Ukas små øyeblikk.

Jeg hadde akkurat trykket “publiser” på bloggen etter å ha skrevet om ukas små øyeblikk forrige søndag da jeg synes jeg hørte mjauing utenfra. Jeg satte kaffekoppen på benken, åpnet døra, ropte på Bolla og ble møtt med svak mjauing fra plenen nedenfor trappen. Der lå hun. Medtatt, sliten, så glad for å se oss, og så hardt skadd at livet ikke stod til å redde. Hun døde i armene våre. Snute mot nese.

Det ble noen tårer forrige søndag. Vi gråt alle sammen, jeg, måsagubben og podene. De er så vonde å miste disse dyra. Ekstra vondt å vite at hun i løpet av natten eller tidlige morgentimer har blitt kjørt på, og forlatt. Hun har klart å karre seg inn på gården, lenger kom hun ikke. Vi har alltid hatt pus her i måsahuset, tre av gangen på det meste. Nå kjennes det så tomt, og vi har enda ikke vent oss til tanken. Jeg ser stadig til vinduet, forventer at hun skal stå der og ville inn. Jeg kikker ut over hagen, tror jeg skal se henne jakte på et løv i vinden eller en sommerfugl. Jeg sparer en bit av brunosten hver gang jeg smører matpakker, tror liksom at hun står der og tigger favorittmaten sin. Det blir ingen ny pus i måsahuset, vi orker bare ikke miste en til. Det gjør like vondt hver gang. Derfor blir dagens første avsnitt av ukas små øyeblikk viet til Bolla, og alle de fine små øyeblikkene vi hadde med henne. De var mange!

Skolestart. Stressende, fryktelig slitsomt, og veldig gøy. Onsdagen, da skolegården endelig ble fylt opp av ungdommer, det var et fint øyeblikk. Jeg boblet nesten over av barnslig glede da kjente og blide fjes kom mot meg, ropte navnet mitt, og smilte fra øre til øre. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne, de blir litt mine, alle disse flotte ungdommene. Gjensynsgleden var stor. Så skulle nye elever tas i mot. Spente ungdommer på ny skole, enda et skritt mot voksenlivet. Så mange nye ansikter å bli kjent med, så mange nye personligheter å bli klok på. Det fineste øyeblikket kom rett etter midttimen første skoledag, da en ny elev smilte mot meg og sa :” Du virker skikkelig grei lissom, jeg ville bare si det!”

Aldri har noen elev, noen sinne, sagt noe liknende første skoledag. Jeg ble så glad! Fint, fint, kjempefint øyeblikk!

 

Tine. En sånn fin og grom kollega. En av dagene denne uka stod det plutselig en stapp full pose av favorittsnopet på pulten min. Lakris og sjokolade… Slike overraskelser er så herlig!!! Snop er medisin på travle dager!

 

Lørdag morgen. Da mellomste poden var hos podekjæresten, og minsten og måsagubben dro ut på minsten sitt hittil livs viktigste øyeblikk, og jeg fremdeles satt i sofaen i bare pysjen, og trakk inn lukten av varm kaffe. Størstepoden stod opp, kledde på seg, og sa: “I dag er det din dag mutter`n! Skal vi dra på shopping?” Og selv om planen var en helg hjemme for å hente seg inn etter uka, ble en tur ut med storepoden for fristende, så jeg hoppet inn i klærne, deretter inn i Volvo`n, også bar det av sted til Askim. Poden spanderte lunsj, også brukte vi noen timer på å rusle rundt i butikker. Poden fikk handlet seg litt klær, og jeg gikk egentlig bare rundt og nøt selskapet av en kjekk ung mann. For en fin dag. Sol, shopping, god mat, og høy musikk i bilen mens vi praktiserte saktekjøring etter diverse treskere og traktorer langs veien. Nydelig dag, nydelige øyeblikk.

Høstens vakreste eventyr…i følge 16 åringen. Tusen hjertelig takk til alle som delte innlegget om ønsket om en gammal 240. Nå er den i hus…eller garasjen da, rettere sagt. Lørdag, endelig, etter år med leting og sparing, kunne poden sammen med pappa hente drømmebilen i Hakadal. Poden stråler! En raus nabo lånte bort bilhengeren sin, slik at “gliset” kunne fraktes hjem til måsan. Nå skal det gnukkes, sveises, skrus, mekkes og poleres, så skal kjerra på veien, og om et drøyt år, når poden endelig fyller 18, kan han cruise rundt på bygda i drømmebilen. Glad pode. Glad, og stolt, og det gleder et mammahjerte. Fint øyeblikk!

De kveldene hodet er susete, og kroppen sliten etter arbeidsdager litt utenom det vanlige. Dette går seg alltid til, men skolestart er heavy! Køer av ungdommer som lurer på noe, som trenger noe, også skal man se etter alle de som gjør seg nesten usynlige i korridorene, fange opp behovene tidlig. Gang dette med nærmere 600 forskjellige stemmer som skravler samtidig, overalt, klassekart, busskort, foresattesamtaler, oppstartssamtaler, og alt annet jeg ikke kommer på nå…da er man passe susete i hodet når man kommer hjem. En dupp på sofaen frister hver dag etter jobb, men erfaring tilsier at en tur ut i frisk luft virker bedre. Så derfor, lufteturer på kvelden, i raskt tempo, de har gitt fine øyeblikk. Ingen som skravler, bare litt kjølig sommervind blandet med lukten av tidlig høst. Eimen av nytresket korn, vått gress og skog. Det gir ro i sjel og kropp, og er helt avgjørende for å klarne hodet. Fine øyeblikk.

Gubben fikk med seg handleliste en kveld han skulle på Europris. Vaskepulver, tøymykner, notatblokk med linjeark. Han kom hjem med to små beholdere med såpebobler. “En til deg, og en til meg!” sa han, og smilte, og jeg trodde det hadde tippa for gubben.

“Kom igjen a!! Lev litt!” smalt det fra guttungen på snart sjuogførr, og hvorfor ikke lissom. Så da stod vi der da, to halvgamle snålinger, og blåste såpebobler i hagen. Vi konkurrerte om å få flest bobler på ett blås, og om å blåse den største bobla! Da podene så oss bare ristet de på hodet og begynte å notere hvem som ville arve hva, i den tro at begge foreldrene hadde et pågående hjerneslag… Rart at såpebobler skulle bli et så fint øyeblikk, men det ble det altså! Barnslig lykke!

Den kjølige kvelden. Jeg var på Must på senteret her forrige uke, og handlet med en sånn lang og mjuk strikkejakke, med hette! Jeg så den på butikkens intsagram, og kunne ikke la vær å handle. Drømmeplagg utover høsten, pakke seg inn i ei sånn løs, god og varm jakke. Så en kveld, da det plutselig var litt vind, og jakkevær, kjøpte gubben take-away på Kina`n, før vi kjørte opp til tjernet, og spiste middag på brygga der. En time ved vannet, bare han og jeg. Mett, varm, og passe lykkelig. Fint øyeblikk. Det beste med høsten er å kunne pakke seg inn i herlige varme gensere igjen. Vi har noen fine uker foran oss, vi høst-elskere.

Og slik gikk uka. Jeg er noen tårer tommere, og en hel masse øyeblikk rikere.  Jeg har fylt på i hjertet, og tømt hodet. Jeg har gledet meg over samværet med gode kolleger igjen, og jeg har slappet av alene nede ved elvekanten. Nå skal søndagen nytes. I skrivende stund titter jeg stadig bort mot vinduet, mest av gammel vane, mye av savn. Det er rart at ikke Bolla ligger inntil meg nå, slik hun pleier å gjøre når søndagsbloggen skrives. Jeg savner en varm og lodden pusekatt. Det går seg nok til.

 

Håper søndagen blir god, og at uken som kommer fyller dagene dine med små øyeblikk. Vi blogges.

 

 

 

 

11 kommentarer
    1. Kjære dere ❤️ Så forferdelig trist og leit 😢 Lille Bolla var verdens søteste og mest sjarmerende katt, som jeg også har blitt glad i ved å lese blogginnleggene dine ❤️ Kondolerer så mye! Sender varme tanker ❤️

    2. Kondolerer til deg og flokken din❤️ Alltid like vondt å oppleve at kjæledyr som er like mye familiemedlem dør. Men Bolla hadde verdens beste katteliv hos dere❤️

    3. Ei uke med både triste og fine øyeblikk. Bolla har vi jo fulgt siden hun overraskende kom til denne verden. Har fulgt med på alle hennes ablegøyer, sommerfugljaktene hennes, tiggingen hennes og all kosen hennes.Det er så rart at hun ikke er mer, og da kan jeg bare ane hvor stor deres sorg er♥️ Godt dere er en så sammensveiset familie, gode på å prate og finne på masse hyggelige ting. Jeg ser for meg du og måsagubben med såpebobler, og gutta i bakgrunnen 🤣Takk for at du deler Janne, og takk for at du er du🥰 klem🌺

    4. Sender deg og dine de varmeste go’klæmman jeg har ✨🧡✨
      Sjelevennan vårres med mels og pote på….. som betyr så inderlig mye, som ER så mye for oss…. De er så trasig vonde å måtte miste 🐾💔🐾
      Her på Tantes Hus har vi gjort det to ganger….. den siste for vel 6 år siden ✨ vakkerskattan vårres Nusse & Poms 🧡💛 ….. Det blir ikke flere småpusa her på Tsntes Hus heller….. 🐾🐾

      Varm go’klæmm….. i fine høsten …… til flotte deg 🍂🧡🍂

    5. Sender deg og dine de varmeste go’klæmman jeg har ✨🧡✨
      Sjelevennan vårres med pels og pote på….. som betyr så inderlig mye, som ER så mye for oss…. De er så trasig vonde å måtte miste 🐾💔🐾
      Her på Tantes Hus har vi gjort det to ganger….. den siste for vel 6 år siden ✨ vakkerskattan vårres Nusse & Poms 🧡💛 ….. Det blir ikke flere småpusa her på Tantes Hus heller….. 🐾🐾

      Varm go’klæmm….. i fine høsten …… til flotte deg og flokken din 🍂🧡🍂

    6. Minstemann konfirmert idag, og eldstejenta kjørt på folkehøyskole. Tårene satt løst denne helgen.

    7. Så utrolig trist ! Skulle ikke tro man kunne savne en katt man aldri har sett eller truffet, men her sitter jeg med tårevåte øyne. 🙁

    8. Så frytelig trist å lese om Bolla – den fineste pusen med de morsommeste ansiktutrykkene. Det blir tomt når disse dyreskattene våre blir borte. Sender mange trøsteklemmer.

    9. Når de firbente familiemedlemmene blir borte blir det alltid et stort hull. Både i hverdagen, huset og hjertet. Etter at vår Petter Theodor (!) døde 15 1/2 år gammel gikk det lenge før vi var klare for noen etterkommer. Nå gleder vi oss over ett år gamle Yoda. En helt annen type, men like svart og hvit og like glad i å fange mus (og frosk).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg