“Guttestreker” , sinna mamma, og foreldrenettverk.

På lørdag hadde vi bursdagsselskap for Martin. På søndag tok vi med poden til Sverige hvor han etter måneder med sparing av lommepenger, og med bukselomma full av rykende ferske bursdagspenger endelig kunne kjøpe seg treningsklær, og et par sko han har ønsket seg lenge. Mandag formiddag forsvant skoene fra guttegarderoben på skolen da poden hadde gymtime med klassen!

Han ringte hjem, og med gråten i halsen kunne han fortelle at skoene var borte. Han og kameratgjengen lette over alt, men skoene var og ble borte.

Jeg ringte skolen, fortvilet og lei meg på Martin sine vegne, men også sint. Sint fordi noen kunne tillate seg å stjele. Stjele noe som noen har spart til og jobbet for så lenge!

 

 

Det ble satt i gang en leteaksjon på skolen. Lærer og inspektør lette. Elever lette. Andre lærere spredde ordet, lette gjennom sine klasserom, snakket med elever, men skoene var borte, og da skoledagen tok slutt tok Martin bussen hjem, uten de nye skoene sine.

Det var dårlig stemning i måsahuset den ettermiddagen. To brødre var oppriktig lei seg på Martin sine vegne, og det ble som det har lett for å bli når man er lei seg fordi ting er urettferdig. Man blir rett og slett sint!

Jeg ble også det! Sint, oppgitt og frustrert.

Jeg gikk noen runder med meg selv. Prøvde å tenke at i den store sammenhengen betyr det kanskje ikke så mye. Det er et par sko lissom. Ikke verdens undergang, med tanke på hvor masse annet man kan sette fingeren på i dagens samfunn. Om gubben og jeg roterer litt på bankkontoene, omprioriterer litt, så hadde vi klart å punge ut med 700 kr til et nytt par til poden, men det handler ikke om pris, og verdien på selve varen. Det handler om at de ble tatt! Stjålet fra en som endelig har fått noe han har ønsket seg lenge.

 

Gutta delte en status på Snap, ba folk om å holde øynene oppe.

Jeg skrev et innlegg på Facebook. Kanskje var jeg sint og frustrert da jeg skrev det, men statusen var saklig. En oppfordring til elever ved skolen, og særlig til foreldre om å følge med litt ekstra. Om noen litt tilfeldigvis hadde fått med seg et par sko de ikke eide hjem, var det fint om noen sa i fra.

I løpet av et par timer var statusen delt over 100 ganger, hovedsakelig av elever ved skolen, og foreldre. Responsen var nesten utelukkende positiv, for vårt vedkommende. Noen var sinte, mente skolen burde ta ansvar. Snille mennesker ville samle inn penger til nye sko til poden, men i all hovedsak bestod kommentarene av forståelse over frustrasjonen, og signaler om at denne type oppførsel ikke er godtatt av oss foreldre, og her skulle det snakkes med ungene, tenåringene våre! Noen kalte det “guttestreker”.

 


 

Skolen gjorde det de kunne da skoene ble borte. La, det være helt klart. Selvsagt kan det diskuteres hvorvidt garderober burde låses, faste rutiner på hva som gjørs når slike ting skjer, og om det skal legges mer vekt på læren av rett og galt i undervisningen osv, men seriøst folkens!!!

Det er ikke skolen som skal oppdra ungene våre! Allerede den dagen barna begynner i første klasse skal de vite at det å stjele ikke er greit, og det er VI, foreldrene, som har ansvar for å lære dem det!

Jeg vil at lærerne til bara mine skal lære dem å lese og skrive, regne ut arealet av en trekant, om Norges historie og geografi. Jeg vil at de skal gjøre alt de kan for å unngå mobbing på skolen.

Men forskjellen på ditt og mitt, å si takk for maten, å ikke snike i køen, normal folkeskikk…det er da vel for pokker ikke læreren sin oppgave!!!

Det er min!

Og folkeskikken til ditt barn, det er din oppgave!!!

Det er ikke skolen som ene og alene har ansvar for at Martin i går mistet sine sko! Det er den eller de menneskene, sannsynligvis ungdommene, som akkurat i går, tok et skikkelig lite gjennomtenkt og dårlig valg!!! For noen ganger er det sånn, at selv om vi foreldre messer og maser om hva som er lov og ikke lov, så driter ungene seg ut. Sånn er det å bli voksen. Noen lærer saktere enn andre, noen har dårligere forutsetninger for å lære, og noen må gå på ei blemme eller to før de lærer! Og av og til, når poden eller podetten rett og slett har driti seg ut, så må vi foreldre stikke finger`n i jorda, innse at vi kanskje har feila litt med oppdragelsen, la det få konsekvenser, og så starte på scratch. For det blir folk av de aller fleste, bare vi er tålmodige nok, og tydelige nok.

I går delte som sagt over 100 mennesker fra nærområdet denne statusen. Foreldre engasjerte seg. Viste tydelig at dette ikke er akseptabel oppførsel, og resultatet???

Sent i går kveld fikk vi melding om at skoene var funnet, satt tilbake i garderoben de var forsvunnet fra etter skoleslutt, og deretter tatt vare på av en av skolens ansatte.

 

 

Dette er foreldrenettverk på sitt beste. Noen ville i går ha hatt et realt forklaringsproblem om de kom hjem med nye sko, når mutter og fatter var noen av de som hadde engasjert seg i saken  tidligere på dagen. Noen har fått “kalde føtter” ( treffende beskrivelse, ikke sant ? ), antageligvis fordi ugjerningen ble så til de grader tydeliggjort, og fordi engasjementet vars så stort.

Og helt til slutt. “Guttestreker”?

Ikke pokker!

Å legge tegnestift på stolen til læreren, det er guttestreker.

Å nappe lua av en kompis, det er guttestreker.

Å knuffe og dytte, gjøre narr av noen i bussrekka, det er guttestreker.

Gjentar du dette over tid, da driver man ikke lenger med guttestreker, da er det vel innafor å si at man driver med mobbing.

Og tar du noe som ikke tilhører deg, uten å si fra, eller å umiddelbart levere det tilbake, ja, da har du faktisk stjålet!

 


( Et par sko, betalt med skattepenger sommeren 2014. Et par betalt med oppsparte lommepenger. Et par betalt av oldemor som takk for hjelpen med husarbeid en hel sommer. Et par betalt med penger tjent på gressklipping sommeren 2016, og et flunkende nytt par, betalt med oppsparte lommepenger og bursdagspenger fra tante Mariann og onkel Øyvind )
 

Tusen takk til alle som på sin måte engasjerte seg i går. Det er riktig nok kun et par sko, og en bitteliten sak i en stor og tidvis urettferdig verden, men for oss, og særlig for Martin var dette en erfaring vi gjerne skulle vært foruten. Når det er sagt, hva foreldrenettverk og hvordan sosiale medier noen ganger kan brukes til noe positivt angår, er det en erfaring vi er glade for å ta med oss videre!

Vi kan konkludere med at vi kjenner masse fine, snille ærlige og engasjerte mennesker. Lærere, elever og foreldre! Vi kjenner mange flotte foreldre som tar tydelig avstand fra “guttestreker” som dette, og med slike foreldre er jeg sikker på at dagens ungdom, til tross for en del prøving og feiling på veien, en dag vil bli flotte oppegående mennesker, som ikke stjeler sko fra garderoben.

14 kommentarer
    1. Så flott de kom tilbake. Jeg tror nok, pga engasjementet at personen som tok de har lært sin lekse. Har sikkert ikke hatt en god dag….. så kanskje har det hjulpet denne personen på den måten… Håper det… Kjente på følelsen sønnen din satt med… den må ikke ha vært god. Håper dere får en flott dag. Ps. fantastisk at engasjement får slike resultat. Viser at det lønner seg:)

    2. Hei og god morgen 🙂 Så bra at han fikk igjen skoene. Og så utrolig bra skrevet. Jeg er så enig. Blir irritert på alt ansvaret noen foreldre legger på skolen.
      Det er jeg som forelder som må ta ansvaret for den grunnleggende oppdragelsen.
      Dette deler jeg og håper det gir de voksne som trenger det en tankevekker 🙂 Og ungdom som får en ulovlig tanke i hodet. Så de tenker seg om to ganger før de gjør det de tenkte.
      Ha en riktig fin dag.
      Hilsen Hanne 🙂

    3. stavangerinmyheart: Ja, jeg håper jo også engasjementet gjorde at den eller de som tok skoene fikk de til å tenke seg om en gang til. Uansett grunn er vi i hvert fall veldig glade for at de kom til rette, og ikke minst er vi glade for engasjementet folk viste. Det gir tillit.

    4. Hanne: Nemlig! Skolen kan jo ikke noe for at enkelte elever stjeler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar. Heldigvis blir det som sagt folk, ærlige folk, av de fleste 🙂

    5. Godt skoene kom til rette og at den som måtte ha tatt med seg mer enn sitt hadde nok samvittighet til å rydde opp etter seg.
      At skolen skal stå for oppdragelsen blir jo helt feil. Alle er forskjellige og har forskjellige verdier, og skolen skal vel strengt tatt kun ta for seg det generelle verdigrunnlaget. Resten skal da virkelig foreldrene ta seg av… noen ganger lurer jeg på om verden går i revers.

    6. Helle: Det lurer jeg på noen ganger og, når man ser den ene ansvarsfraskrivelsen etter den andre. Heldigvis kom ting til rette denne gangen og forhåpentligvis er det en eller to som har lært noe av episoden 🙂

    7. Så bra at skoa kom til rette og at folk engasjerte seg. Dessverre så er det ofte sånn at når en lærer har irettesatt en elev, ja så ringer pinadø foreldrene til læreren for å få dem til å beklage at de har kjefta på sønnen/dattera! Jepp, så langt har vi kommet i dagens samfunn. Det mange ungdommer virkelig savner i dag er foreldre som har tid til dem. Kanskje denne episoden med skoa gjorde at ungdommen endelig ble sett ltt og at foreldrene tar seg litt mer tid til å lære bort forskjellen på mitt og andres. Var nok flere enn meg som satt klar med vips til å bidra til podens oppsparte sko:)

    8. Lene: Jeg håper og tror at de som tok skoene så engasjementet det skapte, og dermed kjente på anger. Da kan det jo sitte langt inne å gjenta noe slikt senere. Og ja, folk forventer så mye mer av lærere enn de gjør av seg selv som foreldre. Heldigvis finnes det mange flotte mennesker med mye vett i hodet der ute også 🙂

    9. Så flott at skoene kom til rette.
      Håper og tror at det var en som skjønte at han ikke kunne komme hjem med nye sko uten å få spørsmål om hvordan han hadde fått tak i de.
      Vi voksne må prate med våre barn og følge med.
      Og jeg er helt enig at det ikke er skolen sitt ansvar og oppdra våre barn.
      Skolen skal lære de, matte, norsk, engelsk osv….
      Vi foreldre skal oppdra våre barn og det innebærer at de må lære forskjellen på mitt og ditt. Og at det ikke er akseptert og ta/låne stjele fra noen andre.
      Flott at du tar det opp og at det skaper et engasjement rundt omkring.
      Men igjen som du skriver, de fleste er jo greie og velopdragne 🙂

    10. Line: Det beviser i hvert fall at engasjement nytter 🙂 Så lenge vi voksne går foran som et godt eksempel tror jeg vi kommer langt 🙂

    11. Godt at noen tok til vettet og leverte tilbake istedenfor å kaste de ( hvordan kunne han noe annet, hadde jo aldri fått brukt dem!)
      Godt at du reagerte og agerte, og ikke bare lot det “gå forbi”
      Og godt at nærmiljø engasjerte seg.
      Sånn er det på sitt beste.

    12. Veiens tante: Hei. Ja, det er det jeg tenker og. Så godt når nærmiljøet engasjerer seg, og gjør det synlig hva som aksepteres og ikke 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg