Jeg leste igjennom forrige ukes øyeblikk nå på morgenkvisten, før jeg satte meg til rette for å skrive akkurat nå. Tenkte på at for en uke siden lå Lillegrå i fanget og malte da jeg publiserte ukas øyeblikk, og en drøy time senere fantes hun ikke mer. Nå skal ikke dette bli en sånn sørgeblogg over pusen, men jeg har tenkt mye denne uka. På Lillegrå, de andre pusene vi har hatt som har mistet livet på veien, og på lille Bolla som jeg, om jeg skal være dønn ærlig, frykter skal lide samme skjebne. Det er liksom slik det blir når man bor så nære veien, og det er, til tross for at det “er bare en katt” like forbanna trist hver gang. Avgjørelsen er tatt. Bolla blir måsahusets siste pus. Og Bolla er selvsagt verdt hver eneste urolige tanke, for Bolla har så masse kos å gi. Og det er som om hun forstår at Lillegrå er borte, og at menneskene i måsahuset har hatt litt ekstra behov for en pelsklem og litt høylytt during i fanget denne uka. Dyr er herlige. Derfor, alle snutekoser med Bolla-pusen, nydelige øyeblikk.

Høstvær!! Eller egentlig, rettere sagt, skjerf-vær! Jeg har, og har hatt så lenge jeg kan huske, skjerf-dilla. Elsker det når temperaturene synker akkurat nok til at det liksom er innafor med et stort og mykt skjerf rundt halsen. Pakke inn begge hakene i mykt stoff. Helt nydelig. Og denne uka sant temperaturen grådig fra forrige ukes sommervær, og det var rett og slett kjølig å tråkke bort på jobb om morgenen. Kan tro jeg koste meg glugg da jeg satt på huk foran den digre kurven med samlingen av skjerf, som aldri egentlig blir stor nok, og valgte dagens skjerf! Så skjerf-vær, herlige øyeblikk!

Pakke i posten fra Synnøve. Jeg blir altså så rørt, helt inni beinmargen når folk som leser bloggen sender små overraskelser i posten. Slike små personlige hilsener med håndskrevne kort. Det er noe med post. God gammeldags post, adressert med kulepenn på konvolutten, i postkassa. Glede, rett og slett. En pose kaffe. Altså, det luktet kaffe når jeg åpnet konvolutten. Noe så herlig herlig! Tusen takk Synnøve, for mange herlige kopper kaffe. Smaker aldeles nydelig, og hjelper selvsagt på snakketøyet… (som om jeg egentlig hadde behov for hjelp til akkurat det!) Pakke i posten, gledelig øyeblikk.

Pauserommet på jobben. Pandemivennlig selvsagt. Tankene går til fredagslunsjen, da fire av oss ble sittende igjen for å planlegge neste ukes fredagslotteri. Du vet hvordan det er, når folk er slitne etter ei full uke, og det er to økter igjen til helg. Da er ideene mange og “gode”, og latteren sitter løst. Altså, det ene tok det andre, og innen møtet var over ble tørkerullen som skal brukes til å desinfisere bordet etter bruk, brukt til å tørke lattertårer istedet. Det er noe med disse lærerne på Helse og Oppvekst altså. For en bra gjeng! Og gode kolleger gir mange fine, kjempefine øyeblikk!

Å sykle til jobb. Det slo meg her en morgen, at jeg har over halvert reisetiden til jobb, som ikke akkurat var lang i gangfart heller, men du verden så deilig det er å kunne sykle til jobb. Sykle på den nye fiiiine gule sykkelen som dere sikkert er møkka lei av å høre meg gnåle om nå, men djiiisses! Jeg digger den doningen. Fett øyeblikk!

Den kvelden en snill kollega som rydder huset til sin gamle mor sendte meg bilde av et gammelt skap, og spurte om jeg ville ha. Hun er en sånn som tydeligvis lytter når jeg snakker, for jeg tror jeg egentlig bare har nevnt ved en anledning tidligere at jeg ønsker meg et gammelt skap med mye plass til tegnesakene mine. Så jeg hev to av podene inn i varebilen, og lovet de hver sin is mot kjøre, bære og flyttehjelp. Slett ikke verst at en 18 og en 19 åring arbeider for en is lissom. Så vi duret til Momoen, gutta løftet og fraktet skap, spiste is og drakk brus (mor var så voldsomt spandabel serru!!!), og nå er det i hus. Planen var å male skapet, men så fikk jeg det for meg at det var innmari kult originalt også. En liten avstemning på Instagram (takk for gode råd forresten) avgjorde saken. Det forblir originalt, ihvertfall inntil videre, og jeg digger det! Nytt, gammelt møbel i hus, et ed lang historie og sjarmerende bruksmerker fint øyeblikk.

Og når vi først er inne på den rause kollegaen…hun har jo fått med seg min udødelige kjærlighet til blått porselen også, og sendte med meg noen asjetter og en tekanne hjem. Har jeg egentlig plass til det? Nei.

Bryr jeg meg om akkurat det? Også nei!

Da får heller noe annet ryke ut av måsahuset altså, for blått porselen får man aldri nok av. Ferdig snakka! Slike små skatter gjør meg glad. Skikkelig glad. Blått øyeblikk!

Okei…neste øyeblikk høres teit ut, men IKEA katalogen i posten!!! Altså, jeg koser meg så fælt når den kommer. Jeg trenger absolutt ingen ting på IKEA, og ikke har jeg tenkt meg dit med det første. Ikke har jeg råd til å handle så mye som et serviett om dagen eller, men jeg koser meg bare så innmari med den katalogen. Bla gjennom sidene, drikke kaffe, se på sofaer, mye puter, fine kjøkkenløsninger og skohyller, og bare drømme meg bort litt. Heller IKEA katalogen enn en hvilken som helst kleskatalog for min del. Jeg kan ha den liggende i skuffen på salongbordet, ta den frem i ny og ne, og bla igjennom flere ganger. Fant en puff, et putetrekk, og en mugge som er satt på ønskelista. Så joda, IKEA katalogen, joggebukse, kaffe og raggsokker. Fint øyeblikk. Så er jeg kanskje en enkel sjel da, men who cares lissom?

Grønne planter. Har fått litt dilla. Eller, egentlig har jeg alltid hatt litt dilla. Greit, innser at jeg har dilla på mange ting egentlig. Uansett, en ny liten grønn plante ble adoptert denne uka. Mer skal ikke til for litt enkel hverdagslykke.

Og når vi snakker om hverdagslykke. Den morgenen mellomste poden og jeg rakk en kopp kaffe sammen ved frokostbordet før vi begge stakk på jobb. Det var et sånt fint hverdagsøyeblikk, og noe e\jeg har savnet de siste årene, når vi alle har startet dagene våre til så ulike tider.

Og slik gikk uka. En passelig mengde små og store hverdagsøyeblikk. Trøndersodd sent på lørdagskvelden, bare fordi jeg fikk lyst på det, følelsen av høstkveld. Endelig se bunnen i skittentøyskurven, selv om den ble fylt opp bare en snau time senere. En rusletur langs elven en litt regntung ettermiddag. Komme hjem igjen, våt i luggen, og ta seg et varmt, langt bad. Hverdagslykke. Salat til lunsj, og kokosboller til kaffen, tente stearinlys en tidlig morgen sammen med morgenkaffen, og herlig morgentåke på vei til jobb, vel vitende om at det, tåka til tross, er meldt sol store deler av dagen. For ikke å nevne en lang og fin samtale på telefon med Tante Mariann en kveld midt i uka. Snakke om løst og fast, og bettongstøping…av alle ting lissom.

Nå er jeg klar for søndag. Det skal bakes, vaskes, ryddes, leses, luftes, og jeg skal gruse minste poden i vri åtter!!! Og dersom det plutselig skulle finne på å bli bittelitt kjølig utpå kvelden, når sola går det, da er det klart for opptenning i peisen og kakao, for første gang denne høsten. Krysser faktisk fingrene for en litt kjølig kveld! Tror det blir en god dose fine små øyeblikk sånn på tampen av uka også. Håper din uke var god, og at dagene som kommer fylles opp av små og store gleder. Vi blogges!