Nytraktet kaffe, lukten av røkelse, og blogg. Søndag, og oppsummering av ukas små øyeblikk. Begynner nesten å bli en vane det her nå, en sånn ukesoppsummering hver søndag. Litt vanskeligere akkurat nå i Desember kjenner jeg. Mest fordi jeg jo titter innom bloggen hver dag, oppdaterer med noen setninger og et par bilder, og de fleste av ukas små øyeblikk havner jo på bloggen nesten umiddelbart etter at de hender. Da blir de jo få øyeblikk igjen å oppsummere på en søndag morgen. Det er helt greit, jeg har masse annet jeg vil gjøre i dag enn å sitte her og hamre løs på tastaturet.  Jeg har bestemt meg for å lage litt julepynt i formiddag, fikk en tanke i hodet fredag kveld, skisset og drodlet  litt i notatblokka i går, og har noen ideer for et par girlandere jeg kunne tenke meg å lage. Fint å være litt kreativ en søndags formiddag, før vi setter kursen mot gamlebygda med  julemiddag og gavebytting med hele bonusfamilien i regi av pappa og fruen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Uka har vært full av fine små øyeblikk. Sammen laget de en fin adventsuke, og nå sitter jeg egentlig bare her og gleder meg til innspurten før julaften. Foten er på bedringens vei. Endelig. Sakte men sikkert forsvinner hevelsen, og jeg har så smått begynt å bevege meg sakte rundt. En skikkelig opptur var en tur ute blant folk, i frisk vinterluft. Endelig se litt kjente ansikter, få noen nye impulser, istedet for å hinke rundt i stua, alene. En kopp kaffe i butikken til Mona, og jeg fikk handlet inn de aller siste julegavene til gutta. Herlig å være helt ferdig.

( Når det ser ut som du har slakta katta og tredd den på hue, men egentlig bare er livredd for å fryse på øra! )

Hver eneste morgen står jeg opp, trer føttene ned i gubbens tøfler, tusler bort til kalenderen, og åpner dagens gave. Det er vanskelig å beskrive hvor mye denne kalenderen betyr for meg.  Jeg vet jeg gjentar meg selv her, men gurimalla så gøy det er med egen pakkekalender, og gavene er så innmari fine. Midt i blinken faktisk. Enten lukter de godt, eller så smaker de godt, eller så er de nyttige, eller som i går, rett og slett bare kjempefine! Heldig er jeg, rett og slett.

( Små gleder, hver eneste dag! )

Den dagen jeg fikk julekort og pakke i posten av Beate.  Herlighet så rørt jeg ble. To fine snøkuler, sånne gammeldagse, fine. To små gleder! Nå står de på hylla i vinduet til pryd og glede sammen med de andre, og endelig begynner det å likne en samling! Målet er å kjøpe meg en selv  år også. Tenkte det ville være en fin ting, spare på slike snøkuler. Fint øyeblikk. Tusen takk, Beate!

( Julestemning i vinduet. )

Skolen min har verdens triveligste vaktmester. En sånn raus og blid fyr som alltid løfter armen og vinker. Snart pensjonist, og det er litt trist egentlig! På fredag ringte han på døra her hjemme, og på trappa, i sprengkulda stod han og smilte med en blomst i hånda. Vi vekslet ikke mer enn noen korte setninger, litt sånn ” Hvordan står det til?”, og “God jul!” Det varte ikke lenge. Han hutret tilbake til bilen som stod og gikk, jeg tok med meg blomsten fra snille kolleger inn i varmen. Men det var fint. Utrolig hva et blidt ansikt kan gjøre med dagen din!

( Juleblomst på døra fra verdens beste vaktmester. Slå den a!!! )

Kvelden vi pyntet juletreet. Åh, det må ha vært et av ukas aller fineste øyeblikk. Det er noe spesielt fint med å hente frem esken full av gode minner, for så å henge dem på treet. Lukten av gran som sprer seg i stua, lillebror som fikk æren av å sette stjerna i toppen, katta som går inn i akutt jaktmodus hver gang de blankeste julekulene blinker fristene ytterst på grenene.  Slenge seg ned på sofaen når treet er ferdig, beundre det fra avstand. Fint, fint og atter fint!

Den kvelden søvnen liksom aldri kom. Ville normalt ha vridd meg i sengen, irritert meg, men ikke denne gangen. Jeg skulle jo uansett ikke på jobb dagen etter, så jeg stod like gjerne opp. Så en klissete juleromantisk film på TV, og hoppet i seng da øynene begynte å gli igjen. All verdens tid dagen etter til å hvile ut mens guttene var på skolen.

Så ble gutta syke, på tur, og tilogmed det var fint. Ikke for gutta selvsagt, men for mora som har lenget etter litt alene tid med hver og en av de. Så fikk jeg stulle og stelle litt rundt disse ungdommene denne uka. Servere varm te, bake boller, stryke på ryggen. Ligge sånn på hver vår sofa midt på dagen, snakke sammen. Fine øyeblikk, kjærkomne øyeblikk. De blir så store, og tiden med dem kjennes noen ganger så knapp. Her er det bare for a mor å suge til seg alle de øyeblikkene hun får, så får det så være om det er i forbindelse med tette neser og såre halser. Jeg tar det jeg kan få!

Ukas spontane jubel kom den kvelden jeg fant ut at bakedronning nr 1 følger meg på instagram. Herlighet! Da dævva jeg nesten, og så fikk jeg brått et realt magasjau og prestasjonsangst, og fant ut at nå er det slutt på å legge ut egne bakebilder. Men sånn seriøst, er du på instagram, men ikke allerede følger Elin, så bør du endre på det! Flotte oppskrifter, hyggelig ansikt, fast fredagspolka på stories, og vanvittig fristende bilder av nydelig bakverk. Verdt å følge. Lurer veldig på om jeg bør sende henne et julekort, nå som vi er bestevenner  og greier. Hun har blogg også, seriøs bakeblogg, og den finner du HER. 

( Og jeg bare : “Wrææææææl!” )

Pepperkakebaking med podene. Alltid fint, et sikkert tegn på jul. Julemusikk på radioen, mel på benken, og lattermilde poder som liksom ikke får skikkelig julestemning før minst en av dem har laget et realt sett brøster på en pepperkakedame.

Og alt dette, ispedd en god del lodne pusekatter, en solid dose kaffekopper, smultringkoking, julekort, varme bad og rolige kvelder, utgjør altså ukas små øyeblikk. Kort oppsummert.

Og da er det på tide å logge av, finne frem papir og lim, og lage det som kanskje blir en del av borddekkingen på julekvelden. Håper din adventssøndag blir fin, og at uka har bydd på drøssevis av små, verdifulle øyeblikk. Vi blogges.