Sitter her med en følelse av å ikke ha strukket til på noen arenaer denne uka, likevel har jeg vært litt over alt, nesten hele tiden. Både fysisk og følelsesmessig egentlig. Møter her og der, både i arbeidstid og på kveldstid. En fot innafor i måsahuset, så ut igjen på et eller annet. Jeg liker ikke sånne uker, liker ikke å ha det travelt. Ikke fordi det å ha mange baller i luften samtidig skremmer meg, men følelsen av å ikke strekke til på alle arenaer, når du først ha valgt å møte opp, den er ikke noe særlig.

Sitte på et foreldremøte når tankene er på jobb enda. Være på jobb når tankene er hos poden som ligger syk hjemme. Ha plassert kroppen under dyna i senga, men hodet er liksom fremdeles på det foreldremøtet.

( Da blir vi her ut fredagen, ikke engang pus vil ut i blåsten. )

Og sånn har uka gått. Ett skritt hit, og ett skritt dit, helt til beina står i hver sin tidssone og skaper en lyskestrekk det står respekt av. Fredagen ble ikke annerledes. Var et sted, skulle vært en annet, endte opp en plass jeg i hvert fall ikke skulle, og tilbragte noen timer jeg ikke hadde til rådighet der, og kommer ikke dit jeg hadde planlagt.

Men så har vi laget oss en sånn gylden stress-regel her i måsahuset. Strekker du ikke til, så strekk ut! Så nå sitter jeg her, drikker Pepsi Max fra et rødvinsglass, og trykker løs på tastaturet. Roer ned kroppen, stekker ut, og lar det stå til. Håret er fremdeles fuktig etter en tur ute i regnet, men kroppen er tørr og varm, godt pakket inn i måsagubbens altfor store hettegenser og joggebukse. Gutta har samlet seg opp i andre etasje, og spiller gitar. Kassegitar i dag, heldigvis. Hodet mitt følte ikke for enda en heavy metal konsert på elgitar og bass…

Huset er ikke vasket for helgen, men jeg har feiet det verste av støvet under teppet. Godt nok. Klesvasken er ikke brettet, men den er i alle fall ren. Godt nok. Middagen var ikke akkurat firestjernes, men vi ble mette. Godt nok. På helgemenyen står det verken fest eller feiring, men vi skal være sammen. Mer enn godt nok.

( Litt brent på toppen, men smaker godt likevel. )

Så nå er vi samlet i stua. Det knitrer i peisen, og det lukter godt av en liten kanelkake på kjøkkenbenken. Ute uler vinden som i følge værmeldingen senere skal bli til storm, og regndråpene slår mot vinduene. I vinduskarmen sitter en pus og titter ut på granskogen, og på tretoppene som svaier i blåsten. En annen pus har krøpet opp i fanget, og slåss med tastaturet mitt om oppmerksomheten. På tide å logge av igjen kanskje. Skru av nettet, lese en bok, tenne levende lys, varme tærne foran peisen, spise litt av baksten, drikke den koppen med te og honning, strekke ut.

( Når man blir sånn crazy cat lady…må jo snart kjøre på med en ormkur til kjerringa og, sånn som jeg kliner med pelsdotten! )

Så strakk jeg kanskje ikke til på alle områder denne uka, men det får være greit. Hadde ikke strukket til om jeg hadde fått muligheten på nytt heller. Noen ganger er det bare sånn, og det er lite du får gjort med ting man ikke kan gjøre noe med. (Herremin, den var dyp! Skulle vært poet eller no jeg! )

Håper du strekker ut denne fredagen! Noen ganger er det vel så viktig som å strekke til.

Ønsker alle som titter innom en nydelig helg! Vi blogges.