Hvor ofte ler du så magen verker og du nesten mister pusten? Sånn skikkelig latterkrampe over en tullete ting, som de fleste andre ikke ser humoren i engang! Og har du en sånn venn som setter alle kluter til for å beskytte deg mot potensielle farer, som er villig til å risikere liv og lemmer for ditt ve og vel?

“Er du veldig knytta til det saueskinnet?” Den mellomste poden kikker fra saueskinnet i sofakroken og bort på meg. Han har det med å plutselig komme på ting han skulle ha gjort sånn ca klokka fem over leggetid, hver eneste dag.

“Eh…JA! Hvorfor spør du?” spør jeg, og frykter at han mistet det pizzastykket dynket med ketchup han insisterte på å spise til kveldsmat opp ned på hele armlenet der saueskinnet ligger.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Næh. Skulle egentlig bare ha ordna meg noe skjegg til i morra.” sier han, og gnir seg på haka. “Skal jobbe litt med den der filmen skjønner du!”

( Noen ser litt overpriset interiør, andre ser et potensielt skjegg! )

Og fordi jeg virkelig brenner for at barn og unge skal få lov til å utfolde seg kreativt vurderer jeg faktisk å ofre litt av interiøret. For filmen poden snakker om er et prosjekt i Kunst og Håndverk faget på skolen. En del av tiende klasse pensum. Og det er så fint, for midt i det siste skoleåret på grunnskolen, når skolehverdagen stort sett dreier seg om teori og prøver, fremføringer og muntlige høringer, tentamener og eksamener, blir det fort så mye stress og forventningspress på de unge håpefulle. Det skal presteres i alle fag, og det skal jaktes på, og jobbe for karakterer som skal hjelpe deg inn på videregående.

Og midt oppe i alt karakterjaget, lekselesingen, og puggingen er det så inderlig viktig at de unge får utfolde seg litt kreativt, også på skolen. Derfor er nettopp dette filmprosjektet så viktig, og så velkomment. Selvsagt handler det om å prestere her også, karakterer skal settes, men jeg bare elsker at de får jobbe med noe helt nytt, og så annerledes . Det skulle vært så mange flere kreative fag i den norske skolen, og om ikke annet burde det legges enda mer vekt på de kreative fagene vi allerede har. En av mine hjertesaker, rett og slett.

Skolen til gutta setter av mye tid til dette siste store prosjektet i Kunst og Håndverk, og det er så herlig. Det skal lages manus, det skal filmes og redigeres, og helt til slutt, når bjørketrærne blomstrer og sommerferien er rett rundt hjørnet, da avslutter de prosjektet med en høytidelig Oscar utdeling.

Og skal man kunne forvente at ungdommen gjør en skikkelig innsats, ja så må man som foreldre vise litt interesse og entusiasme og. Derfor endte det opp med at den mellomste poden og jeg en kveld i forrige uke, sånn ca kvart over sengetid, satt og klippet opp det fine saueskinnet mitt, for å lage skjegg. Poden er en del av en liten gruppe på fire. Fire fine gutter som har holdt sammen i mer eller mindre ti år på skolen, og som nå skal få avslutte et av fagene, og ti års skolegang sammen. De er allerede godt i gang. Manuset er nesten ferdig, ideene er mange, og planene er klare.

Det skal filmes på tomta, og bak i skogen rundt måsahuset.

Tidlig neste morgen ringer det på døra med jevne mellomrom. En etter en tramper de inn i måsahuset, med bagger fulle av kostymer, og hodene fulle av kreative ideer og ungdommelig pågangsmot. Jeg kan ikke annet enn å smile. I stua mi sitter fire gutter jeg har kjent fra de var bittesmå førsteklassinger, da de manglet fortenner og synes jentelus var det skumleste i verden. Nå sitter de samlet i sofaen og diskuterer filmprosjektet med mørke mannsstemmer, mens de spiser vaffel og drikker kaffe. KAFFE lissom!! Hva skjedde med rød saft og jentelus???

( Når det eneste beviset på at du har tenåringer i hus er et redusert saueskinn, oppvaska og et manus! )

Jeg blir jo reint vemodig og tårevåt av å se denne guttegjengen som plutselig har vokst meg over hodet, så for å ikke skjemme ut egen pode med sånn klein, moderlig sipping tusler jeg ut på badet for å brette klær. Da jeg etter en stund kommer tilbake ut i stua er gutta forsvunnet. Igjen i huset står tomme kostymebagger, tomme kaffekopper og et film manus.

Så ringer mobilen, og nummeret til naboen lyser på skjermen. Den sindige rolige naboen.

“Er du hjemme????”

Jeg rekker ikke engang å si hallo før hun begynner å snakke.

“Ja, jeg er hjemme, hvordan d…”

“Det flyr en gjeng halvgamle sulliker rundt på tomta di og snoker. Faens tjuvpakk!!!” Jeg kan nesten høre naboen frese som et speilegg i varm panne!

“Helvete!” tenker jeg!!! Fjorårets tyveri har jeg fremdeles ferskt i minne. Gutta hadde spinket og spart til nye tråsykler, og to dager etter at de var kjøp ble det stjålet fra sykkelstativet bak huset. Snørr og tårer. Enda har vi ikke hatt mulighet til å erstatte de. “Faens tjuvpakk!”

Naboen er hissig som en furie! “Frekke jævler altså!!! Jeg skal fader meg løpe over veien og banke livsskiten ut av pakket!” fortsetter hun. Den vanligvis så blide og rolige naboen er forvandlet fra en bollebakende, middelaldrende dame til en slosskjempe av dimensjoner, klar for å brette opp ermene, løpe over veien og skremme faen på flatmark.

Det er da jeg begynner å le. Ikke litt, men en sånn kneggende latterkrampe jeg ikke klarer å avslutte før jeg higer etter pusten. For rett utenfor stuevinduet står fire fine tenåringer, utkledd som slabbedasker i tresko og med saueskinn på haka, og filmer mens de desperate prøver å holde maska, og manus, og på den andre siden av veien står en dampveivals at en nabo, proppet av hissig adrenalin, klar til å gi hele bunten litt skikkelig juling!

( Gjengen, sullikene, tjuvpakket… de fine tenåringene. Bildet og omtale er selvsagt godkjent av alle fire gutta, og deres foreldre.)

Og innimellom latterhikst, tomme kaffekopper, og et redusert saueskinn slår det meg hvor heldig jeg er. For selv om det er vemodig å tenke på hvor store gutta blir, og at de en dag, om ikke så veldig lenge vil være her og passe den gamle mora si, og holde henne med selskap, så skal  jeg fremdeles bo ved siden av en nabo som er tøffere enn toget, og villig til å skremme faen på flatmark, om noen skulle prøve seg på ugang! Skal ikke kimse av modige naboer, si!

Ønsker deg en god mandag.

PS: Ingen tenåringer ble verken angrepet eller skadet under filmingen 😉