God morgen, og riktig fin søndag til deg. Jeg halvveis ligger, halvveis sitter i senga bak i bobilen, god og varm under dyna, mens gubben mekker frokost for to. Det ble en litt spontan tur med bobilen i går, og vi endte opp med å tilbringe natten i Fredrikstad. Snart går turen hjemover igjen, for jeg skal bake bursdagskake til en kollega, og gubben skal skru litt på bilen til storepoden. Det var godt med en tur ut likevel, komme litt bort hjemmefra, om enn bare for et drøyt døgn. Vi var heldig med oppholdsvær og litt sol i går, i dag er det meldt regn igjen. Perfekt vær å kjøre hjemover i. Men først, en liten gjennomgang av ukas små øyeblikk, og straks frokost. Akkurat nå er et fint øyeblikk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne uka fikk vi en forsmak på sommeren, før våren kom litt lunefull tilbake med regnbyger og litt kjøligere dager. Det gav mersmak, de varme dagene og kveldene. Sola gjør at jeg umiddelbart føler at jeg får litt mer ut av dagene. Litt mer smil, litt mer energi, litt lengre kvelder, litt mer utetid. Og mer utetid betyr bedre søvn om nettene, ihvertfall mesteparten av tiden. Frisk luft hele dagen gjør noe med kroppen, man blir sliten på en helt annen måte. En bedre måte. Og sola drar med seg så mange fine små hverdagsøyeblikk. Som klesvask på snora. Soltørket klesvask lukter så himmelsk godt. En kveld denne uka vasket jeg flere av sommerkjolene som har hengt i skapet hele vinteren. Da jeg stod på trammen ved plattingen i hagen, og kikket bort på den hvite blondekjolen som tørket på snora ute på plenen, da ble jeg oppriktig glad. Glad for sola, og kjoletid, og lukten av tøymykner og varm vind. Fint øyeblikk.

En kveld denne uka skulle jeg etter planen være alene hjemme, for gubben skulle stå i verkstedet til svigerfar etter jobb, og fikse en takluke på bobilen. Jeg hadde bestemt meg for å nyte alenetiden, lese bok i hageteltet, drikke brus med sugerør, plante litt i kassene på verandaen. Men alenetid ble fort litt kjedelig, så jeg ringte storepodene som har flytta, og ba de på grillmat. Og podene kom, for mat er alltid et godt lokkemiddel for ungeflokken her i huset. Og det ble en så innmari koselig ettermiddag, skikkelig godt for mammahjertet. Skravling, grilling, litt badminton og lek i hagen, latter og fjas. Herlige øyeblikk.

Og dagen etter dukket de like gjerne opp igjen for å gafle i seg restene fra dagen før, og for å snekre litt på noen prosjekter. Eldste poden skulle lage seg en hylle for å ha på veggen over sofaen i leiligheten, og mellomste poden fikset ferdig porten på verandaen som skal holde voffsen til yngste podekjæresten trygt oppe på trammen de dagene hun er her. Senere på kveldinga kom kjæresten til mellomste poden innom også, og vi ble sittende ute og skravle til sola gikk ned. Herlige øyeblikk.

Den ene natten da søvnen uteble og føttene var rastløse, satte jeg på meg skoa og ruslet en liten tur langs gangveien, bare for å røre litt på kroppen før jeg gjorde et nytt forsøk på å få noen timers søvn før jobb. Egentlig synes jeg det er bittelitt skummelt å være alene ute i mørket, men så er det jo den tiden på året det ikke egentlig blir helt mørkt. Og lysene fra lyktestolpene hjalp… Å rusle en liten tur på natta, kjenne på lukta av varm vind og blomster fra grøftekantene, det var faktisk et fint øyeblikk.

En kveld denne uka ruslet gubben og jeg en runde rundt på Bjørkelangen. Litt for å bare få en liten luftetur, litt for å kjøpe en flaske ketchup. Gubben sier at et hushold uten ketchup ikke er et møblert hjem. Gud forby vil skulle gå tom for en slik delikatesse. På stien hjem tok vinden tak i de visne løvetennene, og plutselig stod vi midt i en liten virvelvind av hvite frø, som fløy rundt oss som en snøstorm. De kilte i nesa, og festet seg på klærne, sånt som så lett kunne vært irriterende, men synes det var så herlig øyeblikk. Er jo umulig å være i dårlig humør når man har ketchup i posen. Det finnes helt klart noe vakkert med vissent ugress også.

Så endte vi opp i Fredrikstad da, på det som skulle bli årets første tur ut med bobilen. Altså, vi har kjørt den tidligere i år altså, men vi har ikke overnattet enda. Vi kikka litt på værmeldingen lørdag morgen, så at det var lagt ut lovnader om sol i Fredrikstad, så vi handlet inn litt grillmat, litt brødmat, og satte snuta mot byen der det prekær med bred L.

Vi brukte lørdagen på å rusle rundt i gamlebyen. Tråkke gjennom de historiske gatene med brostein under føttene, mens jeg drømte meg tilbake i tid, da hest og kjerre stod parkert der Teslaene nå stod på rekke og rad. Vi kikket i butikker, klappet geiter, spiste is på fortauskanten utenfor en koselig kafe, og ruslet langs vannet og tok inn lukta av salt sjø. Enda en forsmak på sommeren, og skikkelig fine øyeblikk.

Og slik gikk hverdagsuka. Jeg har plukket en stor bukett markblomster og satt i vase på spisebordet. Jeg har hatt årets kanskje travleste dag på jobb, og jeg har sovet natten gjennom tre netter på rad. Skikkelig hverdagslykke.

Men, nå skal denne dama spise frokost med gubben, kle på seg, pakke sammen og gjøre seg klar for et par timers kjøretur hjem. Jeg håper uken som gikk gjorde deg godt, og at uka som kommer serverer deg det ene gode øyeblikket, etter det andre. Stell pent med deg selv, det fortjener du. Vi blogges. Eller som de sier her i Fredrikstad, “Vi bloggæs!”