2. Desember- Ukas små øyeblikk.

Noen ganger er det nok å bare synke ned i sofaen, nyte at huset er tomt og stille, lene hodet tilbake mot ryggputene, og kjenne at man er i ferd med å døse av litt. Midt på dagen. Så er man lykkelig. Tenker at dette øyeblikket er fint. Helt alene, helt stille, og så fint. For av og til blir man minnet på hvor skjørt livet er. Minnet på at det å leve ikke alltid er lett for alle.

Å duppe i sofaen var et fint øyeblikk. Fullstendig ro, trygghet i eget hjem, vel vitende om at stillheten senere på dagen ville erstattes av noe enda bedre. Lydene av tre poder som kommer hjem fra skolen, bilen til gubben som kjører inn på gårdsplassen, ringeklokka som durer når det kommer besøk, katter som mjauer utenfor vinduet, leie av kalde poter, klare for å krølle seg sammen i kurven foran peisen. Fint øyeblikk, til ettertanke.

 

( Når du er litt høy på høytiden… ser jo ut som om katta har røyka julekuler! )

Mandagen ble tilbragt på sykehuset, i narkoserus, bleik og groggy. Fint likevel, å vite at man er i trygge hender, blir tatt hånd om av dyktig fagpersonell. Det fineste øyeblikket? Det må ha vært da den eldre mannen som lå i sengen bak forhenget ved siden av meg på oppvåkningen begynte å synge. Han hadde fått servert kaffe, et par brødskiver, kviknet til og begynte å synge. “Ligger du her og synger du da?” spurte en sykepleier, en sånn blid ung dame med varme og ro i stemmen. “Ja!”, svarte mannen. “Jeg fikk plutselig en melodi i hodet, også måtte den bare ut!” Tenk så fint. Å være i så trygge hender på et sykehus, at melodiene i hodet bare må få komme ut, mens man drikker kaffe, og kvikner til. Herlig!

 

Tirsdagen var bra også. Tenk å ha en sånn gubbe som avspaserer, bare for å skjemme deg bort litt. Sjokolade og ostepop, kaffe og brus, servert i sofaen. Var kun en liten tur på apoteket for å lufte hodet den ettermiddagen, før jeg var tilbake i pysj og hvilemodus. Det kjentes fint.

 

Slike lettvinte middagsløsninger, smaken av jul. Fine øyeblikk.

Å finne frem eskene med julepynt. Ikke det at det hastet, men det er alltid herlig å finne frem gamle skatter. Sette nisser på faste steder, supplere med de nye julekulene jeg bare måtte ha sist jeg var på senteret. Se at måsahuset sakte men sikkert pyntes til jul, tenne lys under en skål kongerøkelse, og kjenne julelukten over alle julelukter spre seg i stua. Det var fint det. Har fuset på gløgg hele uka, men har enda ikke handlet inn. Til uka tror jeg at jeg ganske sikkert ryker på en flaske tomtegløgg, noe å glede seg til!

 

Å kjenne på at man allerede savner jobben. Elevene, kollegaene. Det er ganske fint. Da vet man på en måte at man er på rett plass til vanlig, sånn for sin egen del. Likevel kjennes det fint å kunne senke skuldrene hjemme akkurat nå, rusle rundt i ulltøy hele dagen, puste med magen, legge foten høyt og bare koble av litt. Ganske så fint å ha huset for seg selv noen timer hver dag, spise frokost mens man ser på “God Morgen Norge”, stryke en varm pusekatt på magen, vite at man ikke trenger å gå ut i snøkaoset utenfor vinduet. Planlegge et par venninnebesøk neste uke, fine øyeblikk, virkelig.

 

En tur ut på bygda fredag formiddag. Hadde planlagt en kaffekopp med Mona på cafeen. Rakk akkurat å sette gaffelen i et digert sjokoladekakestykke vi delte da flere kom, og til slutt var det fullt rundt det lille cafebordet midt i senteret. Deilig å se folk igjen, skravle litt, le litt. Fikk kyssa Pappa Vangen på panna, handlet en  liten juleblomst, og ble kjørt hjem av gubben forkledd som privatsjaffør, samtidig som vi hentet minste poden på skolen. Fint øyeblikk ute på bygda før flokken samlet seg rundt middagsbordet hjemme. Fredager er fine altså. Selv om man ikke har vært på jobb hele uka.

Den barnslige gleden til tre ganske så store poder da de endelig kunne gå ned lørdag morgen, og åpne den første pakken i kalenderen. Blir man noen gang for gammel til julekalender? Neppe! Jeg er ihvertfall minst like gira over min, som gutta er over sine. Bare kalenderen i seg selv vil gi meg fine øyeblikk hver enenste dag frem til julaften.

 

( Dagens kalendergave til Janne fra “Julenissen”. Matfarge og sjokolade. Helt perfekt. Lover som sagt å legge ut bilde av alle pakkene hver dag på Snapchat og Instagram, så om du vil kan du følge med der. )

Så ble det søndag. Vi har ingen planer, ihvertfall ingen store. Jeg vil bake noe, litt usikker på hva. Kanskje loff til kveldens lassagne. Jeg har på følelsen av at vi blir mange rundt middagsbordet i ettermiddag også. Først skal jeg drikke opp kaffen, og slippe inn den våte katta som uler utenfor stuevinduet. Håper uken din har vært full av fine øyeblikk. Ønsker deg en riktig fin adventssøndag, og en flott ny uke.

    1. Åååå, som jeg koser meg når jeg leser blogg innleggene dine Janne 😘 Du er bare helt fantastisk! Ha en strålende første søndag i advent 🌸 klem

    2. Hei.

      Jeg har lett og søkt etter deg på snap uten hell.
      Hvordan kan jeg finne deg der?

      Med vennlig hilsen

      Gunn

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg