Stemningsrapport fra måsahuset. Knitring i peisen, altfor store flanellsbukser, tjukke sokker, kanel og eple-te i svææær kopp, og et enslig lys brenner i adventsstaken jeg fikk av Ann Jorun. Det er stille i stua. Podene sover, gubben hviler enda, og katta har akkurat kommet inn etter nattens musejakt, og har krøllet seg sammen inntil meg i sofaen, prøver å stjele litt varme fra matmor. Første søndag i advent, det er fint det. Nå starter ventetiden, sånn for alvor lissom! Fint øyeblikk, og jeg nyter. Te, blogg, pusekatt…lite som slår det en søndagsmorgen.

Ukas fineste øyeblikk var jeg ikke engang med på selv, likevel har jeg gjort det til mitt, og jeg smiler når jeg tenker på det. Det sies at den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad. Det er noe i det, selv om det finnes store gleder i ostepop og julemarsipan også… Det var på fredag kveld det tikket inn en melding fra Beate. Beate er ei sånn fantastisk flott dame det er godt å være rundt. Du vet, den typen dame som gjør verden til et litt bedre sted, bare ved å være. Hun har noe godt over seg, vanskelig å forklare, det er bare sånn. Beate er rå på å lage bøker, og i år, som i fjor, er hun ansvarlig for å redigere og trykke opp Julemagasinet. Jeg har som i fjor, fått gleden av å bidra med en julehistorie, med illustrasjoner. Julemagasinet kommer ut i begynnelsen av uka, men Beate har et par liggende hjemme, og lot svigermoren sin på over 90 lese gjennom ett. Deretter sendte hun meg en melding, og du kan lese deler av den på bildet under her.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Den traff meg denne meldingen. Jeg ble bare så innmari glad. Tenk å få være den som gjør at en annen ler så de tar til tårene. Tenk å få være den som kan glede med en historie, og noen tegninger, og tenk å være den som mottar en slik beskjed en fredags kveld. Da følte jeg meg heldig da, for dette var et sånt tvers igjennom herlig øyeblikk!

Snikjulifisering. Fint øyeblikk. Også vet jeg at jeg er skikkelig barnslig nå, men jeg ler så fælt av det ordet! Del det opp! Snikjul i fisering. Dævver!!!!!! Greit, tar meg sammen…uansett, å snikpynte litt på tampen av uka, selv før advent, det må da være innafor i år. Jeg gav ihvertfall en lang blank en i normer og regler, og gikk litt amok med et lysfat på spisebordet. Bare måtte ha inn litt julestemning, nyte det litt, i ventetiden før ventetiden. Så satt jeg der på kvelden, kikket litt på pynten, drakk gløgg fra gromkoppen, og nøt øyeblikket.

Dagen i hagen. (rimer og greier!) Den dagen lyset var sånn magisk, sånn som bare vinterlyset kan være. Jeg er litt svak for dagslys har jeg funnet ut. Kuldegradene bet litt på øreflippene, og tørne ble kalde så fort seg satte skoene ned i det rimete gresset, men jeg måtte bare rusle litt rundt i hagen, og fange øyeblikkene. Du vet hvordan lys jeg mener? Når sola henger lavt på isblå vinterhimmel, men disen danner et tynt lag et sted midt mellom himmel og jord, og alt blir liksom tåkete, men likevel klart? Klarer ikke forklare det skikkelig, men fint var det! Skikkelig fint, så da ble jeg stående der, og blåse frostrøyk ut i lufta, slik jeg gjorde som liten, og trakk iskald vinterluft ned i lungene, mens jeg myste mot sola bak disen. Herlig øyeblikk!

Den ettermiddagen største poden endelig landa litt hjemme, og hadde tid til å snakke med den skravlesjuke moren sin. For storepoden har jobbet overtid hver eneste dag denne uken, og har så godt som stupt i seng så fort han har kastet i seg litt lunken middag, og jeg har savnet han! Enkelt og greit. Så da han endelig en dag sluttet til vanlig tid, og i tillegg hadde masser av tid til å avse undertegnede, da var jeg lykkelig da.

Den dagen Europris ENDELIG fikk inn disse pakningene med små candycanes! Gurimalla som jeg har venta på akkurat det. Ruslet forbi godisavdelingen, men så de ikke, spurte en sånn ung kjekk kar som drev og pakket ut varer, og han bare: “Åhh, det har akkurat kommet en eske med sånne, vent, så løper jeg på lageret og henter til deg!”

Altså, service OG candycanes! Det er øyeblikket sitt det. Jula er reddet!

Da jeg gikk en lang tur rundt i bygda, i kulda. Ville går tur, men hadde ikke lyst til å fryse. Egentlig hadde jeg ikke så lyst til å gå tur heller, jeg hadde lyst til å ha gått tur… du vet, være ferdig med det, og nyte den gode samvittigheten etterpå. Men jeg kledde på meg, surra halsen inn i det blå varme skjerfet, dro glidelåsen på jakka opp til nesa, og trasket avgårde! Det er jo alltid deilig, når man bare når den dørstokkmila! Og når alt er blått, og kaldt, og hele verden har et tykt lag frost på seg, da er det ekstra deilig å være ute, og enda herligere å komme hjem igjen. Tur i kulda, fint øyeblikk. Komme inn og varme tærne foran ovnen, enda finere øyeblikk!

Det er så hyggelig når noen liker det man lager, og spør om man kan lage noe for dem. Denne uka var det Lena som ønsket seg en stor, men enkel barkrans til utgangsdøra. Genial unnskyldning for meg til å traske ut i skogen, sanke litt grønt, og surre sammen en krans. Kombiner det hele med et bål, kokekaffe og en lunken kanelsnurr i matboksen, og du har et stk ganske så happy måsafrue! Og som betaling…Pepsi max, ostepop og marsipangris, og et par timer intens skravling i sofaen over en kopp kaffe. Her snakker vi et slikt vinn-vinn og atter vinn øyeblikk!

Og sånn har uka gått. Jeg har tatt gubben på fersken i å spise opp halve skjokoladekalenderen sin. Jeg har sklidd på frossen sølepytt og forstuet vaginaen…kjennes ihvertfall slik ut, for bena gikk til hver sin side, og jeg gikk lenger ned i ufrivillig spagat enn en overtøyd rumensk barne-turner på steroider. Jeg har ledd med gode kolleger, spist kenyansk linsegryte, og mer marsipan med sjokoladetrekk enn jeg gidder å innrømme. Jeg har hengt opp julenek, kalt gubben for vanlig nek, bakt rundstykker som ble harde som murstein, og boller luftige som sukkerspinn. Jeg runda 2500 følgere på instagram, hvilket ikke har noe som helst betydning i det virkelige livet, men som jeg glatt kan innrømme var ganske kult likevel! Takk, tusen takk til alle som titter innom meg der også❤ Jeg har fryst på tærne og svetta på ryggen, sett dårlige julefilmer på Netflix, og skravlet med Mona bak kassa i julebutikken.

Alt slik som til sammen lager en ganske fornøyelig hverdagsuke for en passe fornøyelig hverdagskjerring.

Ønsker alle som titter innom en nydelig adventssøndag. Måtte uken som kommer by på drøssevis av øyeblikk.

Vi blogges!