Så var det ukas siste dag, igjen. God søndag, og god morgen. Noen ganger savner jeg ungdomsåra, hvor jeg kunne sove til midt på dagen, og enda litt lenger. Nå om dagen er jeg våken lenge før sola, og i løpet av natten har blæra sørget flere turer opp av senga. Men, så er det noe fint med det å være tidlig oppe også da. Mørket utenfor viser ikke de skitne vinduene så godt. Alenetiden er nydelig. Altså, måsagubben er tidlig på han og, men han er en sånn lugn kar som ikke bråker all verden. Podene sover, og kommer til å gjøre det lenge enda. Vurderer å sette en gjærdeig og la de våkne opp til lukten av kanelsnurrer. Vurderer, det er ikke skrevet i stein at det blir sånn altså…

Det blafrer i stearinlys, og det knitrer i peisen. Vi fyrer med noen oppsagde paller i disse dager, og den er så tørre at de knitrer som fyrverkeri…eller som ryggen til morfar hver gang han reiste seg fra sofaen etter middagshvilen de siste årene han levde. Selv om det knitrer har ikke varmen helt nådd gamle gulv og vegger enda. Ullundertøy og tøfler og varme pledd er redningen hele vinterhalvåret. Noen ganger tenker jeg hvor deilig det hadde vært med nyere hus. Gulvvarme og alt sånt fancy greier, men så er det disse søndagsmorgenene da, hvor jeg sitter her i den grønne sta og hører knitringa fra den gamle peise, fra et litt kaldt sofahjørne, også tenker jeg at jeg sikkert ville savnet dette også. For dette er gode øyeblikk.

Tilbake på jobb denne uka, etter ei drøy ukes sykemelding. Den gjorde godt, og var nok mer nødvendig enn jeg ville innse. Så nødvendig at den med fordel kunne vart noen dager lenger, men jeg har tilpasset innsatsen på jobb, og selv om det ikke har gått utover noen, har jeg kunne hatt litt lavere terskel for en liten pust i bakken mellom øktene. Det har vært godt, og det er nydelig å være tilbake. Om noen uker, med litt input fra doktoren, vil nok kroppen ha mer energi også. Det gledes! Og så masse har jeg savnet skolen, at selv den mørkeste av de mørke regnværsdagene var fine. Gjemt under paraplyen ruslet jeg til jobb i motvind, og skolegården ble aldri lys den dagen. Mørkegrå himmel, vind som reiv i trærne, og regn som slo mot alle ruter på hele skolen. Men inne var det god stemning. Kaffelukt, elever som jobbet overalt med tverrfaglig kreative prosjekter, og kolleger som lo, skravlet og underviste i skjønn forening. Gode øyeblikk.

Og etter regnet kom frosten, og gjorde alle flater ute litt lysere. For selv om snøen glimret med sitt fravær, så frøs alt som regnet traff til is, og hele bygda fikk et rim-hvitt lag på alle flater. Så fargeløs ble bygda, at det ble trolsk stemning overalt, og det er skikkelig fint det også. Jeg kan gå rundt sånn og bare nyte slike ting i timevis. Lua tredd godt nedover øra, fjeset  pakket inn i skjerf, og bare rusle rundt å glane på det fargeløse som glitrer hver gang lyset treffer det. Små ting, men fine øyeblikk.

Den første dagen tilbake på jobb lå det en pakke og ventet på pulten min. Gode kolleger har jo alle vært på jobbreise i Amsterdam den uka jeg var borte, og som plaster på såret for tapt reise, hadde de handlet gave. Julegenser!!!! Jeg har aldri hatt det før, men alltid ønsket meg. Jo mer glorete, jo bedre, og her har de virkelig oppfylt drømmen min. Det er noe heslig kult over det faktum at de rosa stripene ikke akkurat skriker julestemning, men at det er gjort opp for med en en haug glitrende paljetter. Denne skal brukes flittig i Desember!!! Feteste gaven, ever! Gøy øyeblikk!

Førstemann på kontoret. Det er gode øyeblikk. For det første blir jeg alltid møtt av verdenes herligste kollega som er enda tidligere på`n enn meg, med mopp og kaffe på kjelen. Så tar vi en liten velfortjent kaffepause lenge før min arbeidsdag begynner, slarver litt, ler litt, og løser litt verdensproblemer. Så durer hun videre mens jeg har en halvtime alene til å oppdatere meg på Teams, svare på meldinger fra elever som har kommet i løpet av natten (ungdommer sover visst ikke…), og spise frokost, før resten av kontor-rottene ankommer en etter en. Den rolige morgentimen, den er så god. Fine øyeblikk bestandig.

Da det banket på døra til kontoret til før andre økt, og en av ungdommene jeg snakker mye med kommer med en eske sjokoladeboller, bare fordi hun vet jeg liker dem. Det ble klem, og masse takk, og sjokoladebolle som mellommåltid den dagen. Lykke! Før i tien var det vanlig at elever hadde med eple til læreren. Jeg er så glad den tida er over! Heia sukker og karbohydrater!!!

Fredag klarte jeg ikke vente lenger. Mens gubben satt godt plassert i sofaen og titta på Formel 1 kvalifisering, fant jeg frem bittelitt av julepynten, og mekket et fat til hvert av bordene i stua. Og nå oser det julestemning både på sofabordet, og på spisestuebordet, og kjenner jeg meg selv rett vil den kommende uka gå med til enda mer pynting. Fredag r det jo tross alt Desember allerede, og da er det lov uansett. Tjuvstarting er innafor!!!!

Jeg har pynta inngangspartiet også, med lys og greier. Vi har aldri hatt julelys ute før, men i år gikk jeg all in! Og jeg angrer ikke. Flere ganger i helgen har jeg gått ut den døra, ut på trammen i bare tøfler, kun for å titte litt på lysene og gå inn igjen. Fire år i hodet lissom! Fine øyeblikk.

Og med julepynt i kriker og kroker kryper podene ut av hulene sine, for å gjøre stas på tradisjoner de også. Når bordet var pynta, og en boks pepperkaker stod på bordet og frista, da samlet de seg i sofaen, kledd i pysj, for å se på filmer fra barndommen på TV. Så ble vi sittende, alle fem, og se på film under tepper i sofaen, og knaske så mye pepperkaker at vi måtte frem med støvsugeren dagen etter. Gode øyeblikk.

Og slik gikk uka. Jeg fant ut at det var enklere å mekke et nytt informativt dørskilt enn å vente på at gubben skulle reparere dørklokka. Jeg har bakt både grovt og søtt, og spist begge deler. Jeg har hvilt i lange drag etter jobb uten et snev av dårlig samvittighet, vært våken hele natten, og trøtt hele dagen. Jeg har laget suppe fra bunnen, og saus fra pose, og jeg har kjent sol, regn, snø og vind på nesa. Ei helt vanlig hverdagsuke, full av fine små øyeblikk.

Håper uka som gikk var raus med øyeblikkene sine, og at du stoppet opp og fanget noen av dem. Ønsker deg en super søndag, og en ny fin uke. Vær snill mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.