Ukas små øyeblikk.

God morgen, og god søndag. Jeg har tent et lys under kongerøkelsen, og sitter er i en sånn litt salig illusjon om julefred og barndomsminner, og det til tross for at det enda ikke er desember engang. Men, det er første søndagen i advent, og det gir meg diverse rettigheter når det gjelder tjuvstarten på jula. Egentlig tjuvstarta jeg for mange uker siden da jeg røyk på den første marsipangrisen med sjokoladetrekk. Jeg klarer ikke å stå imot, uansett hvor mange ganger jeg knipser meg selv på fingra når de er på vei bort i marsipanhylla på Kiwi…det er som om viljen lever sitt eget liv, og at fornuften blir lagt på hylla… Hjelper jo ikke at påskemarsipanen smetter inn i hyllene eller, så fort den sjokolade-trekte purka går ut på dato. Åh, for et hardt liv. I-landsproblemer!

Det knitrer godt i peisen, og kinnene er røde av varmen. En fin kontrast til alle de tidlige morgenene da jeg har tråkket til jobb før sola står opp, og kommet frem til skolen med iskalde kinn og rødglødende nestetipp. Jepp, vinterkulda har gjort sitt inntog i bygda, selv om snøen fremdeles glimrer med sitt fravær. Jeg liker kulda, har jo nevnt det før, og de morgenene det er isende kaldt, og himmelen så full av farger at man bare må ha nese i været, og blikket limt til skyene, det er fine øyeblikk det. Som den dagen da hele skolegården badet i fager, og alle vinduene i de store bygningene speilet hele fargespekteret. Magisk. Brukte ekstra lang tid over skolegården den dagen, for hvem har det vel travet med å komme seg inn når man kan nyte slik et vakkert skue ute. Herlig øyeblikk.

Den kvelden vi ble sittende å se på julefilm, gubben og jeg. En sånn skikkelig, ganske dårlig, amerikansk julefilm, lavbudsjett, der hvor man ser at kulissene er laget av plast så full av pvc at det er merkelig at ikke hele rollebesetningen sendes rett på cellegift etter hver scene. Glam og glitter, og usannsynlig romantiske mannfolk, og damer med nybleika kjøpekrøller. Ja, og happy endings i bjelleklang i fake snø. MEN…jeg er jo ikke mindre ukulturell at jeg liker slike litt hjernedøde filmer som tar meg med vekk fra høye strømpriser og fagfornyelse-frustrasjon i halvannen time, og noen ganger lar jeg meg tilogmed inspirere. Og etter den filme, da fikk jeg det for meg at peisen skulle bli julepyntet i total amerikansk stil i år. Og når jeg får en sånn ide, så skal det skje med en gang! Og sånn ble det. Dagen etter plukket og tørket jeg kongler, fant frem det som var av grønne girlandere, og tok litt av med peisdekoren! Det er jo tross alt ikke sååå langt mellom Liermåsan og California… Jeg liker det, så langt. Julepynta peis, fint øyeblikk!

Ut på tur. Pakket meg inn i votter, lue og vintersko, og trasket ut i skogen på myra for å sanke naturmaterialer til et par kranser jeg skulle lage for gode venner. Sånn ettermiddagstur ut, rett før sola går ned. Det er fint det. Frisk luft i hodet etter en dag i stinne klasserom, rusle litt, plukke litt smått og stort fra skogbunnen, nyte lukten av rein natur, og svette litt på ryggen. Nydelig øyeblikk.

Også, etter middag, satte jeg i gang med mekking av et par helt enkle barkranser. Elsker det, når kjøkkengulvet gjøres om til et lite hobbyverksted. Musikk på radioen i vinduskarmen, en kopp kaffe som alltid blir kald, fordi jeg blir så oppslukt av bindingen at jeg glemmer å drikke, og en sånn liten belønnings-sjokolade som nytes i små biter. Mangler bare en pusekatt som holder meg med selskap. Savnet etter en pus blir ekstra stort i slike stunder, for Bolla pleide jo alltid å sitte midt i granhaugen og være med på moroa. Uansett, hobbykveld på kjøkkenet, fint øyeblikk.

Skolekjøkkenet. Det er så herlig med de dagene man kan flytte undervisninga litt, ta med seg en gruppe ungdommer, og gjøre noe litt mindre faglig, likevel lærerikt nok. Man blir kjent med ungdommen på en helt annen måte, kall det gjerne kvalitetstid. Det er jo det det er. Det, og relasjonsbygging. Denne uka laget jeg, en kollega og en gruppe herlige tenåringer suppe til alle på skolens som en del av skolens Tumaini-prosjekt. Vinn-vinn situasjon. Fikk jobbet, fikk lønn for å ha det gøy, og ble mett! Slike øyeblikk er fine!

Livets første julebord. Da kjente jeg meg gammel da, når minsten tredde inn i finstasen og ruslet på julebord med jobben. Skole på dagtid, jobb på kveldene og i helgene. Arbeidsmauren vår. Så da ble jeg rørt da, mens han stod der foran speilet og knyttet slips og pusset sko, klar for julebord med kollegene sine. Livets sirkel spinner litt for fort. .Rart, men veldig fint. Stolt mamma og pas den kvelden. Fint øyeblikk.

Og til slutt, fordi det tross alt er første søndagen i advent, litt sånn jul som sniker seg inn i kriker og kroker. Tente stjerner i vinduene, og litt gran og kongler rundt omkring. Jeg måtte bare lage litt jul på pyntefatet på spisebordet også. Fine øyeblikk. Julestæsj, julelys, julelukter, alt sånnt gjør denne mørketiden så koselig inne. Lunt og varmt og godt. Elsker det.

Og slik gikk hverdagsuka. Suste forbi og bød på små hverdagsøyeblikk. Jeg har vært sinna og såret, irritert og frustrert. Jeg har vært blid som ei lerke, imponert, lattermild og takknemlig. Jeg har vært frøsen og varm, sulten og mett, trøtt og uthvilt. Alt det der, og mere til på syv dager.

Ønsker deg som titter innom en strålende søndag. Lag deg et fint øyeblikk i dag. Vi blogges ❤

1 kommentar
    1. Jeg bare elsker adventstiden, og nå fikk du meg i skikkelig stemning Janne 🥰 Nok en herlig uke hos deg , og jeg er så glad du deler med oss 💕 Ha en strålende søndag Janne og nyt dagen🤗 klem🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg