Ny søndag. Jeg er en uke eldre, en uke klokere, en uke tristere, og en uke gladere. Ute er det grått, vått og litt dystert, inne er det varmt, latteren sitter løst og lukten av nybakte rundstykker og hjemmelaget lassagne sprer seg i måsahuset. Jeg elsker søndager, sånn skikkelig. Søndager helt uten planer er de beste. Så herlig det er på ikke “måtte noe”, bare “ville noe”. Ukene er jo ellers så fulle av ulike planer, både de man velger selv, og de som blir valgt for deg, derfor er søndagen ekstra viktige for meg.

I frykt for å gro fast i en stol ved spisebordet i dag tok jeg en rask tur ut på myra, bare for  å kjenne regnet på nesetippen, og trekke noen lange drag med frisk, men kald høstluft. Det lukter egentlig vinter ute på måsan nå. Det lukter kaldt, og det lukter røyk fra pipa, og det lukter skog. Herlig. Å bare stå sånn midt på myra, med øynene lukket og bare trekke pusten, det er hverdagsøyeblikk verdt å legge på minnet. (Altså, det ser nok ikke særlig lurt ut å stå der å nærmest kave i blinde, mens man trekker pusten midt i skauen, men hvem bryr seg! )

 

( Hobbyblogger reflekterer over ukas små øyeblikk, med god hjelp av Lillegrå. )

 

Uka har vært full av fine øyeblikk. Den har også bydd på noen tårer, men like fullt, uka har vært fin. Jeg har tatt en avgjørelse jeg trodde jeg hadde vært sikker på så lenge, men hvor jeg likevel forandret mening i siste liten. Det ble rett, jeg kjenner det på hele kroppen, selv om jeg måtte gå litt inn i meg selv. ( Billedlig talt selvsagt. ) Og i det avgjørelsen ble tatt, kjentes alt plutselig rett igjen. Fint hverdagsøyeblikk. Ikke betydningsfullt for mange andre enn meg selv, men det vekket en hel masse minner. Mest gode. Kanskje jeg deler de snart.

 

Ukas “rive av meg håret i frustrasjon-øyeblikk” må være den kvelden måsagubben kom hjem til nymalt stue, men ikke klarte å se det. Har du ikke fått med deg hvor lite oppmerksom mannfolk kan være kan du lese innlegget HER. Det bød, til tross for et par godt innlærte banneord og en solid dose oppgitt frustrasjon på vegne av testosteronholdige selektivt svaksynte mannfolk, på en solid latterkrampe på samtlige i måsahuset, og sånne øyeblikk er verdt å huske. Når latterkrampa tar deg, og du ler så tårene triller mens du holder deg på magen og hiver etter pusten. Herlighet så herlig det er å le skikkelig, særlig sammen med andre. Det er hverdagsmagi, rett og slett.

 

( Når stua går fra blå til grønn, og gubben ikke merker NOE! )

 

Jeg nøt et øyeblikk alene i måsahuset den kvelden gutta dro på trening, og gubben jobbet sent. Bare meg, kosepusen, fyr i peisen og en stor kopp te. Å kunne nyet noen små timer alene, det er fine hverdagsøyeblikk det. Å kjenne på at man virkelig koser seg i eget stille selskap, og at man gleder seg til huset fylles opp av gutteflokken igjen. Herlig.

 

( Alene hjemme, nesten… hverdagsøyeblikk. )

 

Den største poden har hatt dilla på baking denne uka, og jeg har sikkert nevnt før hvor herlig jeg synes det er å tilbringe litt tid på kjøkkenet med gutta. Å stå ved hver vår benk, skape lukter og smaker, snakke om alt og ikkeno. Herlige øyeblikk. Det skader jo ikke akkurat å få servert kveldsmat mens man halvt sitter, halvt ligger i sofaen heller. Ekte hverdagsmagi, herlig (og smakfulle) hverdagsøyeblikk.

 

( Hverdagslykke er å ha en personlig kokk 😉 )

 

 

( Grønnsakshorn med avokadorose. )

 

( Pizzasnurrer ala Petter`n. )

 

Minsten har siden i sommer  beundret storebror sin snekkerevne, og har litt på avstand stått stille og observert. Denne siste uka har han “gått i læra” hos broder`n, og det har blitt mange timer i skuret på de to. Det forklares om verktøy, ulike tresorter, teknikker osv. Lillebror har fått blod på tann, og hopper inn i arbeidsbuksa så fort leksene er gjort hver ettermiddag. Han sager og borrer, pusser og skrur, for nå produseres det julegaver. Kreativiteten blomster, og jeg står bare på sidelinja og kjenner på en stolthet bare mammaer kan. Så heldig man er, når ungene finner noe de brenner for, og velger å bruke kreativiteten fremfor å sitte inne. Og minsten, han lærer fort! Nå er de fleste julegavene allerede pakket inn, og han produserer stadig nye prosjekter, bare fordi det er gøy. Man skal neimen ikke se bort ifra at det er enda en ung snekkerspire i måsahuset.

 

( Dypt konsentrert snekkerspire. Her skal det snekres. )

 

 

( 13 år, og grunder. Her produseres det juletre-fjøler. Jeg har allerede rappa en! )

 

 

Ukas gladeste øyeblikk må ha vært fredag morgen, da jeg entret kontoret på jobben og fant nærmere to kilo (2KILO!!!) polkagriser på pulten min. Herregud, jeg jubla som om jeg skulle ha vunnet i lotto. Polkagriser assa, finnes det noe bedre eller? Det er helt der oppe med mandelstang, punsjeboller, alt du kan spise med vaniljesaus og krem.

 

( Altså…en bedre start på fredagen får man ikke!!! )

 

 

En supersnill kollega hadde vært over grensa på en harry-handel, og tømt søta bror for stripete sukkertøy. Hverdagsøyeblikket sitt det tenker jeg! Pur hverdagslykke!!!

Vi kjente på hverdagslykke da den mellomste poden ikke hadde brudd i ankelen, til tross for at mye tydet på det motsatte. For en som kjører av på crosseren og brister bein oftere en ei beinskjør sjømannsenke på 90 var dette virkelig et herlig hverdagsøyeblikk. To uker med skinne, og en dag på jobb med fatter`n slår glatt seks uker med gips.

 

(  Tapet fot, strukket men ikke brukket. Hverdagslykke for en ulykkesfugl. )

 

Helgen har gått med til julekortverksted. Husfruen overtok spisebordet i stua, spilte julemusikk for full pupp, og klippet og limte som om det stod om livet. Nå er kassevis av lim, papir, blonder og bling ryddet bort, julekortkassa nærmer seg full, og kreativiteten fikk blomstre i nærmere to døgn.

 

( Når frua inntar stua, og gjør spisebordet om til juleverksted. )

 

Et langt, herlig hverdagsøyeblikk, kun avbrutt av et par tisse og spisepauser, samt et gjennopplivningsforsøk da jeg fikk akutt hjerteinfarkt fordi gubben stod utenfor stuevinduet og viftet med to musefeller stappfulle av mus. Noen ganger hater jeg måsagubben så dypt og inderlig, og fordi han veit at ved å finne på slike stunt er musa i fella den eneste han vil få på flere uker. I forsøk på å bøte på skaden går han for fjortis-versjonen av kjærlighetserklæringer og smisker åpenlyst på facebook. Amatør!!! Her snakker vi fotmassasje og sjokolade før den andre musa går i fella.

 

( Kos deg med musa di du Ronny!!! For min ser du ikke på ei stønn! )

 

( Kjøtthue! )

 

 Og med det tror jeg vi erklærer ukas små øyeblikk for oppsummert. Nå venter middag med flokken, et varmt bad, og en stor neve polkagriser.

Håper du får en flott kommende uke, og at uka som gikk var full av hverdagsøyeblikk.

God søndag.