God morgen fra måsahuset. Jeg kjenner uka i kroppen! Kjenner at jeg har båret tungt, brukt muskler som egentlig var i vinterdvale. Også kjenner jeg at jeg har grua meg litt, og at jeg har ledd en hel masse, kanskje tilogmed litt for mye, på upassende steder og tidspunkt. Så da har det vel vært ei bra hverdagsuke da, sånn kjapt oppsummert.
Det knitrer som vanlig i peisen en stille søndagsmorgen. Måsahuset har liksom ikke helt forstått det der med årstider, så selv om temperaturene stiger utendørs, er det fortsatt huskaldt inne. Og mens jeg sitter her og varmer tærne forran flammene i peisen, og pakker resten av skrotten inn i flanell og ull, mottar jeg snapper fra kollega Martin som befinner seg på Kreta sammen med noen av elevene våre. Han bruker ihvertfall ikke ullsokker, for å si det sånn… Sku vært på Kreta…
Uka som gikk var full av fine små øyeblikk. En salig blanding av skrekk og fryd, regn og sol, jobb og fritid. Ei helt vanlig uke, dette også.
Hele uka, så godt som, har jeg drevet på i hagen etter jobb. Raket løv, beskjært trær og busker, flyttet vekk det gamle ved-“skjulet”, fylt grus i hullene på gårsdplassen, klippet ned en gammel hekk, rettet opp tørkestativet, og byttet duk på hageteltet. Jeg er ikke noe god på sånt, ihvertfall suger jeg på å starte, men når jeg først kommer i gang, da er jeg et rivjern. Resultatet er vannblemmer inne i hendene, kvister i håret, leirete sko, vond rygg og støle skuldre…og masse, masse energi! For er ER digg å holde på ute, selv om jeg aldri kommer til å få grønne fingre. Og det er deilig å se at det spirer og gror og grønnes rundt huset, det gjør noe med hodet. Noe godt. Snart er det utesesong, hele døgnet, og det er så digg!
Etter mange timer ute med sag og spett og rive fyrte vi opp i bålpanna, også ble det pinnebrød og pølse til kveldsmat. Så herlig avslutning på dagen, skikkelig fine øyeblikk.
Den ettermiddagen jeg satte litt stemor i blomsterkassene som minsten en gang i tiden snekret. Det blir sjelden mye blomster i kasser og potter og bedd her i sommerhalvåret, for jeg er så dårlig til å vanne, luke og alt det der. Men det blir liksom ikke vår før jeg har fått plantet noen stemorsblomster som jeg sakte men sikkert kan ta livet av i månedene som kommer. Det er tross alt tradisjon, og det minner meg om mamma. Hun plantet alltid stemor på våren, og erstattet de med noe annet litt lenger ut i sesongen. De pynter opp da hvertfall, enn så lenge. Fine øyeblikk.
Og når vi snakker om blomster. To av podene var bak i skogen for å klatre i trær og gi moren sin små-angst og snev av hjerteinfarkt. De gjør det hvert år…selv om de nå har rukket å bli 21 og 22 år gamle. På en måte er jeg jo bla de beholder neo av den barnlige gleden, men jeg hadde jo helst sett at de gjorde noe annet enn å svaie fra tretoppene. Uansett, største poden kom opp på trammen, med flis i finger`n, granbar i håret, og fire blå blomster i hånda. “Versegod mamma!!!” Det ar søtt da han var fire, kleint da han var 14, og nå er det latterlig moro! Minner og tradisjoner og latter, skjønn forening, herlige øyeblikk.
Den dagen jeg fikk skylda for noe jeg IKKE hadde gjort, men det var gøy likevel. Egentlig tror jeg spøken var ment for meg, for vedkommende som låste kontoret kvelden før var nok sikker på at jeg skulle være først på kontoret dagen etter, og planen var nok å ta igjen for alle de gangene jeg har gjort det sammen. Men, denne gangen var det Mimmi som låste seg inn først, og nesten fikk hjerteinfarkt av pappmannen som var plassert foran døra! Og før henne var det Anne Grethe, tidenes blideste renholder, som hadde blitt vippet av pinnen. Jeg dævver!!! Papp-Paul skaper stadig trøbbel på kontoret, og jeg digger det. Herlig øyeblikk!
Da jeg kom hjem fra jobb på torsdagen hang det kake på døra! KAKE!!! Altså, noen kjenner meg FOR godt! Kaka bestod i tillegg i all hovedsak av krem og mandler, og utfra mine beregninger og hva jeg kan om kosthold, vil det si at den kaka nærmest var som en salat å regne. Melk og mandler? Hallo, to av fem om dagen! Etter litt heftig detektivarbeid kom jeg frem til at det var kollega Torunn som hadde vært julenisse. Så da ble det kake til kveldskaffen den kvelden. Lykkelig øyeblikk, for hele familien!
Den ettermiddagen gubben var hjemme før meg. Da jeg hadde parkert sykkelen, og var på vei opp trammen ble jeg møtt i døra. “Skal vi ta en burger et sted, også stikke å mate gakk-gakker eller?” Så rakk jeg altså ikke engang inn døra før det bar videre, men hvem klarer vel å si nei til burger og fjærkre? Så ble det junkfood til middag, og dessert på svabergene, mens vi mata ender, og nøt kveldssola, før vi kjørte hjem. Perfekt avslutning på arbeidsdagen, og mange, mange øyeblikk rikere!
I en stund har jeg vært på let etter to gamle stoler til spisestua, for de som til nå har stått ved enden av bordet, er jo egentlig stolene til utemøblene. Også har jeg kollega Ragnhild da, som har et loveloft fullt av gamle stoler, og jeg var så heldig å få arve to. Skikkelig solide stoler fra 70 tallet, klin like de vi engang arvet av svigers da vi flyttet inn her. Og nå er de på plass. Billig, nostalgisk, og ganske stilig. Gjenbruk er genialt!
Foredragsdagen. Jeg hadde grua meg så fælt til fredagen, for avdeligen skulle ha veiledersamling, og den samme kollegaen som hadde stoler på fjøsloftet, hadde hyret meg til et lite motivasjonsforedrag. Det er så vanskelig å skulle si noe klokt og nyttig, likevel holde det lekent og lett og underholdene. Jeg snakket om elevene våre, ungdommene våre, og de sårbare åra på vei mot voksenlivet. Lykken var stor da jeg var ferdig og endelig kunne ta helgen, men det gikk jo fint, tross alt. En vakker dag håper jeg å få kontroll over nervene før jeg gjør slike ting, akkurat nå er jeg bare fornøyd med å få det overstått. Fint øyeblikk, godt med alt som er gjort.
Og slik var uka. Hverdagslig og god. Lun humor, gode samtaler, kake til kvelds, og knekkebrød til frokost. Mange timer ute i hagen, nye sol-fregner på nesa, og støle muskler. Hverdagslykke.
Håper uken som gikk gav det noen fine små øyeblikk, og at uka som kommer gir deg enda fler. Vær god mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
En herlig uke rett og slett 😀