Pust inn, pust ut. Gjenta.

Føler meg litt som ei sånn skrulle med batikkfargede slengbukser, poncho og harelabb rundt halsen når jeg sier det. Ei sånn som holder egne “bli kjent med deg selv” kurs i skogen, danser regndans og grer auraen sin hver søndag, men Oh My God!

Har du noen gang vært så sliten, både i kroppen og hodet at du trodde du skulle bli sjuk? Hver eneste kveld har jeg vært sikker på at jeg brygget på noe, bare for å stå opp neste morgen, frisk som en fisk. Hobby-hypokonder kanskje..ikke vet jeg. Jeg vet bare at da fredagen kom med regn og vind, da var jeg LYKKELIG! For da kunne alle helgeplaner om turer hit og dit, og gjøremål med mening kastes vekk. Kom hjem fra jobb, krabbet inn i en gedigen grå joggebukse, krøp under teppet, og drakk Pepsi Max fra den største koppen jeg har! Hvile. Endelig hvile. Pust inn- Pust ut. Gjenta. Nydelig øyeblikk!

Misforstå meg rett. Jeg ELSKER den første skoleuka etter sommerferien, og i år er intet unntak. Når sant skal sies tror jeg kanskje dette har vært den mest givende starten jeg har vært med på, men det er jammen tappende også. For før alt faller på plass, før alle system er oppe og går, og før elevene, nye og gamle finner roen, da er det hektisk. Likevel, skolestart, herlig øyeblikk! Den dagen sola skinte, og den ene skolebussen etter den andre stanset på holdeplassen utenfor skolegården. Da gamle elever flokket seg sammen og oppdaterte hverandre på sommerens opplevelser. Da nye elever forsiktig sparket grus med nervøse bein, og smilte bredt da de ble trygt guidet til ukjente klasserom og nye lærere. Herlig øyeblikk.

Det blir mye skoleprat denne søndagen, men hold ut med meg. Det er jo liksom det uka har dreid seg om.

Den dagen, etter midttimen da jeg satt i et klasserom sammen med en ny elev, og hjalp til med diverse oppstartsgreier, og det banket på døra. Utenfor stod en tidligere elev, en som ikke går mitt programfag i år, og smilte og vinket. Gjensynsglede! “Hei, jeg missa bussen min fordi jeg går rundt å leiter etter deg. Ville bare si hei og gi deg en mental klem og sånn!!” (jeg hater Corona, og savner vanlige klemmer!) Så satt vi på en krakk i korridoren, lo av dårlige vitser, snakket om sommeren og skolestart, nye lærere og nye fag, og jeg fikk et tiltrengt pusterom i ei stri økt. Nye klasser i kombinasjon med møter av gamle elever. Fantastiske øyeblikk!

Da minste poden kom hjem med det bredeste gliset etter sin aller første dag på videregående. Det var fint det! Fornøyd med klassen. Fornøyd med skolen, og fornøyd med lærerne. “Jeg har valgt helt riktig mamma, det er jeg sikker på!” Sånt er så godt for mammahjertet. Så ruslet vi bort på butikken med ei utstyrsliste, og handlet inn litt skolemateriell til sekken, mens praten gikk om fremtidsplaner og ønsker for den valgte utdannelsen. Ting faller på plass for alle podene. En i siste året i læra. En nystartet i læra, og en på videregående. Rart at alle har valgt samme veien å gå, men fint også. Samtalene rundt middagsbordet går i det samme hver dag. Spiker, hammer, tømmer, vinkler, tommestokk… og motocross! Fine øyeblikk.

Den kvelden vi dura ut en tur, gubben og jeg. Handlet en pose solsikkefrø, og kjørte til Ørje for å sitte nede ved vannet en stund. Koble helt ut. Sitte på en stein, duppe tærne i vannet, kjenne sola i ryggen enda det er sent på kveld, og snakke om hvor fint det er at sommeren klorer seg fast. Matet ender, spiste is, og kjørte hjem akkurat tidsnok til kveldsmat. Herlig avkobling, herlig øyeblikk.

Sjokoladekake! Ja, kake kan lett være et fint øyeblikk! Hadde spist salat og knekkebrød i to dager, og hele gjengen her hjemme var brått veldig fysne, men ingen orket eller hadde lyst til å stikke på butikken. En rask sjekk i alle kjøkkenskaper viste at vi hadde akkurat det vi trengte til en sjokoladekake i langpanne, og så satte vi i gang. Mor instruerte, far var tilskuer, minste poden var eggeknuser-ansvarlig, og de to eldste rørte sammen, og stekte. Så fysne var vi at vi satt i flokk foran ovnen for å se på at den stekte, og kaken rakk ikke bli fullstendig avkjølt engang før den ble servert. Hele familien samlet rundt bordet, lunken sjokoladekake og iskald melk! Det var et sånt nesten magisk hverdagsøyeblikk!

Pusekatt på fanget. Lørdag formiddag. To av podene sov fremdeles, gubben og mellomste hadde satt snuta mot Sarpsborg for å handle knebeskyttere til crosstreningen i dag (det er vist viktig at knær ikke knuses), og jeg skulle egentlig sette meg inn i litt fagskolemateriell på nettet. Men katta ville det annerledes, og inntok plassen til pc`n. Det er noe veldig søvndyssende med en durende pelsball i fanget, for det tok jammen ikke lang tid før mine øyelokk ble tunge, også duppet vi av litt begge to. Både katta og jeg. Fint øyeblikk!

Sjokolade til frokost. (jeg blir nok aldri noe livsstil-idol, for å si det sånn!) Men jeg våknet klokken fem en morgen, og fikk ikke sove mer. Satte på en vaskemaskin, tørketrommel, tok oppvasken, brettet klær, og ryddet litt i en roteskuff, og innen klokken ringte på normalt tidspunkt satt jeg ferdig påkledd og spiste sjokolade og drakk kaffe, bare fordi jeg kunne! Og som jeg kosa meg. Radio, kaffe og sjokolade, tidlig på morrakvisten. Fint øyeblikk!

Å hoppe i det ukjente. Ta sats, og hoppe! Søkte fagskole, og er klar for to år på skolebenken, i tillegg til jobb. Gruer meg, og gleder meg. Det blir lange dager, nervepirrende innleveringer, og masse faglig påfyll. Det er skummelt dette med å sette seg å solebenken i voksen alder, men jeg gleder meg masse. Det er noe med å ta den avgjørelsen, kjenne at det føles spennende, og ikke minst riktig. Fint øyeblikk!

Den dagen vi flyttet undervisningen ut, og tok med elevene i skogen. Å flytte klasserommet ut er alltid herlig, helt til elevene finner frosk, og jeg nesten dør. Jeg er av en eller annen grunn så himla redd frosk!!! De er ekle! Hopper ukontrollert, og har lang tunge. Så ble det en greie da! En haug ungdommer med frosk i hendene, og en skvetten kjerring med puls i 200! Det er klart at slike øyeblikk byr på en del latter også, i tillegg til gjennomvåte truseinnlegg og svett rygg, og dagen etter fikk jeg verdens herligste overraskelse på pulten min fra en kollega med et snev av dårlig samvittighet og herlig humor! Frosk og ostepop. Det mest elskede, og det mest hatede i skjønn forening, og er ikke det terapi, så vet ikke jeg! En god latter forlenger livet! Artig øyeblikk!

 

Også var det den ettermiddagen da latteren satt ekstra løst. For podene har en helt egen form for humor, og bruker masse energi på å le av og med hverandre. Egentlig ler de ofte av oss gamlingene også… Denne ettermiddagen var det nesten julaften i stua, etter innkjøp av nye crossdresser, og det tok liksom litt av med catwalk i stua, og før vi helt viste ordet av det hadde eldste poden gått rett i modell-modus, og hevdet at som den diggeste av brødrene kunne han sklidd rett inn i moteuka i Milano. Det var posering og hoftevrikk og trutmunn, og jeg vet ikke hva. Tipper en ny rosablogger har sett dagens lys. Prinsesse Petter, lissom!!! Han er forøvrig singel, og det fikk jeg lov til å nevne, bare sånn i tilfelle noen skulle finne på å ha en passende datter, og ønsker seg en handy svigersønn…

Og slik gikk uka. Full av energi, og fullstendig tappet. Grovbrød og sjokoladekake. Sol og sommertemperaturer, regn og torden og raggsokker. Sjokolade til frokost, og havregrøt til kvelds, korte skjørt, og slaskete joggebukser. Nå er det frokost- tid før vi farter til crossbanen så gutta får kjørt litt , og spyttet litt grus. Gleder meg til en ny uke, og håper du gjør det samme. Fin søndag til deg og dine.

Blogges!