God morgen, og god søndag. Så var første uka etter vinterferien overstått, og hvor den blei av er ikke godt å si. Den for avgårde ihvertfall, fortere enn svint, og nå sitter jeg her igjen, klar for å oppdatere den mentale minneboka mi, og notere ned de små øyeblikkene fra uka som gikk. Harryhandel, gjensyn med kolleger og elever etter vinterferien, kinopremiere, og det blideste mennesket du kan tenke deg som stoppet og pratet i døra på plantasjen. Made my day. Jeg smiler enda!

Søndagen starter som søndager flest, slik vanedyret i måsahuset liker det best. Det knitrer i peisen, kaffen er full av fløte som vil ta veien gjennom systemet, og av erfaring krangle litt med magen en gang utpå formiddagen, men det er det verdt. Knekkebrødene har fått et tjukt lag smør under brunosten, og skrotten er plassert djupt nedi en litt sliten godstol, og pakket inn i ull og flanell. Vinner neppe noen mote-pris i skrivende stund, men fagbrev i shabby komfort er innen rekkevidde!

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Poder og podkjæreste sover, gubben spiser frokost og planlegger en liten utflukt, sånn at ikke søndagen blir så langtekkelig. Jeg synes langtekkelige søndager er de aller beste, han har en litt annen oppfatning.

Uka har vært full av fine små øyeblikk. Vi starter med mandagen. Altså, for det første er det delvis lyst når jeg rusler til jobb om dagen, og jeg ELSKER det! To kolleger som har hatt med seg noen av elevene våre til Afrika på utplassering i to uke har endelig kommet tilbake, og en av dem, Kine var på plass på kontoret før meg. Det var lys i vinduet når jeg ruslet over skolegården. Godt tegn. Det luktet kaffe da jeg tusla nedover korridoren, enda bedre tegn. Også vanket klemmer og oppdateringer for Martin, Afrika-farer nummer to ankom kontoret, også gjentok vi like gjerne samme prosessen! Nydelig morgen, nydelige øyeblikk, og endelig er vi, for en liten stund, fulltallige på C12 igjen!

Uteskoledagen. En dag denne uka flyttet VG1 klasserommet ut. Det gjøres med jevne mellomrom. Vi har så trua på at frisk luft og aktivitet styrker både samholdet mellom elevene og lærerne, og den mentale helsa. De hjelper når sola skinner og akebakkene som omringer gapahuken og bålplassen er full av herlig snø. Det ble en dag med bål-lukt i klærne, snø i nakke og nedover ryggen, latter og fjas, pølser i lompe, kaffe på termos, og heftig fart i de verste akebakkene, med og uten akebrett. Igjen på kvelden satt jeg, deilig sliten, full av blåmerker og nye inntrykk. Jeg elsker sånne dager, og selv om planen egentlig var fagskole i auditoriet, og møter med elevtjenesten, var det deilig med spontan endring, og snø i underbuksa. Sånne dager, med sånne ungdommer, og slike kolleger. Fantastiske øyeblikk, og masse mentalt påfyll.

Rosebukketten. En fantastisk kollega kom med favnen full av gaver en tidlig morgentime, som takk for en greie jeg ser på som en selvfølge. Likevel var det så himla trivelig å få blomster. Jeg tenker på det de gangene jeg får en bukett, at jeg burde bli mye flinkere til å handle friske blomster til meg selv, men jeg gjør det likevel nesten aldri. Derfor er det desto hyggeligere når noen beriker en hverdag med en bukett. Friske blomster i stua, fint øyeblikk.

Premieredagen. Jeg gnåler jo titt og ofte om dette filmprosjektet jeg får lov til å være med på, og denne uka var det premier på film nr 2, Aurskog-Høland rundt. Og det ble en helt fantastisk kveld. Nesten hele kinosalen var full.

Publikum så ut til å kose seg med lokal natur og lokale folk på storskjermen, og lokalavisa beriket oss med sitt nærvær. Flott at filmskaper Javier får cred for den fantastiske jobben han legger i dette prosjektet, for han er en så til de grader dyktig mann. Proff til fingerspissene, og kreativ som få. Så ja, hele kvelden ble en rekke av fine øyeblikk. Takk til alle som kom, og alle som har bidratt. Vi er allerede i gang med innspilling av film nummer tre.

I forbindelse med premieren fikk jeg endelig børstet støv av tusjene, og tegnet litt igjen. Så godt å sette seg ned med penn og papir og være litt kreativ igjen. Målet var å lage et slags diplom til Javier, en karikatur av regissøren sjøl. Avkobling med tegning, fint øyeblikk.

Og “the man of the hour” fikk overrukket diplomet etter premieren, og tegningen falt i smak. Alltid stas når noen setter pris på arbeidet man legger i slike sysler. Gode øyeblikk.

Studentlivet. Tirsdag kveld var det nok en gang duket for skole og studier, også denne kvelden var det nettundervisning. Og selv om temaet er betent, vondt og vanskelig, så er det så himla viktig. En firetimers forelesning om omsorgssvikt. Jeg ble litt mer ydmyk, trist, og mye klokere. Neste uke er det igjen fysisk skole, i fullt klasserom. Det gledes!

Bar asfalt, noen varmegrader, og sommersko. Så lenge det varer. Er jo meldt så himla kaldt igjen til uka. Men, følelsen av ny-feid asfalt under tynne såler, og ei sol som varmer i nakken når man rusler hjem fra jobb, det er et fint øyeblikk det!

En måsagubbe som tar en ettermiddagshvil i fanget mitt. Sånne små øyeblikk er så gode. Når alle har kommet hjem fra jobb, spist middag, og trekker seg til hvert sitt hjørne av huset for å hvile bare bittelitt før kveldens aktiviteter. Når det knitrer i peisen og stua endelig begynner å bli varm, når ullsokkene er på, og hvilepulsen kjennes. Bare sitte sånn og lene hodet bakover, og pjuske en bamse-mann i luggen. Nydelige øyeblikk.

Og slik har uken gått, øyeblikk for øyeblikk. Jeg har vært med minsten på den aller siste MR-timen, snart er utredning ferdig, og behandling i gang. Det kjennes fint. Jeg har handlet inn til, og fylt påske-eggene til podene, og noen av ungdommene som stadig vanker i måsahuset, godt med alt som er gjort. Jeg har ledd av de teite vitsene til kollegaen som har kommet hjem fra Afrika, drukket kaffe med en tidligere elev som jeg ikke har sett på altfor lenge, blitt bedt på fest til elever som for lengst har gått ut av skolen, men som likevel holder kontakten, og jeg har fått bestilling på enda en tegning. Gode øyeblikk, god uke. Hverdager!

Nå skal fridagen nytes, og skrotten skal mentalt gjøre seg klar for ei uke med nye øyeblikk. Takk for at du tittet innom. Vær snill med deg selv, det er du verdt. Vi blogges.