Jeg er på dag tre av dette hipster-hippe prosjektet mitt. (Egentlig dag fem, men jeg glemte det litt i to dager, og nå er jeg på`n igjen.) Etter litt syting og klaging om mangel på energi på ekte kjerring i overgangsalder vis, fikk jeg en pose grønn te av en venninne som er mer alternativ enn Ari Behn, med beskjed om at dette vidundermiddelet ville hjelpe.

Det er mange som har spurt etter forrige bakeinnlegg, og etter diverse utblåsninger på Snapchat, så for de som lurer heter produktet Trollmatcha, og du kan finne det HER. Etter å ha Googlet meg ør og svimmel, mest fordi jeg er skeptisk til sånne “finn ditt indre deg selv og bli bestevenn med jeg”, kan jeg kort oppsummert fortelle at Matcha er grønt pulver, fremstilt av malte te blader, og har de senere årene tatt litt av over store deler av verden. Da ble det plutselig litt mindre skummelt å skulle bruke det i det lille måsahuset også.

For en som er over snittet glad i baking og matlaging var det jo egentlig riktig så spennende med et nytt produkt, og i helgen klinte jeg til med en Trollmatcha og chorizo pizzasnurr-pizza ( si det fort tre ganger etter hverandre uten å svelge tunga da!!!) med cheddar.

 

( Pizzasnurr-pizza. Stønn og dobbeltsukk. Denne var digg! )

Jeg laget en stor gjærdeig av hvetemel (uten sukker), delte den i to, og bakte pizza av de ene halvdelen. Hva den andre halvdelen ble brukt til år du se i morgen. En deig, en middag og en dessert. To innlegg av samme deig. Lukter jo proffblogger (og gjærbakst) lang vei.

 

( Matcha-te fra Trollmatcha. Mitt lille energihentende hipster-hippie prosjekt. )

 

Vil du gasse deg med en gastronomisk pizzaorgasme denne uka anbefaler jeg denne. Gikk ned på høykant her i måsahuset ihvertfall.

 

Grunnoppskriften er som følger:

100 gr smør

7 dl melk

ca 1 kg hvetemel (prøv deg frem, jeg ender som regel opp med litt mer)

1 dl helkorn hvete (kan droppes, men jeg synes det er godt med litt tyggemotstand)

1 pk gjær

La deigen heve til dobbel størrelse, og del i to.

Den ene halvdelen brukes til pizza.

 

Del ferdig hevet deig i to. Min hevet under plast i en time. En halv deig skal holde til en pizza. Om du vil lage en annen pizzavariant eller rundstykker av den andre halvdelen er det supert, om du ønsker et lite dessert-tips til den andre halvdelen kommer i morgen 🙂

 

Dryss 1 ts Trollmatcha på deigen som er kjevlet ut til et rektangel, og gni det utover med hendene til det dekker hele deigen.

 

 

Fordel ønskelig mengde pizzasaus eller ketchup over deigen.

 

Kjør på med ønsket fyll. Vi brukte guttas favoritter denne gangen. Chorizo, gulost og cheddar. En innertier, alltid.

 

Rull deigen sammen på langs, og del opp i like store emner. Mine er ca 2 cm tykke.

 

Legg bakepapir i bunnen av en rund form, min er 26 cm i diameter. Det funker selvsagt med alle størrelser. Smør bakepapiret og kanten rundt hele formen.

 

Fordel snurrene i formen, og la de etterheve under plast eller kjøkkenhåndkle i ca 40 minutter, på et lunt sted.

 

 

Stekes midt i ovnen på ca 200 grader i 20-25 minutter, avhengig av hvilken ovn du har. Min stod i 25 minutter.

 

Avkjøles uten form, gjerne på rist, og server. God rykende fersk, men også super matpakkemat!

 

Smaker aldeles nydelig med en liten salat eller med rømmedressing. Her i huset rakk vi knapt å avkjøle den før ulveflokken samlet seg på kjøkkenet, så denne gangen tok vi Pizzaen “bar”! Godt smakte det, okke som!

 

Tadaaa….Pizzasnurr-pizza med Matcha-te og chorizo. Digg, digg og atter digg!

Hipster-hippie status etter dag 5 på grønn te: Ingen stor forandring, har dog heller ikke gjort noe påfallende energikrevende i helgen, da stabilt sideleie på en sliten tre-seter fra IKEA ikke kvalifiserer som trening. ( Selv om ingenting riktig nok er mer energitappende enn stabilt sideleie over tid!) Føler fremdeles ingen trang til overdreven bruk av batikkfargede slengbukser, lilla ponchoer eller spontan høytlesning av spirituelle dikt om indre sjelefred og enhjørninger. So far, so good.

Fortsettelse følger!

En nydelig mandag ønskes alle, vi blogges!

 

 

En ting skal være sikkert. Det var godt å komme tilbake på jobb etter en herlig, men lat vinterferieuke. Det er rart med det, hvordan helgen og fridager føles så mye mer velfortjent, og hvordan tiden sammen med flokken i måsahuset nesten virker enda mer verdifull etter travle uker. For uka har vært travel. Ikke sånn heseblesende løpe-til-og-fra travel, men det har vært mye å gjøre, så da vi endelig kunne pakke oss inn i måsahuset uten en eneste plan for helgen på fredag kveld kjentes det ekstra godt.

 

( Når fredagskvelden ser slik ut, da kan man enkelt konkludere med at din tid som party-løve er over! )

 

Nå er frokosten nettopp inntatt. Gutta og måsagubben sitter rundt bordet og har ide-dugnad. Det jobbes med den kommende cross-sesongen, og i år som i fjor jobbes det iherdig med å få endene til å møtes. Det er et puslespill som stadig mangler brikker, for å si det sånn. I år har den mellomste poden satt seg som mål å kjøre NM i etappe-enduro, og han har potensiale til å gjøre det godt. Det står i hvert fall ikke på innsatsvilje og trening, for poden lever og ånder for idretten sin, men kostnadene, det er noe annet. Det er dyrt, pokker så dyrt, og denne uka har han etter diverse runder for å søke spons fått avslag etter avslag. Det tar som sagt litt motet fra en ung pode, men vi får slå hodene sammen og se hva vi kommer opp med. Og mens gutta siter der med litt krummet rygg og litt oppgitte leter etter løsninger ser jeg, midt i håpløsheten deres, et av ukas siste fine små øyeblikk. For mens de og gubben sitter der med hodene i bløtt og ser etter løsninger, ser jeg samhold. En storebror som trekker seg fra treninger for å frigjøre og låne bort sitt eget sikkerhetsutstyr. En lillebror som låner bort egen sykkel slik at den mellomste skal ha en reservesykkel klar dersom uhellene skulle være ute under løp, en pappa som skrur inn i de sene nattetimer for at ting skal være i orden. En gjeng som sammen ser etter løsninger i stedet for å la seg knekke av utfordringer og avslag. Og det er et fint øyeblikk det! Et sånt øyeblikk man aldri skal ta for gitt, men bare lære seg å sette pris på.

 

( Fineste gutteflokken, konkurrenter og bestevenner, akkurat slik det skal være. )

 

Det har i grunn vært mange slike øyeblikk den siste uka, og jeg kjenner at det gjør noe med meg. Ideboka mi, den som alltid ligger i vinduskarmen er full av små skisser. Jeg har en skrivekløe jeg aldri klarer å komme til bukt med føler jeg, og hadde jeg ikke hatt jobb og unger kunne jeg sikkert ha plantet meg foran tastaturet og slått rot der en uke eller to fremover. Om det hadde blitt spennende for andre enn meg å lese er jo slett ikke sikkert, men bloggen er jo først og fremt mitt lille fristed. Det skulle jo i utgangspunktet ikke bety noe hvem andre som leste, og hvorfor, men jeg tar meg stadig i å tenke på hvorfor helt ukjente mennesker klikker seg inn på nettopp denne lille bloggen, og hva de egentlig ønsker å lese. Har du svar på det vil jeg forresten gjerne vite det 🙂

 

( Når solen enda ikke har gått ned når man er ferdig på jobb, og skogen byr på iskalde, men herlige hverdagsøyeblikk. )

 

Folk har klaget på sprengkulda hele uka. Jeg tør ikke annet enn å nikke på hodet til dobbelthakene rister, men i  mitt stille sinn nyter jeg siste rest av vinteren. Tirsdag kledde jeg meg i ull fra innerst til ytterst og ruslet en diger omveg gjennom skogen på vei hjem etter jobb. Det er noe helt magisk med skogen i vinterkulda. Når frosten biter i kinnene, men resten av kroppen er varm og bare sånn godt sliten. Da er det godt å stoppe opp, se opp på trærne som knitrer i den kalde vinden, og bare “være”, et lite sekund eller to. Fint øyeblikk. Ekstra godt å komme hjem til flanellspysj, tykke sokker og varm peis. En pus i fanget mens det knitrer i vedovnen, og middagen putrer i gryta på kjøkkenet. Det er et herlig hverdagsøyeblikk det, midt på kaldeste vinteren.

 

( Når man ikke ser hva som er foran og bak på dyret, men hører at han maler, så du er ganske sikker på at det er katta, og ikke en loball fra filteret i tørketrommelen.)

 

Utfordringene på jobb har stått for mange fine øyeblikk. Kontrastene er så store i løpet av en uke, spesielt på videregående, når man er så heldig å få være med på nesten alle de ulike linjene. Jeg har tatt meg tid til å kjenne litt på det denne uka, gleden over kontrastene. Fra dikt og novelleanalyse, til engelsk innlevering og førstehjelp, for så å avslutte med fotoprosjekt av frosne såpebobler. Heldig er jeg, som får ta del i alt. Hverdagsmagi på jobben, det er ikke alle forunt. Mange fine øyeblikk.

 

( Når frosne såpebobler er et avbrekk fra novelleanalyse og engelsk fordypning, da har man havnet på rett hylle! )

 

Jeg har ledd til mageknipen har kommet og tårene trillet av en pode og hans sans for dårlige vitser- Jeg har gledet meg over nystekte sjokolademuffins fra en pode som helt spontant bakte før jeg kom hjem fra jobb, og jeg har kjent på stoltheten over en gutt som mestrer ting som før har vært vanskelig, og jeg har sklidd på isen UTEN å slå halebenet! Alle fine øyeblikk.

Jeg har tuslet rundt i matbutikken i Sverige med en mann som HATER å handle, men likevel lar seg lokke til en harryhandel om belønningen er en vanilje milkshake på Mc.Donalds. Vi, som sjelden er alene uten gutteflokken, kunne nyte en times biltur hver vei, til og fra Harryhandel, i strålende vintervær. Så fint det er, å kjøre rundt midt ute i ingenmannsland, med bagasjen full av billige bakevarer,  og Pepsi Max på boks, og snakke om alt og ingenting. Et fint hverdagsøyeblikk.

 

( Midt mellom Sverige og Måsan, bare han og jeg. Fint det. )

 

Det toppet seg da måsagubben, som kanskje er Aurskog-Hølands minst romantiske mann, i all hemmelighet hadde plukket med seg to poser polkagriser som han serverte fruen sent fredags kveld. Altså, her snakker vi magiske øyeblikk for en polkagris-elsker! Var nesten så jeg bare sklei av sofaen, kasta ulltrøya og hoppa på gubben som en kjøleskapsmagnet mot et flunkende nytt kjøleskap! Full tenning! Hverdagsmagi!

 

( OOOO-store lykke!!!! )

 

Jeg har kost meg med baking av det som så langt ble årets beste pizza (oppskrift kommer ila neste uke for de som er interessert), og jeg har så smått begynt å tenke på påskedekorasjoner. Jeg har skravlet med gode venner, drukket kaffe med en tidligere elev og fått glede meg over andres fremgang. Det kjennes godt. Hverdagsøyeblikk verdt å huske.

 

( Fiiii-flate! Pizzasnurr-pizza. DEN var digg den!!! )

 

Nå skal jeg sette meg ned sammen med gutteflokken min og se om vi sammen kan finne litt løsninger på diverse sportslige utfordringer for kommende sesong. Fem hoder tenker bedre enn fire….hvis ikke det femte hodet plutselig får noen sånne akutte gjærdeig-ideer i hodet da, og lar seg forvirre av kanel, sukker og de polkagrisene som hun har gjemt unna øverst i skapet, bak den pakka med fullkornsmakaroni. Det har skjedd før nemlig. 

Ønsker alle som titter innom en nydelig vintersøndag, enten du er lei kulda eller ikke. Håper uken var full av fine øyeblikk, og at den neste blir proppet av hverdagsmagi. Det fortjener du.

Vi blogges.

Jeg er litt skeptisk til alle enkelte nye ting. Av og til skulle jeg ønske jeg hadde et litt mer åpent sinn, at jeg turte å prøve mer, hoppe bekymringsløst og fordomsfritt ut i ting. Jeg har liten tro på kjappe løsninger, og mer tillit til hardt arbeid over tid. Nå skal det sies at jeg ikke alltid lever som jeg “preker”, for hardt arbeid over tid krever også tålmodighet og innsatsvilje, og jeg er uheldigvis født med det noe ukjente, men ikke så sjeldne, “snevert tålmodighets-syndrom”! Dette resulterer blant annet i flere korte og særdeles mislykkede slankekurer, og et heller amputert og noe anstrengt forhold til støttemedlemsskapet på treningssenteret.

Jeg har en lei tendens til å himle litt med øya og riste litt på hodet når sånne hipster-hippier med lilla poncho og batikkfarget slengbukse, de som møter seg selv i døren og slipper seg inn, de som går på “ut-av-kroppen-reise-kurs” uten returbillett, messer om helsekost og flokete auraer.

Derfor slo jeg det egentlig fra meg da ei venninne sa jeg burde teste grønn te, etter at hun hadde lest bloggen forrige søndag, og fått med seg at jeg følte meg litt slapp, og tidvis tom for energi. For mens denne dama er sånn som drikker kaffe med spøkelser og snakker dyrespråk, er jeg dritredd for “Åndenes makt”, og forstår knapt at katta må ut og tisse før den nesten har klort seg desperat gjennom utgangsdøra med blødende klør og sprengt blære.

 

 

Men da hun plutselig dukket opp på døra til denne skeptikeren med ei pakke grønn pulver-te kunne jeg jo ikke si nei, og da jeg skjønte at dette ikke var sånn vanlig grønn te man skal drikke rundt leirbålet, iført sjal med frynser fra panna og ned til knærne, mens man synger sanger om indre sjelefred og enhjørninger, fikk faktisk skeptikeren Nordvang blod på tann.

For denne teen (selv om den også kan drikkes) brukes hovedsakelig i matlaging, og da var jeg solgt. Jeg er jo over middels glad i både kokkelering og baking, og elsker å teste ut nye oppskrifter.Den smaker ikke stort annet enn ettersmaken av vanlig te, men er stappet av antioksidanter, og skal som sagt gi rikelig med energi.

 

( Matcha pulver. Sjekk den grønnfargen a! Kjempestilig, og herlig delikat. Nå blir det kokkelering på Måsan! )

 

Jeg har Googlet  oppskrifter, og anbefalinger, og innhold i det vide og det brede, og for en gangs skyld har jeg bestemt at skal jeg teste noe over tid. (Altså lenger enn 7 og en halv time, som for øvrig var varigheten på siste slankekur. ) Om det blir resultater får tiden vise, og jeg har vel kanskje ikke trua på at jeg i slutten av måneden løper halvmaraton mens jeg balanserer en kopp Matcha te i den ene hånden og strikketøy i den andre, men pokker heller. Jeg finner frem min indre hipster-hippie og slår et slag for det alternative.

I dag har jeg bakt vikingbrød i stekepanna, proppet av Matcha, og jeg har spist de med hjemme-mekket krydret Matcha smøreost med sitronpepper, paprika og lime. Det smakte aldeles nydelig. Brødene holder seg lenge, er gode til alle måltider, også som et brødalternativ ved siden av middagen, for eksempel suppe, gryterett eller lassagne, og de er kallgode i matpakken, eller som turmat.

 

 

Om du vil teste Vikingbrød er oppskriften som følger:

4 dl hvetemel

2 dl grovbakst

1 dl helkorn hvete

1 ts Matchapulver

3 dl vann.

Eltes sammen til en fast deig.

 

( Ingrediensene. Enklere blir det ikke, rene råvarer. )

 

( Korn fra gamlelandet, og litt pulviriserte teblader fra Japan. Nå blir det vikingbrød…med japansk vri! )

 

( Deigen, kort eltetid, herlig farge! )

 

 

( Kjevle ut små 2-3 mm tykke sirkler på ca 10-15 cm i diameter, avhengig av hvor store brød du ønsker.)

 

( Stekes i panne eller på takke på lav varme til de får små gylne bobler og en litt hard stekeskorpe på hver side. )

 

( Etterstekes/tørkes på rist i ovnen i ca 30 minutter. 100 grader, varmluft. Avkjøl i ovnen med døren oppe etter at varmen er skrudd av. )

Veldig tynne brød blir harde, slik som flatbrød. De litt tykkere blir stive, men litt mykere inni. Begge deler er riktig, og like godt. Oppbevares i tett boks i romtemperatur, eller pakket inn i et kjøkkenhåndkle.

 

Smøreosten lages av en pakke Philadelfia nøytral, en ts sitronpepper, en halv finskåret rød paprika, saften fra en kvart lime, og en ts Matcha.

 

 

Tadaaa. Vikingbrød med japansk energi-te på menyen i mange dager fremover.

 

So far, so good.

Dag en som alternativ wannabe hipster-hippie. Stappet av korn og grønn te.

Status: Kjenner ingen forandring hva energi angår, men er god og mett, og har fremdeles ikke funnet frem verken lilla poncho, sjal med frynser, eller utviklet en trang til å ri på enhjørninger eller gre flokete aurarer på tilfeldig forbipasserende mennesker.

Fortsettelse, og flere Matcha-oppskrifter følger.

Vi blogges-