God morgen, god søndag, god frokost, og gratulerer med enda et OL gull! Her er det hæla i taket dag, helt utenfor komfortsonen. Det var tomt for brunost, så på knekkebrødene ligger et tjukt lag med makrell i tomat. Har blitt helt rebell, si!!! Det er forøvrig den eneste søndagsrutinen som er brutt da, den brunost greia. Alt annet er ved det samme gamle. Jeg sitter djupt i sofakroken, pakket inn den gule sommerdyna fra det glade 70 tallet, ikledd pysj og ulltøfler. Og ja, det knitrer i peisen også.  Typisk søndagsmorgen i måsahuset, fint morgenøyeblikk. Man skal ikke kimse av rutiner.

I morgen starter vinterferien, svært etterlengtet denne gangen. For selv om man er glad i både jobben og arbeidsplassen, blir skrotten sliten unntakstilstanden som i teorien egentlig ikke er unntakstilstand lenger. Trafikklysmodellen er borte, alle eleven er på skolen. Flott det, men sykefraværet er jo høyt både blant elever og ansatte, og dagene går med til å tenke alternativt. For et ihugga vanedyr er det i perioder krevende, så ja, en uke hjemme nå kjennes godt. Planene er slett i mange eller store. De innebærer å sove lengre enn 05.30, spise frokost, gå litt turer, lese masse, og jeg skal sy litt, tegne litt, og lage noen kort.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Snakker om fint øyeblikk. For første gang på flere år har jeg bestilt meg bittelitt nytt til kort-hobbyen. Bare noen mønsterark, og litt annet smått stæsj, men for en glede. Å få hentemelding på mobilen rett før arbeidsdagen er over, hente pakke på posten på vei hjem, for så å pakke ut en eske med masse herlige godsaker når man kommer hjem. Glede! Litt sånn julaften og bursdag på en gang. Lageret med papirer og annet dill begynner å bli deprimerende snaut, så litt påfyll i hobbyskapet er rett og slett strålende. Herlig øyeblikk.

Så var det den dagen sola tittet frem, etter det som kjentes ut som evigheter. N var det vel strengt tatt ikke det, men det kjentes liksom sånn ut der og da. Satt på kontoret da hele rommet plutselig ble lyst, og da jeg kikket ut badet skolegården i sollys. Så da ble det pause i fra Teams, og ut i skolegården for å bare rusle en bitteliten runde før neste økt. Rakk akkurat å kjenne sola varme før jeg måtte inn igjen, men det gikk helt fint å nyte sola fra vinduet også. Fint øyeblikk.

Oooooh, dette må bare med i ukas små øyeblikk. Den dagen jeg kom tilbake på kontoret etter midttimen, og Synnøve hadde satt en matboks med to stykker suksessterte på plassen min. Rein lykke! Jeg tror ikke det finnes en bedre kake i hele verden, og de aller beste er de du ikke har bakt selv, men får servert. Fordi jeg allerede hadde vært bedt på lunsj med elever og var proppfull av hjemmelaget pizza og gulrotkake, måtte suksessterten vente til jeg kom hjem, derfor ble det kakekalas etter middagen. To kaker på en dag…det er nesten fem om dagen det! Nydelig øyeblikk. Jeg har ikke bilde av noen av kakene,,,rakk ikke det. Sier litt om hvor gode de var, og hvor lite viljestyrke denne skrotten har.

Treningsøktene før jobb med «coach» og kollega Martin. Foreløpig ler jeg nok mer enn jeg trener, men svett blir jeg i det minste. Og støl, i mer enn bare lattermusklene, så noe har det jo for seg. Har fått min aller første idrettsskade også, en slags strekk et eller annet sted i nærheten av navlen. Gjør vondt nr jeg tar situps, så Martin sa jeg skulle unngå det et par uker. Nå har jeg litt lyst på en tilsvarende idrettsskade i alle andre kroppsdeler også, men det spørs om ikke coachen gjennomskuer meg da. Fikk i hvert fall lite sympati under oppvarminga da elipsemaskinen plutselig skrudde seg av og jeg stupte fremover og litt lite elegant kjørte begge fortenna ned i start-knappen…. Trening er ikke alltid bra for helsa…en teori jeg tviholder på!

Når man er oppe før fugger`n fiser fordi man ikke får sove kan man like gjerne gå tidlig på jobb. Den morgenen verden enda var helt mørk og knusende stille mens jeg ruslet hjemmefra var så fin. Skrudde ikke på den faste musikken i øret engang, bare fordi det var så fint å høre knitringen av nysnøen under skoa. Ikke et eneste spor på veien, bortsett fra de jeg la bak meg. Skolegården var tom og stille, og det var mørkt i alle vinduer. Sånne morgenstunder er gode for en selvutnevnt introvert! Fint øyeblikk.

Popcorn og film, en helt vanlig hverdagskveld. Vi satt som to slakt i hver vår sofa, måsagubben og jeg. Haugen med klær som skulle brettes på badet var høy som et fjell, stabelen med oppvask som skulle inn i oppvaskmaskinen like så, og støvdotter på størrelse med tvangsforet marsvin fløy over stuegulvet som sprengkåte kaniner…Vi hadde mer enn nok å gjøre, for å si det sånn. Men så var rumpene blytunge, og viljestyrken på ferie, så vi sendte hverandre et skrått sideblikk, og leste hverandres tanker. Da det smalt fra gubben at “Jeg popper popcorn hvis du velger film!”, ble alle tanker om husarbeid borte raskere enn Houdini, også ble det sofakveld istedet. Husarbeidet gikk jo ingen steder likevel. Fin kveld, fint øyeblikk!

Fredagen forsvant i en slags tåke av hjerteflimmer og søvn. En slitsom natt med løpende hjerte, heldigvis skjer det ikke like ofte lenger. Men fredagen gikk med til hvile. Derfor var det skikkelig digg å kjenne på energi lørdag morgen. Å sove lenge, slik planen var, funket ikke, sikkert fordi jeg hadde sovet nok på fredagen. Så mens sola steg opp over bygda tredde jeg føttene ned i joggeskoa, og satte kursen mot trappene i hoppbakken. Lenge siden sist, skal ikke skryte på meg særlig mange trappeløp det siste halvåret, men engang er bedre enn ingen, og følelsen av å komme hjem til fyr i peisen ala gubben, og nytrukket kaffe ala storepoden var makaløst! Frisk luft og møre lårrmuskler tidlig på morgenen, lørdagsgodter med god samvittighet resten av dagen. Herlig øyeblikk.

Og nå er det ferie. Vinterferie. Klokka skal ikke ringe i morgen tidlig, matpakker skal ikke smøres. Det blir baking i dag alikevel da, ikke grovbakst kanskje, men noe godt til kaffen. Hva det blir gjenstår å se. Ønsker deg som titter innom en strålende søndag. Jeg håper uka di var god, og øyeblikkene mange. Vær snill med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.