Det ligger en søkkvåt katt under teppet ved siden av meg i sofaen, og en annen bløt liten dott ved føttene mine, og det stinker…ja, du veit…søkkvåt katt. Det er greit. Helt greit faktisk. Jeg kikker stadig mot vinduet, mest av gammel vane, og venter på at den tredje og siste pusen skal hamre labben mot ruta og komme inn for litt mat og kos, men han kommer ikke. Vi mistet Baghera denne uken. Jeg skal ikke si så mye mer om det annet enn at det kjennes litt unødvendig, og veldig vondt. Desto større er gleden over pusejentene som ligger krøllet rundt meg nå, uansett hvor mye de enn stinker av våt katt. Jeg nyter øyeblikket.

Denne første ferieuka har bydd på noen virkelig fine øyeblikk. Kan jo starte med tirsdagen, da vi spiste middag og drakk vin hos “Sjefen”, et knippe kolleger, for å si hadet til Elin som satte snuta hjem mot Haugsesund denne uka. Kjipt å miste en god kollega, fint å kunne si hadet med brask og bram sammen med et knippe supre damer.

Lo egentlig litt da vi var på polet for å handle inn. Jeg er jo ikke akkurat  noen party-jente, jeg blir småbrisen av å sniffe på korken, og er ihvertfall ingen vinkjenner..her går det stort sett i Pepsi Max, derfor er jeg litt sånn ikke akkurat i mitt rette element blandt vinhyllene på polet.

Samtalen gikk omtrent sånn her:

Vennene mine: “Hmmm, jeg vurderer noe litt robust, likevel med en feminin toutch. Noe jord-aktig, sødmefylt, men særegen ettersmak av Toscana eller Australia!!!”

Meg: “Ooooooh, fine sommerfugler på etiketten. Den tar jeg!!!”

Men det viste seg å være et godt valg da, for vinen var god den! Skikkelig god.

Og kvelden ble god den også. En av de bedre. En sånn kveld med latter, og dype samtaler i skjønn forening. Løste noen verdensproblemer, men har glemt hvilken. Kort oppsummert, flott kveld, og herlig øyeblikk.

Late feriemorgener. Det er fint det. Våkne tidlig fordi man vil, ikke fordi man må. Ha noen timer for seg selv i første etasje før feriepodene står opp. Surre rundt i pyjamas, drikke kaffe, lese nyheter på nett og steke grytebrød med deigen som har stått til heving i kjøleskapet over natten. Lange, stille frokoster med grovt brød og kaffe latte i den fine blå koppen. (Jeg har en greie for blå kopper, og det finnes ikke en avvenning for det!). Fint øyeblikk.

Sommerregn. Ikke for mye av det, men en sånn forfriskende skur innimellom, det er fint. Den dagen himmelen åpnet seg da jeg stod på brua, halvveis i den lille løperunden min (som ikke inneholdt en meter løping engang!). Min første tanke var å sette opp farten, dra hetta over hodet, og dure hjem raskeste snarvei, men så ble jeg liksom fire år i hodet istedet. Tråkket i sølepytter, for skoa var jo allerede våte uansett, vendte nesa mot himmelen, og lot bare regnet sile nedover ansiktet. Innen jeg var hjemme igjen skinte sola. Det å gå rundt sånn, se vanndråpene tørke fort på regntunge blader, det er fine øyeblikk det!

Gamle skatter. Da jeg flyttet på et gammelt skap i gangen fant jeg et bilde som hadde kilt seg fast mellom skapet og veggen. Et bilde jeg husker å ha sett, men som jeg helt har glemt, antagelig fordi det har vært borte så lenge. Førsteklasse bilde av mamma. Rart å se henne som liten jente. Øynene og smilet er, eller var da, det samme. Plutselig gikk det opp for meg hvorfor mamma i alle år insisterte på å klippe panneluggen min selv for å spare penger…det var rein hevn fordi mormor tydeligvis gjorde det samme med henne. Til uka skal jeg kjøpe ramme. En slik liten bildeskatt fortjener en plass på veggen. Finne igjen gamle og glemte skatter. Fint øyeblikk.

Den nye, gule sykkelen min. Nå fikk jo denne doningen et helt eget innlegg på bloggen i går, men den må jo nevnes i dag også. For da Petter kjøpte sommergave til mutter`n, og jeg ble eier av en sprett ny sykkel for første gang siden jeg var åtte, det var en ganske så nydelig øyeblikk. Endelig skal jeg sykle til og fra jobb, og til og fra butikken. Bare for å feire burde jeg sykle en tur til polet også, og kjøpe en vin med fine sommerfugler på etiketten som kan ligge i kurven foran på styret. Høres ut som en plan spør du meg 😉

Kvelden jeg gikk tur med minstepoden. Dagen blir litt lange for ungdommen når han ikke har sommerjobb, og derfor inviterer han stadig moder`n med på rusleturer. Koselig det. Rusle rundt i bygda, kjøpe en is på veien, skravle, snakke om de nye utfordringene som venter over sommeren, spenningen rundt ny skole, ny hverdag. Det er mye som skal bearbeides for et ungt hode…for et litt eldre mammahode også faktisk. Men det jeg ville frem til da, er at slike kveldsturer er fine øyeblikk. Ha all verdens tid, stoppe å se på rare blomster, hilse på hestene borte ved HV leieren, sikle på gamle amerikanere langs veien (bilene altså, gamle amerikanske biler. Ikke gamle amerikanske turister eller noe…) Fine øyeblikk.

Markblomster. Store buketter med markblomster. Det er liksom selve greia med sommer`n det. Jeg klarer knapt å tråkke utenfor trammen før behovet for å stelle seg med kjerringrøven i været og plukke med seg en kvast eller tre melder seg. Tar jeg de med inn i hus nyser jeg som besatt, og ganen klør mens øynene renner, men det er verdt det! Så jeg tygger en allergipille om dagen, og plukker med meg den ene buketten etter den andre, bare fordi jeg vil! Gamle mugger, kjøkkenglass og melkespann, fulle av de vakreste markblomstene, det er sommerlykke det. Fine øyeblikk!

Og sånn har uka gått. En kosepus mindre, likevel mange hverdagsøyeblikk rikere. Godt og vondt, slik livet er. Jeg har snakket med elgen på jordet, og vært en tur innom bonusmamma på Sørumsand for å gratulere med bryllupsdag. Jeg har hengt med storepoden på Storsenteret, og gått alene i skogen. Jeg har vært på testtur med bobil, og spist middag i Kirkenær. Jeg har kastet pinner i elven på den ene siden av brua, og løpt for å se om den kommer seilende ut på den andre siden. (Ole Brum øyeblikk!) Jeg har hørt sommermusikk og julesanger, spist salat til middag, og potetgull til dessert.

Nå skal søndagen nytes, også håper jeg du gjør det samme, og at øyeblikkene dine kommer på rekke og rad. Vi blogges.