God morgen, og riktig fin søndag. Jeg sitter her under pleddet i sofaen og prøver å finne frem den sommerferiefølelsen jeg trodde jeg skulle ha akkurat nå, men jeg finner`n ikke! Det er som om det ikke helt har gått opp for meg enda, at skoleåret offisielt er over, og at jeg har flere sommeruker foran meg.

Jeg koser meg likevel da, her jeg sitter. Jeg vet jo at jeg har fri i morgen. Vet at ingen matpakker skal smøres, ingen vekkeklokke trenger å ringe. Det en ren herlig tanke. Faktisk har jeg smurt min aller siste matpakke, sånn egentlig. ikke til meg selv da, men til gutta. For fra og med nå har jeg ikke lenger skolebarn! DET er rart det!

Minstepoden hadde sin aller siste skoledag denne fredagen, og det var ikke en reint lite stolt mamma som gjerne skulle ha sendt bilder av det vitnemålet til hele verden. For en innsats han har gjort! For noen karakterer, og alt dette kun fordi han rett og slett har valgt et yrkesfag han brenner for, og passer til. Og som om ikke det var nok signerte han lærekontrakt samme dagen. i samme firma som en av storebrødrene, et firma han kjenner etter en praksisperiode dette skoleåret, et firma hvor kolleger og ledere har tatt han imot med åpne armer. Det er så godt for mammahjertet når ting faller på plass for denne stille og rolige poden som aldri helt har turt å ta særlig plass andre steder enn her hjemme. Minstepoden, ukas aller fineste øyeblikk ❤❤❤

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Det har vært en god uke. God, men ganske fullstappet, og om jeg skal være helt ærlig, bittelitt stressende. Men så skjer det slike fine øyeblikk da, oppe i alt dette hverdagskaoset, og de øyeblikkene gir liksom så mye. Mandagen for eksempel. Da var jeg invitert til fantastisk flotte Eidsverket, for å holde motivasjonsforedrag for kommunens veiledere. Og jeg sa ja, selv om jeg alltid egentlig gruer meg for sånnt, men så gikk det så fint likevel. Jeg snakket om veien til voksenlivet, for det er jo mine ungdommer disse veilederne skal guide gjennom læra de neste årene, og det ble rom for både latter og alvor, for ikke å snakke om skikkelig god lunsj! Derfor, å mestre noe man egentlig gruer seg litt til, i vakre omgivelser, på en helt vanlig mandag, det var et fint øyeblikk!

Tirsdag pakket jeg ryggsekken og soveposen, og satte kursen mot Halsnes friluftssenter sammen med et knippe gode kolleger, og rundt 90 ungdommer fra Helse og Oppvekst avdelingen på skolen. For et døgn! Det er vanskelig, nesten umulig, å velge seg ut bare ett øyeblikk fra turen, for de kom jo som perler på en snor. Det er slitsomt å være så til de grader pålogget et helt døgn, og man har jo det hele tiden i bakhodet at selv om dette er oppegående ungdommer, så har du ansvar for andres barn. Men så kommer man jo så tett på ungdommen også, på slike turer, og det er så fint. Turen ned til vannet på kvelden med ett knippe glade jenter var nydelig. Sjokolade på brygga, fiskesprett i vannet, hemmeligheter og latter. Nydelig øyeblikk!

Å sitte nattevakt sammen med kollega Miriam var herlig. Utrolig hvor festlig selv de dummeste tingene blir midt på natta, når man kommer inn i den overtrøtt-sonen. Da jeg ruslet en runde blant telt og sovende ungdommer klokken 03.30, og soloppgangen farget hele leieren oransje, mens tåka fløt over Mjermen. Det var et av disse fantastisk flotte øyeblikkene!

T-skjorta mi. Den røde t-skjorta som elevene signerte i timene før bussen kom å skulle frakte oss tilbake til skolen. Drøssevis av gromme ungdommer som skrev en hilsen til den litt kleine elevassistenten, hilsener som varmer et voksent hjerte, og gir minner for livet. For en gjeng jeg har fått dele hverdagene mine med dette året, og det er så sårt å skulle sende de videre. Fint, men sårt.

Kaffe bak disken i butikken til Mona. Eller, egentlig drakk vi te, faktisk, selv om det er totalt uinteressant informasjon. Men å sitte der en times tid en formiddag, en avspasseringsdag, skravle og slarve, og le skikkelig, det var herlig. Voksenselskap er ikke å undervurdere etter en tur med 90 tenåringer!

Også røyk jeg på noen nye kopper til samlinga også! De kom mens jeg var der, og av rein godhet (egentlig nysgjerrighet) hjalp jeg til å pakke de ut. Klarte ikke å bestemme meg for bare en, så det ble intet mindre enn fem med meg hjem denne gangen. Jeg digger dem. Perfekte for kaffe og Pepsi Max, og tekstene gjør meg i godt humør. Nye kopper, fine øyeblikk!!!

Å rusle hjem fra jobben etter personalavslutning på fredag. Det var fint. For selv om jeg sitter her og ikke helt kjenner på feriefølelsen enda, så var fredagen en fin avslutning på skoleåret. Jeg ruslet rundt i alle klassene mine, fikk sagt god sommer til elevene jeg ser igjen til høsten, og gitt en klem til mange av de elevene som videre ut i arbeidslivet eller over til andre skoler. Jeg fikk spist god lunsj med de gode kollegene, og kunne rusle ut av skolegården i herlig sommervær. En fin avslutning på enda et annerledes, men godt skoleår. Fint øyeblikk.

Og slik gikk uka. Preget av skoleslutt og ungdom, våkennatt og klemmer, grillmat og nyklippet gress. Jeg har spist kake fra pappasjett, gått lange turer med minsten og filosofert om fortid og fremtid og valg som må tas. Jeg har kjøp fire poser solsikkefrø, for ekornene har formert seg, og er nå en familie på fem som venter på servering ved fuglebrettet hver morgen, Jeg har drukket kaffe, spist is, og enda ikke klart å bestemme meg for om jeg skal spandere på meg den nye sommerkjolen eller ikke,

Men nå skal denne skrotten opp av sofakroken, og ut på badet for å brette ett fjell av klær. Livet er ikke glamorøst denne uka heller, bare akkurat passe fullt av hverdagsøyeblikk.

Ønsker deg som titter innom en nydelig søndag. Vær snill med deg selv, det fortjener du.

Vi blogges.