Det var tidlig i sommerferien at jeg satt i bare badetøyet i skyggen på terrassen og skrollet nedover instagram. (bombe!!) Midt mellom bilder fra venner og kjente popper det opp en slikt reklameinnlegg, som det jo titt og ofte gjør. Vanligvis skroller jeg glatt forbi, for reklame på sosiale medier er irriterende… Men denne gangen gjorde jeg ikke det, for den genseren på bildet liksom bare ropte til meg!
Egentlig hånet den meg…Litt sånn typ “Hahahaha, du kan ikke strikke på tørre møkka, så la oss vise deg denne fine genseren du kommer til å elske men som du aldri vil få!!!”
Det er så typisk. Når du ser bilde av et plagg du bare elsker ved første blikk, også er det ikke en genser man bare kan bestille og betale…neida! For den er en del av en sånn strikkepakke med garn og mønster, dermed uoppnåelig for oss som ikke kan strikke annet enn et skjerf til Barbie-dukken. (Og Barbie-dukken min nektet å bruke det skjerfet…utakknemmelige blonde bimbo!!!!)
Likevel tok jeg bilde av den. Så på den flere dager på rad. Pippi-genser tenkte jeg. Full av glade farger i herlig virr-var mønster. Den var liksom bare SÅ meg! Ja, for en genser kan være det tenk!!!
Så postet jeg bilde av den i storyen på instagram, bare som en del av en story egentlig, også, før jeg rekker klø ferdig på et myggstikk under storetåa tikker den inn en melding fra Mary Anne på innboksen.
“Jeg kan godt strikke den for deg!”
Litt satt ut av den rause tilbudet takket jeg først høflig nei, for det var aldri det som var meningen, dessuten er mine vitale mål så langt fra alle andres. Jeg er født ekstremt kort fra navlen og ned til trusekanten, har brede skuldre, litt som en kar lissom, og armene er av type “bananplukker”, og hadde gjort seg bedre på en orangutang. Standardmål har aldri passet på denne dama! Men Mary Anne lovet at strikking er en hobby, og at hun mer enn gjerne tok fatt på denne som neste prosjekt, eller utfordring da, som jeg helst kaller det! Og plutselig var garn bestilt, og vitale kroppsmål sendt.
Utover sommeren har jeg fått små oppdateringer. Glimt av en arm, en vrangbord, en del av et mønster, og nå siste uka, tråder som skulle festes. Sånn ca 3000 tråder, røfflig regna! For en jobb!!! Jeg er stum av beundring. Alle dere strikkere der ute!!! Wow! sier jeg bare, og bøyer meg i støvet.
I dag kom den i posten. Genseren min. Og helt objektivt sett selvsagt, må jeg bare si at det er den fineste genseren i hele verden!!!! Jeg elsker ALT ved den!!! Fargene, mønsteret, lengden på ermene (spesialstrikket for en apekatt som meg!). For ikke å snakke om at navnet mitt står stemplet over rumpa!!!! “Genialt!” sa gubben! “Da blir du alltid sent hjem om du går deg bort!”
Nå sitter jeg her i shorts og ber til værgudene om kjølige høstdager, for jeg VIL BRUKE DEN NYE GENSEREN MIN!!! Jeg elsker den. Hver millimeter, hver eneste maske!
Tusen, tusen takk Mary Anne!!! Du er og blir ei dronning!!!
Den var lekker den!
Heia Mary Anne!
Enig! Digger den <3
Hver maske er strikket i takknemlighet til alle fine innlegg du har på bloggen
Om du elsker genseren, så elsker jeg dine blogginnlegg
Nyt den, bruk den og jeg liker at «mønsterfeilen» bak falt i smak
Du var smashing i genseren
Takk for oppdraget
klem
Elsker den. Sitter med gjennomtrekk i stua bare for å kunne ha den på
Fy fela for en knallfin genser
å så fint den passet til deg
Dette kan du Mary Anne. Knallbra
Heldig er du som kan å strikke
Snakk om å treffe blink. Er så innmari fornøyd
Den var grisefin, og helt deg, fargerik og fin
Tusen takk <3
Den står det jo Janne på, tenkte jeg når jeg begynte å lese innlegget. Det var bare så deg! Jaggu så fikk jeg rett, bokstavelig talt
Den var bare så griselekker 
Så flott gjort av Mary Anne
Den kommer du til å få mange komplimenter for, når du har den på
klem
Enig. Falt så pladask for denne når jeg først så mønsteret, og jeg ELSKER den <3