Ukas små øyeblikk.

Uka jeg lot meg distrahere…AV ALT! Tror det er en lidelse egentlig, en uoppdaget diagnose av noe slag. Sånn seriøst, i alle samtaler, enten med andre eller meg selv (ja, jeg snakker med meg selv!) Har jeg avbrutt egne setninger og begynt på nye, eller hoppet fra den ene tanken til den andre, uten å fullføre noe. Litt sånn: “Åh, rød velour julestjerne, den vil jeg kjøpe, men da må jeg ha rosiner til gløggen, for det er tomt for kaffe, men skoa er våte, så jeg henger opp den paraplyen, hvis jeg husker koden til låsen på, oi, den lua har jeg leita etter, men i dag er det for varmt til lue, fy flate så kaldt det er, shit nå er jeg sulten!, og hvor pokker er paraplyen min?”

Skjønner du? Jeg skylder på øyeblikkene jeg. At det har vært mange av dem lissom. Det høres bedre ut enn en diagnose. Jeg er sliten, men godt sliten. Det er hektiske dager på jobb, det er godt å komme hjem hver ettermiddag, og jeg tilbringer de aller fleste kveldene hjemme, fordi jeg vil det. Det kjennes godt.

Tidlig i uken fikk jeg endelig somlet meg til å tegne lit igjen, til en histore jeg har skrevet for det lokale næringslivet, og et julemagasin som kommer ut i Desember. Det er gøy å bli spurt, fint å få være med å gjøre noe for bygda, og ikke minst var det herlig å svinge blyanten og tusjene litt igjen. Kaffe, ei litta sjokoladebit, den morsomste episoden av “Neighbours” jeg har sett på lenge, og en date med alle de nye tusjene jeg fikk av Anita i sommer. Fint øyeblikk!

Nå snakker vi verdens beste tidsfordriv!

Så kom frosten! Jeg elsker frosten!

Frosthjerte!

Den morgenen frosten beit skikkelig i nesa. Uansett hvor jeg gikk klaget folk. “Nei, nå er det kaldt dere!!!” Men hallo!!??? Det er November, det skal være kaldt. Hvilken fantastisk unnskydning til å kle seg i uformelige store ullgensere, tykke sokker og votter, rusle til jobb som en overkledd slabbedask, og bare nyte det! Kulda altså. Den gjør det jo pent over alt. Frost, eller rim da, og snø- det er liksom naturens hold-in underbukser! De skjuler skavankene, og dekker over alt vi ikke her helt fornøyd med. Fint er det, slett og rett. Likte øyeblikket!

Når frosten pakker inn naturen.

Jeg kommer aldri til å bli ei sånn smellvakker dame, det har jeg innfunnet meg med for lenge siden, og det kjennes helt greit! (og nei, jeg fisker ikke etter komplimenter, jeg bare realitetsorienterer meg selg selv!), og jeg er på mitt aller verste på morningene. MEN, jeg har funet ut at når jeg er på mitt verste, da er jeg skrekkelig lik ei dame, som faktisk er ganske vakker, da hun kanskje var på sitt aller beste, og det er i det minste noe. Uansett, de dagene jeg ler skikkelig av meg selv på morgenkvisten, bare fordi jeg synes jeg sev er ustyrtelig gøyal, det er fine øyeblikk! Jgg og Lindfors lissom, skilt ved fødselen. Må ta en prat med pappa om dette, mulig jeg ikke er enenbarn likevel!

Fy flate, som to dråper i havet. Klin like!

 

De aller minste tingene…. Når du går i dine egene tanker, frossen på fingrene etter å ha løpt mellom to blokker over skolegården i kulda i flere økter, ser ned i bakken, og plutselig hører bak deg: “Høiii, Janne!!! Du matcher dørene i c-blokka ass! Skills!!! Ha en bra dag a!” Også snur man seg og ser så vidt ryggen på en av elevene som sjelden snakker, som stort sett bare smiler, også vinker vi til hverandre, roper “Takk, du og!”, også var øyeblikket over. Et lite delt sekund. Han så meg, jeg så han, og det holder til et fint øyeblikk!

Den dagen jeg kanskje var den eneste i verden som ikke hadde fått med meg værmeldinga, og ruslet til jobb i tøysko da det begynte å snø. Det gikk fint, snøen lå enda ikke på bakken da jeg gikk til jobb, den fløt liksom bare sakte rundt i lufta. På vei hjem derimot…kliss-klass, og våte tær. Men hjemme var det fyr i ovnen, og det luktet nype-te fra kjøkkenet. Jeg digger det når en av podene kommer hjem før meg og steller litt! Skal ratt se det blir brukanes mannfolk av disse gutta til slutt. Jeg puttet føttene inn i nye varme sokker, skjenket en kopp te, skrelte to mandariner og holdt føttene så nære ovnsdøren av det luktet svidd fotsopp over hele myra! Herlig øyeblikk!

Ettermiddagskos på sitt aller beste!

Og jada, folk klager enda mer over snøen enn kulda, selv om snøen strengt tatt heller ikke burde komme som noe sjokk på den gjennomsnittelige nordmannen, men jeg liker det! Kun ett tynt lag nysnø enn så lenge, men som jeg sa…naturens hold-in undebukse, og selv denne slitne tomta og dette gamle huset på måsan ser idyllisk ut i nysnøen. Jeg liker det! Fint øyeblikk!

 

Måsahuset i vinterdrakt, en sånn fin og kald ettermiddag.

Den kvelden måsagubben kokte te, fylte to stetteglass med Pepsi Max, dempet lysene i stua og hvisket hest inn i øret mitt: “Skal vi se en klein julefilm fra Netflix på TV`n?”  Å herregud…akkurat når du tror du ikke kan elske en mann høyere lissom, så gjør han sånt. Nesten så jeg sklei av sofaen og hoppa på`n! Neida, eller joda, for mer skal ikke til før denne gamle sklia smelter som smør på rista loff. Så da ble det kjærestetid i sofakroken, med bjelleklang og nissefar og romantikk i nysnøen, pakket inn i en litt halvdårlig B-film av ymste kvalitet hva både rekvisitter og skulespillerprestasjoner angår, men hvem bryr seg? Jeg elsker sånne kvelder! Kjenne at førjuls-julefølelsen kommer sigende, bare chille helt, det er herlig det. Fint øyeblikk!

Bolla er over alt, og da mener jeg OVER ALT! Hun er søt og alt det der, men det går jo ikke an å ta et skritt rundt i måsahset uten at hun er hakk i hel. Men for all del, denne hypre, lodne, nysgjerrige, og fantastisk søte lille pusekatten, sammen med mor og onkel, skaper så mange øyeblikk at jeg knapt rekker å absorbere alle. De som følger meg på Instagram og SnapChat må være bra lei meg nå! Eller ihvertfall lei den katta. Det blåser jeg i! Hun er og blir enda ei lodden liten lykkepille!

Lille Bolla, skogens kongle.

Den dagen Mona hadde pyntet julehjørnet i butikken, og jeg satt bak disken og drakk kaffe, og bare tenkte at “Filler`n!!! Jeg skulle jo ikke handle noe ny julepynt i år!” , og likevel fikk jeg lyst på ALT!!! Har fortsatt ikke handlet noe, med fy flate så mye fint det er Hos Mona akkurat nå. Uansett, det koster ingen ting å drømme seg bort, så da regner jeg det som et fint øyeblikk også. Og kjære julenissen, om du leser blogger, jeg tror jeg ønsker meg en eller annen sånn her nøtteknekker til jul i år!

Så var det lørdagskvelden. Janne gjør ting hun ikke kan…jadda, for Janne (ja, jeg omtaler meg selv i tredje person når jeg har gjort noe dumt…det tar liksom litt brodden av dumskapen!) hadde sagt ja til å gjøre et lite stand-up nummer på restaurant SYD i Lillestrøm, på damenes aften…angret som en hund, men hey, koste meg litt likevel! For rundt bordet satt en drøss flotte damer som allerede var i strålende humør etter et par timer intensiv boblesmakings-fest, så da var det bare for meg å ta over stafettpinnen. Jeg fortalte om det jeg kan best, livet på måsan, med måsagutta, måsaubben, pg denne litt velbrukte halvgamle måsakroppen, alt den kan, og alt den ikke kan. Og det ble en kjempefin kveld! Jeg kom, jeg turte, og det er jeg skikkelig glad for!

 

Det finnes egentlig ingen god unnskyldning for bilder som dette…jeg er bare sånn, og noen ganger gjør jeg sånne ting. Sånn er det med den saken! Foto: Ida Ø. Evjemo

 

Og that`s it, det var den uka. Proppet av enda fler øyeblikk enn dette, men noen lagres kun i hjertet også. Har du lagret noen fine små hverdagsøyeblikk i hjertet ditt denne uken?

 

 

 

10 kommentarer
    1. Ååå, tror jeg nesten kunne ha ofret den ene armen min for å overvære standup showet ditt! Det tror jeg var en fantastisk kveld for alle som var der👍 Jeg bare elsker måten du beskriver dine øyeblikk på, og det er en veldig hyggelig søndagsmorgen når bloggen din leses.🤩 Mitt høydepunkt denne uka, må være da vi endelig kom i gang med quizen igjen . Laget vårt (som dessverre bare var tre stk denne kvelden) ble nr 5 av 21 lag, så vi var veldig fornøyde kan du tro🎉 elsker disse kveldene, men like mye det sosiale som quizen da… Er noe med å møtes på denne måten, da ser vi hverandre regelmessig. Er ikke like flinke til å sees, uten denne quiz unnskyldningen🤣 Her skal det bakes i dag, og jeg blir vel ikke overrasket om du og Bodil sørger for duft i Måsahuset i dag også! Ha en herlig søndag Janne, og kos deg i uka som kommer🤩 klem🌺

      1. Quiz høres så gøy ut, men jeg har aldri vært med når det arrengeres her. Må prøve å få det til. Knallplassering på dere da!!! Jepp, jeg tror jammen meg Bodil skal få svinge seg litt og slenge sammen noen boller i dag også. Blir liksom ikke helt søndag uten. Ha en strålende dag, Heidi, og en flott ny uke!

    2. Skulle likt å overvære ditt stand-up-show!
      Og du e en utmerket tegner og skriver!
      Morsomt å få ta del i dine øyeblikk, og nei, man blir IKKE lei av pelaklingan dine, dæm e så fiiin!

    3. Mange fine øyeblikk det Janne! Og den Bolla😻 Smelt!! Hu er skjønn! Det kan ikke bli for mye! Gleder meg til neste helg- skal på Inspirasjonsdag på Grue og DER skal jo du holde foredrag 😊😊 med eller uten klær? Uansett! Gleder meg til å se deg « live» etter å ha fulgt deg noen år her! God Søndag fra Løten🙋

      1. Så hyggelig at du skal til Grue neste helg! Jeg lover å være pkledd 😉 Grugleder meg til å være med på et slikt stort arrangement, men gleder meg aller mest 🙂 Håper du huker tak i meg og sier hei 🙂

    4. Standupen var fantastisk, du gjorde en strålende jobb❤️Booker deg plutselig igjen, kan’ke gjemme denna diamanten på måsan for alltid😍👊🏻

    5. Ukas små øyeblikk🥰🥰
      Jeg har blitt flinkere til å ta tak i, og sette pris på små øyeblikk. Mye takket være deg og disse postene❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg