Når jeg finner gode sko til disse “deilige” føttene mine, da brukes de til det nesten ikke er mer igjen enn bare skolissene. For jeg har skrevet om det mange ganger før, hvor vanskelig det kan være å finne gode sko til en plattfot kjerring, hvis føtter er operert i fire omganger, og flere skal det bli, når størrelsen er en “nett” liten 42,5, og de er neste like brede som lange. Hallo Donald Duck lissom.. Om bare reklamebransjen hadde fått opp øya hadde jeg vært en sikker inntektskilde som en sånn type “før-pike”! Du vet, “før-bildene” i reklamer for fotsopp, inngrodde tånegler og fotformsåler. Jeg hadde seriøst vært steinrik!

Uansett…for lang tid tilbake fikk jeg tak i et par joggesko i en spenstig oransje- rosa-ish farge. Sånne sko som synes på mils avstand, som ville blendet selv en blind mann med labrador. For første gang i mitt liv hadde jeg joggesko som ikke var sorte eller grå, og som bare oste plattfot arbeidskar og testosteron. Og de har blitt brukt, flittig brukt, alle sesonger, i lang tid. For som sagt, finner jeg noe jeg liker, og ikke minst noe som passer, ja da brukes det ikke bare, det brukes opp.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå synger grom-skoa på siste verset. Nå er de så fulle av hull at du risikerer å bli smitta av fotsopp bare du står ved siden av. Fint med luftige sko altså, men det finnes jo ei grense, og den er egentlig nådd når du jogger gjennom bygda med storetærne på utsiden av skoa. Litt sånn sandal-aktig, åpen tå løsning…greit nok nå på den varmeste tiden, men upraktisk utover høsten, og ikke så rent lite ubehagelig heller.

Så forrige kvelden kom jeg heit og svett, (og like rosa som skoa) etter en liten joggis inn i garasjen, og fortalte gubben at det var på tide å  parkere skoa…

“Du skulle ikke bare vært en snupp, og spandert et par nye joggesko på frua da?” spurte jeg, og dro bh stroppen litt nedover skuldra mens jeg laget trutemunn og blafret med øyevippene.

Men gubben er immun mot all sjarme som ikke spytter grus eller lager motordur, så han bare kastet ikke engang et blikk i min retning før han svarte.

“Har ikke råd. Drevet på løpssykker`n er ødellagt. Koster flesk å kjøpe nytt!”

“Jammen…” svarte jeg, litt mer furtent denne gangen. “Jeg trenger skikkelig nye sko!!!” Får du ikke bare reparert drevet da? Så er de penga spart?”

Og gubben bare: “Kan`ke du bare reparere de skoa da, så sparer vi de penga i stedet!!!??”

“Får ikke reparert et par sko da veit du, ditt naut!”, svarte jeg oppgitt, og anså diskusjonen som tapt idet jeg forlater garasjen, og hører måsagubben humre inne i verkstedet.

Og før dagens første kaffe, på morgenkvisten dagen etter, snubler jeg i et par (i følge gubben ), så godt som nye joggesko…

For han som har fikset alt fra stasjonsvogner til kloakkrør med strips, tyggegummi og gaffatape hadde tatt seg den frihet og “reparere” skoa til a mor, slik at det ikke gikk ut over cross-budsjettet….denne gangen heller…

Vanntette skal de plutselig ha blitt og…oppgradering der altså…nesten GoreTex.

Så får vi se da, Ronny…hvor mange ruller gaffa som må til for å fikse et ekteskap som er i ferd med å revne like mye som joggeskoa 😛

Rik ektemann med bedre humor enn den forrige byttes i et par “vanntette”, godt brukte, joggesko i str 42… og en halv…

Vi jogges blogges.