Avslutta forrige uke med litt blanke øyne og litt røde feberkinn, starta denne uka med et snev av både ørebetennelse og blærekatar. Blei litt slækk i strikken, for å si det sånn. Måtte tisse omtrent hele tida, og hver gang jeg forsøkte å trøkke ut en skvett sprengte det i øra. Prøvde å finne noe positivt med akkurat den situasjonen, men det satt jaggu langt inne! Vanskelig å finne et sånn fint lite øyeblikk når det verker både i over og underetasjen, men mens jeg satt der og surmula og syntes synd på meg selv kom gubben inn på badet for å vaske fingra, og mens han tittet bort på meg flirte han litt og sa, “Godt og varmt innpå her da, når tørketrommelen står på!”

Ok da, så var det kanskje en mager trøst, men med tanke på at badet er omtrent like gammelt som grunnloven, og det ikke finnes en eneste varmekabel der inne, så var det egentlig ganske deilig at tørketrommelen dura og gikk, og blåste litt varm luft rundt i rommet…siden jeg likevel måtte tilbringe det meste av starten på uka der inne.

 

( Motsetninger tiltrekker hverandre sies det, men det er i grunn litt urettferdig at den som endte med sviende underliv og verkende ører er den motsetningen som hadde pakka seg inn! )

Når kroppen først kom til hektene dukket også de små øyeblikkene opp, som perler på ei snor. Ingen store, magiske “wow” øyeblikk, men mange små fine som gjorde en helt vanlig uke betydningsfull likevel.

Fyr i peisen på kvelden, når mørket kommer. Ikke at det er så kaldt ute, men det er liksom noe med stemninga i stua når det knitrer i peisen. Poder som nesten sloss om det andre stolen foran ilden, tær som varmes og den fine samtalen når vi pakker oss sammen foran varmen. Elsker det. Slike fine øyeblikk får man aldri for mye av.

 

( Når skrullinger vinner den beste plassen foran varmen! )

Høstfargene som stadig blir sterkere. Det er noe magisk med høsten altså, og jeg vet jeg gjentar meg selv når jeg sier det. Men hallo? Fargene, lukten, den friske lufta og den sterke sola. Det er jo rene godteposen. Naturen er på sitt aller vakreste nå om dagen, og jeg nyter det!

 

( Høsten. Vakker på alle mulige måter! )

Øyeblikket som egentlig var litt overfladisk og dumt, men ganske så fint likevel. For første gang på mange år har jeg kjøpt meg olabukser. Det er og blir et mareritt å handle bukser. For lang i beina, for tjukke legger, brede hofter, flat rumpe og rund mage. MARERITT! Men denne uka trakk jeg pusten, strente inn på Lindex på Strømmen storsenter og ble møtt av den blideste dama jeg noen sinne har truffet i en klesbutikk. En som tilbød hjelp uten å være påtrengene, en som viste hva hun snakket om, og som målte meg med blikket uten å være hånlig. Hun fant frem den ene buksa etter den andre, alle passa, og jeg endte med å handle med meg tre stykker hjem. Det har ALDRI skjedd før. Som jeg sa, overfladisk lykke, men akk, så deilig. All ære til dama på Lindex for god og helproff hjelp!

 

( Og der forsvant den lønna! )

Gjærbakst! Alltid med i ukas høydepunkter. Smeller sammen en deig etter frokost, setter den i kjøleskapet, og baker ut før middag slik at vi kan kose oss med fersk bakst på kvelden. Tenne lys, se gamle episoder av Friends, le av de samme scenene om og om igjen. Gjøre leksene sammen ved bordet, ta en bit av ei bolle eller en kringle, kose oss. Lure en liten bit gjærbakst i morgendagens matpakker. Herlig!

 

( Fersk bakst, klar for ovnen. Hverdagslykke! )

Følelsen av å ha tråkket en liten runde, enda man egentlig ikke ville. Gode råd hagler inn, for jeg har jo mer enn en gang snakket om mangelen på treningslyst. Flere har foreslått å laste ned en trenings-app, sier det hjelper på motivasjonen. FEIL! For etter å ha sliti og pest og brukt i overkant lang tid på ei pinglerunde fant jeg ut at jeg ikke hadde forbrent mer kalorier enn det finnes i ei middels stor brun bønne. Men, og det er et stort men. Følelsen av å være ferdig trent, den er digg! Og akkurat det gir gode øyeblikk, selv om motivasjonen er laber, dørstokkmila uendelig lang og løpestilen er langt fra bloggbar!

 

 

En kaffekopp i butikken til Mona. Jepp, denne uka også. Svinge innom etter jobb, ta en kopp kaffe bak disken, sikle litt på høstens interiørnyheter, og slarve litt skikkelig. Det er fint det! Le så tårene triller, løse et verdensproblem eller to. Fine øyeblikk. Ha sånne venner som ut av det blå og helt uten grunn finner noe de tror du liker, pakker det inn, og gir bort en sånn herlig glede i hverdagen. Lykke.

 

( Fineste lykta, fra flotteste dama, med den grommeste sjappa! )

Tusle bort på butikken i kveldssol. Handle noe skikkelig flaut, noe som bare oser desperat kvinne utsultet på romantikk, hoppe opp i sofakroken når man kommer hjem og bare koooose seg. Du vet man koser seg når man skriver kose med tre o`er!

 

( Ja, neida så…burde jo latt vær å blogge husmorporno`n min men… )

Høye heler, bare fordi det er fredag. Det er fint. Hadde glemt at jeg egentlig ikke liker høye heler. Er jo så fryktelig lang i utgangspunktet, så innen lunsjtider var jeg både svimmel og uvel av den tynne lufta der oppe i skyene, og høydeskrekken satte inn. Men i et kort øyeblikk var det fint, når jeg satt gikk det ok. Høye heler, og helg. Fint øyeblikk.

 

( Tynn luft her opp!

Huset fullt av tenåringer hele lørdagen. Hjemmelaget pizza over hele bordet, sofaen full av latter. Da kjente jeg meg heldig!

Planlegging av jentekvelder, opptil flere faktisk. Regn mot soveromsvinduet om natten, sovne på en varm skulder. Tusle rundt i skogen bak huset, samle mose og kongler, så smått begynne å glede seg til å lage julepynt. Poden som våget noe helt nytt. Gutta som trives så godt med valg av skole og linje på videregående. Vite at ungene har det bra. Sånne små ting som er så lett å ta for gitt, de har gledet meg denne uka. Ukas siste dag ligger foran meg, og jeg gleder meg til å hente ut noen små øyeblikk i dag også. Men aller først skal jeg koke kaffe, og nyte en rolig stund i go`hjørnet av sofaen. Det er jo ingen ting som haster!

 

( Musejakt busejakt. )

Ønsker alle som titter innom en nydelig søndag.