Hallo søndag, og velkommen skal du være. Jeg hadde to knekkebrød med smør og brunost på asjetten foran meg. Nå har jeg kun to knekkebrød. Bolla virker mistenkelig fornøyd der hun sitter og slikker seg selv på nesa. Det er antydning til smør i pesen på haka hennes…. Hun fotfølger meg, og har gjort det hele uka. Skjønte ikke helt hvorfor hun helst ikke vill ut alene engang, før jeg ruslet rundt på tomta med henne en ettermiddag og fikk se den andre pusen som stadig lusker rundt uthuset. Diger pusegutt med sånn utprega bad-boy holdning… Gatas skrekk. Virker mer keen på bekjentskap med Bolla enn Bolla gjør. Så da har jeg rusla rundt omkring i hagen hver ettermiddag denne uka da, med Bolla på slep, sånn at vi skulle få litt luft begge to. Merkelig greie, men fine øyeblikk. Jepp, jeg har blitt ei sånn gæærn kattedame!

Det er stille i måsahuset enda. En pode og podekjæreste har vært borte i helgen, men kommer hjem senere i dag. Det blir fint, savner de litt allerede. To andre poder sover, og måsagubben sitter den andre sofaen og leser nyheter på nett. Søndagsmorgener er fine. Ro i stua, knitring i peisen, lukten av kaffe, og en oppsummering av ukas fine, små øyeblikk, diktert fra sofakroken, iført pysj og ullsokker…nydelige øyeblikk. Jeg kjenner at jeg prøve å lande litt, uten helt stor suksess. Hodet og kroppen spiller faktisk på lag, det er bare det at de begge er enige om å ikke fungere helt, og det kjennes ut som om jeg er i ferd med å tape kampen. Tankene flyter litt overalt, nakke, skuldre og hodet verker, og har gjort det noen dager. Stille dager, ullsokker, og ro skal gjøre gode både i dag, og de første dagene av påskeuka….

Det har vært antydning til vår ute denne uka. Det kjennes veldig greit. Sol, regn, yr, kjølig, varmt. Hele spekteret av vårvær i en og samme uke. Blomstene jeg handlet forrige fredag står like fint enda. Jeg kjøper meg sjeldent blomster, de pengene trengs liksom til så masse annet, men denne gangen slo jeg på stortromma. Tenkte jeg fortjente det, uten å egentlig ha gjort meg fortjent til det i det hele tatt. Men rosa roser tok liksom med seg følelsen av vår litt inn i stua, og det gjør meg glad. Derfor, blomster i vårens farger på bordet, bare titte bort på dem innimellom, nyte dem litt. Fine øyeblikk. Burde egentlig alltid ha blomster i huset.

To dager med “pålagt” hjemmekontor. Eller egentlig bare anbefalt. Det gikk sånn passe bra. Måtte en liten tur innom kontoret og hente noen lærebøker jeg hadde glemt, men bortsett fra det, hjemmekontor. Undervise på teams, veilede i chat, de nære samtalene på video…rart, litt vanskelig. Jeg er så glad i den helt nære kontakten med ungdommene, og jobber absolutt aller best da, men hjemmekontor har noen fordeler altså. I friminuttene rekker man ei klesvask, og litt støvtørking, og lunsjen, selv om den blir spist i selskap kun med meg selv, var heller ikke så verst. Faktisk så grei at jeg spiste lunsj to ganger på en skoledag. Det var jo fine øyeblikk!

Påskeegg fra en kollega siste arbeidsdagen før påske! Et sånt påskeegg som man ikke trengte å vente med til påskeaften, men som man kunne spise helgen før. Fint øyeblikk. Trenger vel ikke utdype det der noe mer eller? Sjokolade er alltid fine øyeblikk!

Bakedag, midt i uka. Enda er fordel med hjemmeskole, og storefri på kjøkkenet. Var så lei brødskiver, lei knekkebrød, og lei havregrøt. Hadde en liten pose frosne blåbær og bringebær i fryser`n fra sommeren i fjor, og gønna på en en kjapp slump av diverse varer i tørrskapet, og tadaaa…grove muffins med havre, nøtter og bær. Ble så gode, og så mettende, og mange nok til alle matpakkene dagen etterpå også. Det er noe helt spesielt med den følelsen når lukten av god bakst suser rundt i huset, og ekstra fint å kunne bake en formiddag midt i uka. Det hører jo sjeldenhetene til, og derfor var det et av disse fine små øyeblikkene.

Jeg pynter ikke noe særlig til påske, har aldri egentlig gjort det, bortsett fra noen malte egg på bjørkeris da podene var små. Derfor finnes det ikke et lager av påskekyllinger stæsjet vekk i en kasse, slik det finnes mengder av julepynt. Men nå har jeg fått ei høne. Fikk den av Lena forrige uke, og på fredag ble den med meg fra kontoret og hjem. For denne høna må være noe av det kuleste jeg har sett. Mulig det blir ei helårshøne akkurat ette her. Min første påskepynt pynter nå opp på spisebordet, og jeg digger det. Endelig ei littforvirra høne til i måsahuset, føler meg ikke så alene lenger!

Levende lys. Det er noe med alderen tror jeg, for det er disse små øyeblikkene, de helt dagligdagse, nesten ubetydelige, som gir meg mer og mer glede. Jeg elsker at det er lengre lyst om kveldene nå, virkelig, men når mørket først kommer, og det er mulig å tenne lys i stua, da senker roen seg så veldig i hele huset, og særlig i mitt litt overkokte og til tider slitne hode. Levende lys gir meg så mye glede, og det jeg sikkert sparer på å ikke kjøpe meg levende blomster så ofte, det tar jeg igjen i innkjøp av kubbelys. Levende lys, fine øyeblikk!

Et sånt nydelig kort og en liten presang fra to fine kolleger, bare fordi. det gledet så veldig, på en tidlig, litt kald og gufsen torsdagsmorgen. Mer er det ikke å si om den saken, det bare gjorde meg så rørt og så glad. Nydelig øyeblikk.

Og slik har uka gått. En stille og rolig pandemihelg uten store utskeielser har avrundet en helt vanlig pandemiuke uten spektakulære hendelser. Likevel har de små øyeblikkene stått i kø. De gjør som regel det. Noen bare dukker opp, andre lager man selv, det handler bare om å stoppe opp litt, trekke pusten, og ta seg tid til å nyte dem.

En lang chat med Annie, en god venn i Florida. Gode samtaler og litt problemløsning med raus kollega, smil og latter fra ferieklare ungdommer ungdommer på skolen. Sol på nesa og regn i nakken. Sprette rundt i de nye joggeskoene, helt på randen av en spontan jogg, selv om jeg enda ikke helt har gott etter for fristelsen til å løpe. Fyr i peisen, og kaffe i solveggen, musikk på full guffe mens jeg svingte moppen rundt på parketten fredag ettermiddag. Egentlig flyttet jeg bare støvet litt rundt… Nyvasket sengetøy som har hengt til tørk på snora ute, lukten av bål i klærne etter en spontan grillmiddag en kveld i skogen, og en katt som strekker seg ut i fanget og maler etter en lang dag med latskap på katters vis. Hverdagsøyeblikkene!

Måtte søndagen bli fin for alle og enhver, også håper jeg du får nyte den kommende påskeuka. Vi blogges.