Ukas små øyeblikk.

Akkurat nå hadde det vært lett å sette seg godt til i sofakroken, tatt en overdose ingefær-te og noen halslinser, og tenkt at uka hadde vært sånn litt under middels. I ren selvmedlidenhet over å ha overtatt gubbens manneinfluensa natt til lørdag er det enkelt å trekke sofapleddet godt oppunder haka og synes bittelitt synd på seg selv, men om jeg leter litt godt bak obsternasige og irriterte bihuler, bak vidåpne tårekanaler og grønn irritert snørr, så finner jeg likevel alle de små øyeblikkene som gjorde denne uka fin også. Fin, og full av små hverdagshendelser som til sammen utgjør et helt alminnelig, men så innmari godt liv.

Først vi jeg bare takke alle som la igjen en liten hilsen på forrige innlegg. Som sagt mange ganger tidligere var det aldri meningen at denne bloggen skulle bli noe mer enn en slags online dagbok for meg selv og familien, noe fint å se tilbake på om noen år, og jeg er oppriktig overrasket over hvor mange som finner veien innom bloggen i ny og ne. I går følte jeg at jeg stiftet en liten haug nye bekjentskaper, og dere skal vite at jeg koste meg med hver enkelt tilbakemelding. Så heldig jeg er, som plutselig liksom fikk vite litt mer om dere også. Tusen takk!

 

( Høstkos og sofagris )

 

I skrivende stund er jeg alene i måsahuset, nesten… Pusekattene er jo her, men gubben og gutta har tatt turen til Eksismoa for noen treningsrunder på syklene. Fordi formen fremdeles ikke er helt innertier har jeg loffet rundt i pysjen, og kost meg på kjøkkenet noen timer. Det oser av epler og kanel i hele måsahuset, og jeg elsker det! I dag ble det høstbakst for alle penga. Grove rundstykker, pai og porsjonseplekaker, pluss litt ekstra kakekos til dessert i kveld. Oppskrifter og bilder blir delt i løpet av uka.

 

(Hver gang jeg drar frem krumkakejernet og denne blir gubben både litt glad og litt satt ut. Han gleder seg til krumkaker, men er overbevist om at det jeg løfter de ut av jernet med er et gammeldags gynekolog- verktøy… Når jeg sier at jeg har arva den av bestemor blir han alltid likbleik! )

 

Ukas første høydare kom med ei saftig latterkule da de mellomste poden nok en gang lirte av seg en selvkomponert vits, noe ala den populære Sportsklubben på facebok pleier å slå til med. Jeg får ikke lov å dele vitsen her, fordi han visstnok skal bruke den som en sjekkereplikk i tiden fremover ( Kan jo bare si med en gang at det ALDRI kommer til å funke, men for all del, det er godt han har trua! ) Vel så mye lo jeg da minste poden kom hjem fra skolen med en ny venn, og valgte å kalle han “David Hasselnøtt”! De av dere som på 90 tallet fulgte med på vuggende klinkelulrunde pupper i røde badedrakter i  “Baywatch” vil skjønne greia!

 

( David Hasselnøtt… Unga er gudsjelov ikke helt venneløse lissom! )

 

Mandagen var ellers en relativt grå dag som bare ble så innmari mye bedre når man kom hjem til skinnende rent hus, og en skinkestek som allerede var satt inn i ovnen. Den yngste poden er i ferd med å bli et skikkelig husmor emne, og jeg ELSKER det!

 

( Når den minste kidden har starta på middagen før moder`n kommer hjem fra jobb!!! Helstekt purke in the making! Klapper seg selv på skulderen for gode gener ass!! )

 

Ukas andre lættis kom da det under en saftig regnskur tirsdag ettermiddag hørtes fortvilte katterop utenfor vinduet. Du vet du begynner å bli en rutinert blogger når du velger å dra frem kamerat og knipse bilde av den våte katta før du slipper den inn. Det var for øvrig først da jeg så igjennom bildene senere at jeg flirte høyt. Hvis blikk kunne drepe lissom!

 

( “Greit, ta det bilde til den føkkings bloggen du, ditt fordømte kvinnemenneske! Jeg hoster opp en hårball i skoen din i kveld!!!” )

 

De aller fineste hverdagsøyeblikkene er alltid de gangene vi klarer å samles rundt middagsbordet alle sammen, og akkurat det er vi faktisk ganske flinke til. Det er så masse fine samtaler som finner sted når man samles rundt spisebordet. Så mye latter. Det blir så tydelig i disse settingene hvor store gutta våre begynner å bli, og det er så fint å kunne ha gode samtaler med alle tre. Jeg vet at dette er en av de tingene jeg kommer til å savne aller mest den dagen de forlater redet, og jeg blir sittende her alene med måsagubben og en seig svinekotelett…

 

( Middagstid med flokken. Onsdagens kyllingburger med spinat og søtpotet. Åh, jeg savner den middagen assa!!! )

 

Ellers elsker jeg at høsten er her og at den kjennes på kroppen. Hver kveld hele uka har jeg gledet meg over kalde tær, fyr i peisen, kopper med varm te, tente stearinlys, litt høstplanter i vaser og potter, og pusekatter som strekker seg ut foran varmen, og aller helst vil være mer inne enn ute. DET er kos det! Jeg har kost meg på skolekjøkkenet med fine elever, avtalt å møtes til en kopp kaffe med en tidligere elev, og jeg kjenner meg så heldig som får lov til å tilbringe dagene med så masse fine folk, for så å komme hjem til min egen lille flokk. Sett bort i fra at de sjelden henger dorullen riktig vei, at måsagubben sjelden treffer skittenstøykurven når han kler av seg om kvelden, og at de alle til stadighet må minnes på at vi faktisk har knagger til ytterjakkene, så er de brukbare folk å tilbringe dagene med.

 

( Trenger meg på når kidden skrur moped,  og tvinger stakkar`n til “kvalitetstid” med skravlesjuk mamma! )

 

( Skulle bare hente en reddik (egentlig sjokolade, men reddik høres bedre ut på bloggen), og når jeg kom tilbake var stolen opptatt. Frøsen pusekatt! )

 

 

( En varm kopp te etter jobb, mens gutta gjør lekser og middagen putrer i gryta. DET er hverdagsøyeblikk det! )

 

Nå skal det snart logges av for kvelden. På ovnen står det ei gryte og putrer, og krumkakene på benken frister til prøvesmaking. Nå gjenstår det bare å få gutteflokken hjem fra trening, så vi kan skape enda et par hverdagsøyeblikk verdt å huske, før vi tar fatt på en ny uke.

 

( Krumkakeskåler ferdig, gleder meg til dessert! )

 

Håper du har en nydelig søndag, og at uka som kommer fylles av fine øyeblikk.

Vi blogges.

 

 

4 kommentarer
    1. Du har virkelig evnen til å sette pris på og ta vare på de små (les: store!) hverdagsøyeblikkene👍🏼 Du er rik – og vet det!😊

    2. Takk! 🤓 Nok en vellykket blogg! 👍Jeg leser med stor innlevelse i det du faktisk beskriver som selve livet. Her er det latter og tårer i skjønn forvirring – og er det ikke slik livet er? Jeg har snart nådd pensjonist-alder med avslappende tanker på hva jeg DA skal gjøre. For nå koser jeg meg med 4 flotte barnebarn fra 5 til 14 år – som får fram latter og lek og som får meg til å være tilstede i nuet – akkurat der jeg føler du er! 😊
      Min datter fant bloggen din og mente din humor ville passe for meg – og rett har hun. Jeg både ler og kjenner en tåre renne når jeg leser din blogg. Gleder meg til neste blogg fra deg – du er blitt viktig for oss alle.
      Håper du er bedre og får sove godt i natt!
      Natta fra ei farmormor fra nord! 💞

    3. Anne Kristine: Jeg vil bli enda bedre på å bli bevisste på de akkurat når de skjer, men ja, jeg har blitt flinkere til å tenke over dem i etterkant, og det er herlig 🙂 Hverdagene er jo livet 🙂

    4. Bodil Svendsen: Jeg har sovet godt, og er klar for en ny dag på jobb 🙂 Tusen takk for hyggelig kommentar og tilbakemelding om bloggen. Barnebarna dine er heldige som har en bestemor som vet å sette pris på latter og lek! Ønsker deg en riktig god ny uke! Klemmer i fleng sendes nordover 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg