God morgen, og god søndag. Er det innafor å starte helgen på nytt? Kan vi spole tilbake til fredag ettermiddag? Jeg er sliten, men fikk likevel ikke sove lenge. Gårsdagen var bra, skikkelig bra! Uka var lang! Lang, litt tung, men god likevel. Det er bare det at introverten i meg akkurat nå hadde trengt enda en helgedag eller to til å hente seg inn på, før vi kjører i gang med ei ny uke. Heldigvis ligger hele søndagen urørt og blank foran meg. Kommer jeg meg opp fra sofaen i løpet av dagen er det er stjerne i boka for min del. Blir jeg bare sittende her er det også helt greit. Vi får se hva dagen bringer.Heldig vis er det både grått og vått ute, perfekt innevær!!!

Foreløping har søndagen bestått av flanellspysj, hettegenser, ullsokker, sofahjørne, pledd, kaffe med fløte, knekkebrød med brunost, og kokosbolle. Viktig å kose seg sånn på tampen av uka. Enda kjenner jeg på et savn etter en varm pusekatt på fanget i stunder som dette, og avgjørelsen om å ikke lenger ha pus i huset virker litt overilt, selv om det også kjennes riktig. Får spørre om gubben vil komme å legge seg litt i fanget mitt…han har jo pels på ryggen han og…

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

En usedvanlig travel uke. Rart hvordan det av og til virker som om alt skal skje i løpet av så kort tid, mens andre ganger går det så lang tid mellom hver gang noe skjer.

Det er ihvertfall helt tydelig at smitteøkingen blant ungdommen påvirker oss. Grønt nivå på skole er både godt og skummelt, og det merkes på elevene at usikkerheten påvirker hverdagen. Så mange samtaler denne uka. Så mange tårer, men også smil. Å skulle bli kjent med nye elever i denne situasjonen er både vanskelig og fint. Jeg har hatt så mange samtaler med ungdom denne uka, og det slo meg da jeg gikk hjemover etter jobb en dag, hvor fint det er at de faktisk tør å ta kontakt, og at de tør å snakke, tør å dele. Heldig er jeg som får være den som deles med. Fine øyeblikk.

Den dagen jeg måtte dra opp glidelåsen i jakka på vei til jobb. I det siste har det jo kjentes som om sommeren har kommet tilbake. Nydelig på alle måter, med varme dager, og lune netter, men det er litt godt når lufta blir kjøligere og friskere også. Så rusla jeg bortover gangveien en tidlig morgen, med jakka lukket, og plukket visne løvetenner, og nøt synet av begynnende gule løvtrær. Vi er liksom midt imellom to årstider, og får med oss det beste av de begge. På en og samme morgen. Nydelige øyeblikk.

Elevrådeseminar. I år, som i fjor, og i årene før var jeg kjøkkenvakt, kokk for ca 70 engasjerte elever, og noen lærere. Fossheim er en så nydelig plass, og det er fint å se engasjementet blant ungdommene. Eleven som ikke lenger er “min”, men som kom ned på kjøkkenet og tok seg tid til en lang prat, herlig øyeblikk!

Rusle ned til vannet et lite kvarter mellom lunsj og middag, bare strekke ut såre føtter, og kjenne sola varme skikkelig, før det var tilbake til kjøkkentjeneste. Aaah, herlig øyeblikk!

Sjokolademus. En liten boks lykke på pulten på kontoret, liten gave fra kollega Torunn som bare visste at jeg trengte noe søtt. Kontoret er fullt av snille og omsorgsfulle damer, og Torunn er en av dem. Til å bli glad av, tvers igjennom glad. Disse små hverdags-overraskelsene, hverdags-øyeblikkene.

Første foredrag etter at Covid inntok hverdagen. På onsdag var jeg invitert til å holde foredrag for en avdeling ved Aurskog sykehjem, en gjeng fantastisk flotte damer som, i likhet med resten av folk et i helsevesenet, har jobbet beinhardt det siste halvannet året. Så på Fjøset, i flotte omgivelser på Aurskog fikk jeg lov til å snakke om og med brukanes kvinnfolk. Nervøs, som alltid, men veldig gøy når man står i det. Utfordre seg selv litt igjen, gjøre noe litt annet i en ganske A4 hverdag, fint øyeblikk.

På lørdag var en kohort feiende flotte damer samlet for å feire Mona! For Mona fylte 50 denne uka, og om noen fortjener å feires, så er det henne. Så feststemte kvinnfolk i sin beste alder gjorde det kvinnfolk i sin beste alder kan best, koste deg!!! Meg god mat, godt drikke, og godt selskap. For en kveld!!! Hurrastemning og latter, så fantastisk herlig.

Sko med høye heler. For andre er det bare et par sko, for meg, som er 180 cm er det en risikosport. Ikke kan jeg gå med de heller, for jeg har jo aldri øvd!!! Der er jeg fryktelig lite dame altså, når det gjelder sko. Det mest feminine jeg har på beina er ballerinasko. Flate. Men jeg har altså dristet meg til å kjøpe et par, og jeg gikk med dem på lørdag, på festen, til ære for Mona. Gikk er å ta litt kanskje. Jeg satt med dem! Det teller det også, ikke sant??? Ikke hele kvelden da, må begynne i det små, for lufta ble så tynn der oppe at jeg fikk høydesjuken etter en drøy halvtime, men tanken på å endelig, etter 44 og et halvt år, å eie et par sko med heler er skikkelig kult! Kult øyeblikk!

På trykk igjen. Jeg blir liksom like stolt, hvor unorsk det enn er, hver gang jeg ser mine skriverier og karikaturer på trykk, og det er stas, retten og sletten, hver gang et nytt magasin ligger i postkassa mi. Artig. Det gjør noe med selvtilliten. Høye heler, og på trykk samma uka…dæven!! Selvtillitsboost! Fine øyeblikk!

Og slik har uka fart med dette kvinnfolket fra måsan. Latter og tårer, fine samtaler, stille samtaler, lattermilde samtaler. Slitne kolleger og frustrerte men blide elever. Kjøreturer med storepoden som er så snill, og stadig farter rundt i Volvon med mora si. Over slettene, vinduene nede, wunderbaumen i sladrespeilet, og musikk vi begge liker på full guff på anlegget. Kvalitets tid, og fine stunder. jeg har blåst på en vissen løvetann og ønsket meg noe, utfordret meg selv, og gått litt i dvale noen kvelder.

Nå skal søndagen nytes, og øyeblikkene fra uka, og festen i går skal nytes. Det har vært fine øyeblikk denne uka, selv om hodet ikke hele tiden har hengt med. Nå skal jeg sjekke om høye heler er kult til flanellspysj…skal se det blir trendsetter av denne dama til slutt. Skal gå med dem bort til kaffetrakteren og tilbake til sofaen igjen. Øvelse gjør mester!

Lag deg minst et fint øyeblikk i dag da, det fortjener du.

Vi blogges!