“Jeg fant, jeg fant!”, sa askeladden, eller i dette tilfellet måsakjerringa, da gubben skulle fyre i peisen. For mens han satt der og rota i asken, for å klargjøre peisen til en ny ladning brennbare stubber, ble jeg sittende og rote entusiastisk i den blå IKEA bagen som var full av gammel plank. Gubben bare kikket skrått på meg og ristet oppgitt på hodet, som han ofte gjør når frua blir akutt kreativ, og så ivrig at lemmene skjelver.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Det har vært en lang og kald vinter, og vedlageret bak uthuset er nå tomt. I frykt for å fryse på labbene har vi nå gått over til reserveløsningen, og gubben har kappet opp diverse gammel plank av ulikt sortiment, og en og annen euro-pall. Samma det vel, det er tørt, brenner godt, og holder familien varm. Ingen grunn til å være fin på det sånn på tampen av vinter`n, ved er ved.

Men så er det ikke så lett å få varmen i kroppen likevel da, når undertegnede har utviklet en slags form for gammal planke-fetisj, og aner konturene av et hobbyprosjekt i hver halvråtne planke som kastes på flammene!

“Nei!!! STOPP!! Ikke brenn den! Eller den! Eller disse!” , og “OOOOOOHH, disse var dødsfine da, de kan sikkert brukes til noe!”

( Når du ser et hobbyprosjekt, der andre ser søppel! Kanskje ikke rart han var skeptisk! )

Så glad er jeg i værbitt treverk at jeg over flere perioder har hatt gamle låvedører og grisetrau hengende på veggene i måsahuset, og gubben som kanskje ikke deler min entusiasme for det han så fint kaller “gammal drit”, har mer enn en gang truet med å innrede denne kåken på egenhånd. Kunne jeg ha ei svær låvedør på veggen, skulle jaggu han ha et gammalt, rustent Opel Ascona panser over sofaen og. Heldigvis ble det med tanken.

Uansett, mens gubben satt og blåste liv i gamle glør ( i peisen altså, ikke metaforisk for å piffe opp ekteskapet vårt lissom) plukket jeg ut noen slitne planker fra haugen og startet et lite hobbyprosjekt. Det er så gøy med slike prosjekter man ikke MÅ lage, men som man bare vil. Planker i ulike størrelser og av ulikt treverk fikk en liten omgang med pussemaskin. Jeg har laget mange skilt tidligere, og alle har blitt malt. Denne gangen synes jeg det værbitte treverket var så fint i seg selv, at det fikk holde med litt pussing, og en real vask.

I en periode var det jo også veldig populært med slike veggskilt i butikkene, derfor føler jeg at mye tekster på en måte er litt “oppbrukt”, at det går igjen mye av det samme. Derfor saumfarte jeg Pinterest etter ideer, og satt sammen et par favoritter, oversatte til norsk, og 16 skruer og en sprittusj senere var skiltet klart. En ting er i alle fall sikkert, ingen i Norge har akkurat makent.

Nå må jeg bare gjemme det unna frem til den nye eieren av skiltet kommer for å hente, så ikke gubben fyrer opp hele sulamitten. Ute bak skuret står det en snart 100 år gammel sengebunn i massiv plank, (vi hadde to, og den andre er nå sengegavl i elskovsredet…eller soverommet da, som noen også kaller det ) og jeg skal vri hodet litt for å finne ut hva den kan brukes til før den havner i vedkløyver`n…må bare ikke si noe til gubben. Da ender jeg opp med ei girkasse-lysekrone over spisestuebordet, med tilhørende kamaksel vegglampetter.

Ha en kreativ dag! Vi blogges.