God morgen alle fintfolk! Måsagubbens første ferieuke er på hell. Den gikk, som ventet, relativt fort. Rare greier det der, hvordan selv slappe fridager som egentlig virker til å snegle av gårde, plutselig bare er over, i rekordfart, og svisj, så har det gått ei uke. Øyeblikkene blir mange når man har noen å dele de med hele døgnet, og ikke bare etter arbeidsdagen og ut kvelden. Ikke det at vi har vært som limt ved hoftene denne uka, men det er liksom de små tingene da.
Sove litt lenger hver morgen, våkne med hverandre, og ikke av klokka. Dekke på frokostbordet, spise sammen. Ikke podene da. De har, som alltid om sommeren, snudd døgnet, og kommer ned til frokost omtrent når vi gamlingene begynner å planlegge middag. Det har sin sjarm det også. Litt sånn type :
“Hva er det til frokost a mamma?”
“Kjøttkaker og ertestuing, vennen min!”
Måsagubben og jeg er ifølge podene blitt ur-gamle på rekordtid. De flirer hver gang vi setter oss i bilen og durer av gårde en tur, fordi de vet vi skal sånne dødstreige gammalmanns-ting. Men vi koser oss okke som. «Gammalmannslivet» har helt klart sine øyeblikk det også. Den ettermiddagen vi tok med en pose frø, litt brødskalk, og tok en svipptur til Ørje igjen, bare for å mate endene. Jada, jada, jeg skjønner at det liksom er litt «herr og fru etterkrigstida», men de endene er så kule. Kvekkingen, gakkingen, vaggingen, og de svømmeføttene som labber rundt føttene våre i vente på en godbit er herlige øyeblikk!
En kopp kaffe og en vaffel på båtkafeen etterpå er liksom smør på flesk, rosinene i pølsa..kall det hva du vil. Kaffe og vaffel er nydelig øyeblikk!
Den dagen jeg var sånn akkurat passe smådesp fordi coronasveisen gikk meg på nervene. Da jeg forbannet dette ullhuet, og håret som vokser utover i stedet for nedover, og som fikk det til å se ut som jeg gikk med en konstant lodden hjelm på hue….da jeg i ren desperasjon stakk snuta innom salongen til Frøydis i håp om å få en klippetime, men hun ikke hadde noe ledig denne uka, sånn egentlig. Men så, akkurat i det jeg kommer hjem tikker det inn en melding, om en klippetime dagen etterpå likevel. DET var et fint øyeblikk det! Og nå, endelig, kjenner jeg meg som meg selv igjen. Kort i nakken, og høy på toppen. Sånn halvlang damesveis med krøll ved ørene er ikke meg…Så første hårklipp på et halvt år…fint øyeblikk!
Den samme dagen som klippen ringte Tine, journalist i lokalavisa og ba om et sånn sommerportrett intervju. Egentlig ville jeg si nei, slik instinktene mine alltid sier! Men så har jeg jo lovet meg selv å bli litt mer sånn ja- menneske, for jeg liker jo egentlig ja- mennesker bedre enn nei- mennesker…så da sa jeg ja da. Og Tine jobber raskt, for innen jeg hadde plantet røven i frisørstolen kom hun, så da satt jeg der da, og dinglet med beina foran speilet, mens Frøydis tynnet hanekammen, og Tine spurte om det ene og det andre. Litt kleint, litt surrealistisk, og veldig hyggelig. Så da noterer man seg det: Intervju med lokalavisa, hyggelig øyeblikk!
Da vi pakket en kjølebag med flatbrød og spekemat, og dro til Skullerud. Bare gubben og jeg. Det ble en fin stund. Helt alene på stranden, i de to timene mellom regn og tordenskrallene. Akkurat passe varmt i vannet til en svømmetur, nydelig i sola, og som alle vet smaker maten, selv den du lager ved kjøkkenbenken hjemme, mye bedre ute. Rare greier det der. Så ble vi liksom ti år i hodet for en liten stund, bygget sandslott, sprutet vann, og lo av dårlige vitser.
Så herlig det er, å ha tid til sånne ting. Det er liksom det som er ferie. Tid til å bare sitte rolig i en campingstol og se utover vannet. Tid til å tegne i sanda, og tid til å bare rusle langs vannkanten, bli våt på føttene og få sand mellom tærne. Herlige sommerøyeblikk.
Sitte oppe mye lenger enn man egentlig orker på kvelden, bare for å se ferdig en film man egentlig ikke synes er så veldig spennende, men tiden er liksom så god. Den kvelden regnet hamret mot vinduene i stua, og det liksom hadde vært mørkt nesten hele dagen. Da vi tente stearinlys, poppet popcorn i kjele på komfyren, og så den litt kjedelige filmen ferdig. Fint øyeblikk.
Kjøpe en pose smågodt, midt i uka, og ikke dele den med noen! Det er fint det. Rusle hjem fra butikken med noen favorittbiter i en papirpose, gjemme den på et lurt sted til alle poder og gubbe er ute av huset, for så å finne den frem, og sette seg under dyna i sofaen med en god bok, og kjemisk fremstilte snadderbiter i en pose, Åh, barnlig lykke! Da kosa jeg meg da!!!
Miniferie. Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men vi dro på miniferie, med bobil, og jeg liker det!!! Fartet avgårde torsdag morgen i den nye doningen til svigerfar, bare gubben og jeg. Ingen konkrete planer, annet enn at vi ville litt vekk fra Måsan.
Det var nok med litt vemodighet og en anelse uro vi lot podeflokken bli alene hjemme noen dager for aller første gang, men som de selv sier…”vi er nesten voksne, så chill a!” Og podene hadde rett, for de klarer seg utmerket godt alene noen dager, jeg vet jo det! Og turen vår, kjære vene, den var så full av øyeblikk at det er vanskelig å plukke ut noen. Tror nesten jeg må snekre sammen et eget innlegg om akkurat det, mest for min egen del. Et lite blogg-bobiltur-album. Tenk at vi har vært på ferie, for første gang alene, bare vi to, siden 1998. DET er fint det!
Den første kvelden, booket nest siste plassen på Beitostølen camping, spiste pizza på restaurant, gikk tur, og sovnet i frisk fjellluft. Rullende hytte, bedre enn jeg hadde trodd på forhånd!
Måsagubben. Masse fine øyeblikk med måsagubben. De som følger meg på snapchat og instagram har kanskje sett storyene, og fått med seg at vi gliser en del. Tror ikke det finnes en bedre kar å dele ferien med! Øyeblikk, på øyeblikk, på øyeblikk!
Og slik gikk uka. Frisk fjelluft, sol, og regn. Ullgenser og bikini, tørre knekkebrød, og nystekt pizza. Kombinasjonen av hverdagsliv og feriefølelse, alt pakket inn i ei uke. Kaffe ved kjøkkenbenken hjemme, og kaffe på en sten ved en kulp oppe på snaufjellet. Smaker like godt begge steder, fine øyeblikk begge to. Kan jo ikke klage da?
En hyggelig Twittersamtale med en “gammel smurf” på tampen av lørdagskvelden, og nattaklemmer fra nesten voksne poder.
Slapp pus i sofakroken, og spetakkelpus øverst i gardina. Nye tursko, og gamle sandaler, latterkramper og dype samtaler. Varme dusjer og morgenbad i iskalde fjellbekker.Kontraster og øyeblikk, på rekke og rad.
Joda, kort oppsummert, en helt ok sommeruke! Håper din uke også har bydd på fine øyeblikk, og at du nyter søndagen som ligger foran oss. Vi blogges.
Sitter her på hytta til et vennepar, og nyter stillheten og bloggen din😘Ingen andre har stått opp, bare ro og stillhet! For en fantastisk uke du har hatt! Du har virkelig fått skviset inn mange herlige øyeblikk, og det viktigste av alt: satt pris på og nytt hvert øyeblikk 🥰 Og det har nok gutta som har vært hjemme alene også gjort🤣 Alltid veldig spesiell følelse, den første ferien uten barn…. En milepæl…. Du og måsagubben er så flinke til å ta dere egentid, og være bare dere to, kjærestetid. Det er så viktig, mange burde se og lære av det💕 Kos deg videre i ferien din, og nyyyyyt 🥰 Takk for at du er du, det er du verdensmester i 🤗 klem 🌺
Uff ja, jeg vet jo at gutta har det helt topp alene, men det er en rar følelse altså, denne første gangen. Merkelige greier, dette mammahjertet 😉 Ønsker deg en nydelig uke Heidi, kos deg fremdeles masse på hyttetur. Det er deg vel unt <3