Jeg skal ikke skrive langt. Ei heller detaljert og utbroderende. Jeg skal bare notere kort, her på bloggen, for ikke å glemme denne følelsen jeg sitter med akkurat nå. Får når helgen er over, og vi tar fatt på hverdagen igjen, da svinner denne følelsen. Følelsen av innvendig boblende glede over å enda en gang ha tråkket et skritt utenfor komfortsonen, og kommet ut av det nogelunde helskinnet.

For i går turet vi til Sørumsand, Mona og jeg. Jeg som småskjelvende hobbyblogger med en litt spontan  konferansierjobb foran meg, Mona som moralsk støtte og kamera-ansvarlig!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Spontan konferansierjobb er å ta vel hardt i… For det er noen uker siden jeg sa ja. Det er bare det at jeg, av gammel vane, sa spontant ja, også angret jeg etterpå. Jeg er sånn…litt personlighetsforstyrra på den måten. Tenker først at “Å fyttikatta, det blir sikkert gøy”, for så å snakke meg selv ned til mentalt sammenbrudd, og angre som pokker! For det er ikke til å komme bort i fra at sofaen hjemme, og en king size pose ostepop fra Coop er langt mer fristende enn å stå foran 70 damer i gamlebygda, og prøve å si noe fornuftig!

( Hobbyblogger og personlig pessimist, klar for å tråkke enda et langt skritt utenfor komfortsonen! )

Men så er det nå engang sånn da, at verden, den er proppfull av fine folk, og dem treffer man ikke hjemme på sofaen med ostepop-gule fingertupper. Nei de treffer man der folk samles. Akkurat slik som i går. Da over 70 damer samlet seg i de trivelige lokalene til Trines Go`kaker i kuskerudgården på Sørumsand, for å overvære et knakandes godt moteshow i regi av klesbutikken Fru Z, ledet av ingen mindre enn…tadaaaa! Meg!

( Nett liten butikkeier, og skrekkelig lang konferansier…i slåbrok! Håret var betraktelig høyere en selvtilliten! )

Og i det øyeblikket dørene åpnet forsvant all (vel, nesten all ) tvil som dugg for solen, for så mange blide ansikter på en og samme plass har vel gamlebygda aldri opplevd før. Her tråkket de inn, 70 kvinnfolk i ulik alder, alle like blide. Jeg så nye ansikter, og gamle kjente. Fikk klemme litt på gamlesjefen fra tiden i Sletta Barnehage, mimre litt med mødrene til noen av barna jeg jeg fikk tilbringe mine aller først arbeidsår sammen med. Jeg fikk le litt sammen med Bente, mammaen til Gry som var der i alle de merkelig flaue og kleine ungdomsårene, slå av en prat med den fine mammaen til Marit, hilse på Inger som alltid legger igjen så koselige kommentarer på bloggen, og snakke med vennene til bonussøster Silje.

( Når du har Mona som moralsk støtte i salen, men hun er litt ustødig på hånda… Bildet representerer egentlig godt hvordan det var inne i hodet mitt i går. Relativt tåkete! )

Og foran alle disse fantastiske damene, og med Mona trygt plassert midt i rommet hoppet jeg like gjerne i det, sammen med et knippe strålende vakre og helproffe modeller, og fikk en aldeles herlig opplevelse…sånn på en helt vanlig torsdag kveld!

( Limte på meg omslagskjolen uten omslag…merkelig nok var det liten respons da jeg tilbød meg å gi den bort… )

Og når man er trygg på publikumet, da blir man trygg på seg selv. Ihvertfall trygg nok til å dele litt av de innerste tankene om en kropp som egentlig aldri har sett sine glansdager. Dele litt om å leve i nuet, litt om åreknuter, lut holdning, ufrivillig hårvekst, hengepupper, hengemage, og uheldige nettkjøp av omslagskjoler uten omslag.

( Den nakne sannhet… Halvgammelt kvinnfolk med nok av skavanker å skjule bak noen lag moteklær fra Fru Z! )

Og nå sitter jeg her, rød i kjakan, sliten i kroppen etter en av de travleste, og mest nervepirrende ukene jeg noen gang har hatt, og kjenner på en indre ro, og en boblende glede over å enda en gang ha våget. Våget noe, kun for min egen del, og kommet helskinnet igjennom. Den følelsen skal man ikke kimse av! Måtte den vare lenge! Og hvis ikke, ja da kan jeg bare logge inn på bloggen, lese dette innlegget, og mimre litt!

Kjære Fru Z, kjære Trine og hennes team fra Trines Go`kaker, kjære Mona, og kjære alle dere som tok turen i går! Tusen takk! Dette kommer jeg til å leve lenge på!

Klem fra konferansier Nordvang, i dag betraktelig mer påkledd enn jeg var i store deler av i går aften 😉