Ukas små øyeblikk.

Enda en firedagers arbeidsuke. Sånne uker liker jeg! Den politikeren som innfører det fast har min stemme ved neste valg, garantert! Skulle gjerne startet denne søndagsbloggen med en sånn “Åh, her sitter jeg og er så rolig og avslappet, og bare nyyyyter fridagen!”, men det er løgn! Reinspikka løgn! Skuldrene er himmelhøye, og jeg er så stressa at kroppen dirrer. Starter uka med en tredagers eksamen, og har rett og slett ikke trua på meg selv. Tenk det! 42 og et halvt år, og stressa for en  eksamen. Onsdag ettermiddag, da skal jeg enten trøstespise store mengder ostepop, eller juble, avhengig av hvordan det går, men da er jeg ihvertfall ferdig, og kan senke skuldrene litt. Tror jeg må en tur ut i skogen senere i dag, løpe fra meg litt. Det pleier å roe kroppen.

 

Så da passer det like gjerne å fortelle om et av ukas fineste øyeblikk, som foregikk nettopp der. I skogen.

( June, kollega, venn og treningskompis. Og denne gangen kunne vi veien! )

Tror det var torsdagen. En sånn “litt overalt” dag egentlig. Først jobb, kaffe med ei venninne, busse innover til Lillestrøm, totalt folkekaos! (Et øyeblikk vurderte jeg om jeg faktisk er litt allergisk mot kjøpesentre og store folkemengder…takke meg til bygda! ) øte gubben, kjøre innom kirkegården, sjekke gravene til svigermor og mamma før 17. Mai, møte med damen som står for neste ukes store happening, også til slutt, en tur i skogen, med June og “marsvinet”, helt spontant! Og det var så deilig! Nydelig sol, varmt i været, trivelig selskap. Fant heldigvis veien denne gangen, en helt ukjent sti for meg, selv om jeg har tråkket rundt i den samme skogen i snart 20 år. Vakkert altså, skikkelig! Akkurat passe tempo, akkurat passelig med alvorsprat, og akkurat rikelig mengde latterkuler. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne, skogen er medisin! Absolutt et av ukas fineste øyeblikk!

 

( Tenk at dette vakre tjernet har vært her hele tiden, og at jeg ikke har oppdaget perlen før denne uka! )

Så var det dette møtet på torsdagen, angående neste torsdag. For torsdag til uken skal jeg være konferansier på Sørumsand, for en kundekveld i regi av butikken Fru Z! Og for første gang, kanskje, så gleder jeg meg til noe jeg har sagt litt impulsivt ja til. Nå er jeg jo en sånn personlig pessimist, og har ingen tru på at gleden blir langvarig, for du kan banne på at i det torsdagen kommer vil jeg atter en gang ha svettetokter, nervøs mage og, angrende tendenser, men akkurat nå gleder jeg meg. Gleder meg over et trivelig møte med en sprudlende innehaver av en spennende butikk, gleder meg til en tur til gamlebygda, og gleder meg til å se et kjent ansikt eller to. Uansett, møtet på torsdagen var et fint øyeblikk!

 

Det renner litt inn med tilbud på bloggen om dagen. Spørsmål om jeg kan reklamere for det ene eller det andre. Som jeg har nevnt tidligere var det aldri meningen at denne bloggen skulle brukes til det, og aldri hadde jeg trodd noen skulle anse denne bloggen som en brukanes kanal for den slags heller. Men bare denne uken har det kommet tre tilbud alene, og jeg er i tenkeboksen. Føler at jeg selger sjela mi litt. Et tilbud har jeg takket ja til, rett og slett fordi samarbeidet er superspennende, og fordi jeg heier på kvinnelige norske grundere. Jeg er full av beundring for de som våger, og denne dama satser både så viktig, så riktig, så kreativt, og vågalt at det er en glede å henge seg med på lasset. Jeg gleder meg til å dele mer om akkurat dette prosjektet senere!

 

( Tenk at noen i det hele tatt vurderer å bruke denne slitne ostepopkroppen til reklame…I am not worthy my queen!! )

 

Det andre tilbudet vurderer jeg å takke ja til, rett og slett av rein nysgjerrighet på produktet. Tiden vil vise, spennende er det ihvertfall. Det siste tilbudet lo jeg av. At noen i det hele tatt velger å inngå samarbeid med firmaer så til de grader useriøse at selv Google lo av meg da jeg søkte de opp, er utenfor min fatteevne. Uansett, de to første tilbudene, og særlig samarbeidet med Makeløst, det gleder meg! Et av ukas fine øyeblikk, helt klart! Damer som våger, det digger jeg!

 

Den dagen jeg brukte olajakken min for første gang siden sensommeren i fjor, og fant en 50-lapp i jakkelomma!!! Lykke! Etter en sparsommelig vinter og vår med utlegg til førekort, konfirmasjon og den feiteste bunken regninger i manns minne var det å finne uventede penger, selv en sånn liten sum, en fantastisk fint øyeblikk. Store kvinner, små gleder…bare fiksa litt på det ellers så kjente ordtaket der altså! Og hva gjorde jeg med pengene? Svidde dem av i kantina så klart! For det kunne ikke skjedd på et bedre tidspunkt. For hjemme på benken hadde jeg lagt igjen både matpakka og lommeboka, og sånn flaks i uflaksen er ikke hverdagskost for denne personlige pessimisten. Så mens jeg gikk der gjennom korridorene på skolen, med en ferdigsmurt baguette i hånden, og smuler i munnviken, tenkte jeg at dette…dette var et fint øyeblikk!

 

( Så lykkelig over lunsjen at jeg ikke klarte å holde kameraet rolig lenge nok til å få tatt et tydelig bilde engang… MAT lissom! )

 

Sove lenge på 17 mai! Det var et fint øyeblikk. Ingen unger som skulle tidlig opp, eller som trengte hjelp til å få på finstasen. Ingen som gnålte etter pølser eller store mengder is. Bare sove lenge, spise en god frokost, rusle litt rundt blant bygdefolket, rusle hjem igjen, sovne litt i solen, og spise enda litt til. En aldeles nydelig, rolig 17.Mai. Det var et fint øyeblikk! Å være tenåringsmamma, det er egentlig helt ok!

( Store unger = avslappende 17. Mai! )

 

Den ettermiddagen svetten rant oppover ryggraden og jeg bannet som en nordlandsk bryggesjauer fordi den fordømte trehjuls landssvikeren av en møkka-gressklipper ikke ville starte. Du vet det er ille når selv katta skyr deg som pesten, gjemmer seg under verandaen, og du selv blir overrasket over hvor mange banneord du egentlig kan. ( Mamma må ha vridd seg i graven akkurat da! )Tror kanskje jeg fant opp noen nye også! Sint som bare ei middelaldrende kjerring kan bli forbannet jeg verden, gressklippervraket og ugresset som vokste seg lenger enn Leif Juster over hele hagen! Men så satt jeg meg ned på plattingen, pustet inn og ut nok ganger til å unngå frivillig høyt blodtrykk, telte til ti, og så kom katta smygende frem igjen, la seg i fanget mitt, og malte høyere en den fordømte gressklippermotoren noen gang har gjort! Også var livet plutselig fint igjen. I akkurat det øyeblikket. For sola varmet i ansiktet, pusen malte, og når jeg la godvilja til var selv ugresset ganske vakkert. Hvorfor bli sint over ting man ikke får gjort noe med lissom. For ugresset går ingen steder…faktisk står det der enda. Klipperen er i garasjen, måsagubben får snart nok fiksa den skiten, og jeg når jeg fikk roet overgangsalder-hjernen noen hakk, ja så fikk jeg faktisk et ganske fint øyeblikk ut av det hele!

 

( Baghera og ugresset. Fint øyeblikk, egentlig! )

 

( Solvarme poter fulle av pollen. Liten lodden lykke! )

Og vår, det byr på det ene fine øyeblikket etter det andre. Solvarme poter fulle av pollen, fine å kose med! Se mauerne som forsyner seg grådig av kokos-smulene som falt av skolebollen min, også maueren full av pollen. Ganske fint øyeblikk det også!

 

 

Knoppene på trærne, og blomstene som er i ferd med å springe ut. Se det blomstre litt mer, for hver dag som går. Fine øyeblikk. Kald Pepsi Max med lime, nydelig og vanedannende. Eleven som spurte om jeg ville ha en klem, også gav meg en uten å samtidig feste en “spark meg ” lapp på ryggen min. Fint øyeblikk. Gliset til  minste poden som kjøpte mopeden til broren sin for slikk og ingenting. Gliset til broren som synes slikk og ingenting var en helt grei pengesum. Fint øyeblikk.

 

( Når det våres litt mer, for hver dag som går. )

Og slik gikk uka, firedagers uka. Svette og banning, stress og indre ro, glemte matpakker, og gjenfunnet 50-lapp, barbent lykke og uønsket ugress, sol og regn. Hverdagen på sitt beste, full av de små fine øyeblikkene.

Håper din uke har bydd på en liten drøss med små gleder, og at uka som kommer vil by på enda flere. Vi blogges!

 

3 kommentarer
    1. LYKKE TIL MED EKSAMEN😊
      Mager trøst, er i samme båt, digger å “tømme hue” utr i skogen, bare litt eldre🙄 51 1/2, holder på med semesteroppgave og kan ikke noen ting. Litt følelsen av å ha holdt på med eksamen siden januar, og det har jeg jo😟 Heldigvis snart ferdig.

      Takker for en morsom og inspirere blogg🌻

      1. Da ønsker jeg deg masse lykke til. Ferdig med skrivedelen her i dag, og er helt pumpa. For gammel til slikt altså 😉 Onsdag kveld, da blir det hodelufting i skogen igjen, garantert!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg