Ukas små øyeblikk.

Denne søndagsbloggen kunne blitt skikkelig kort. Sovet, spist, gjentatt. Sånn, ferdig! Uka oppsummert!

Kroppen har vært enda mer klar for ferie enn jeg hadde trodd. Jeg har sovet, masse! God sammenhengende søvn, flere dager på rad. Det har hørt sjeldenhetene til i høst. Lange frokoster med flokken, ihvertfall de som har karet seg ut av senga før formiddag, late dager i myke pysjer og tøfler, restematsmåltider i hytt og gevær. Akkurat sånn en jul skal være, akkurat sånn vi liker det.

 

De spektakulære øyeblikkene har kanskje ikke stått i kø. Det begrenser jeg jo hvor mange øyeblikk man støter på når man mer eller mindre lukker døra og suller rundt i sitt eget flere dager på rad, men det er så godt likevel.

Det øyeblikket lille julaften kveld da vi var i mål, det var fint. I mål med skrelling av poteter, vasking av gulv, bretting av klær på badet…alt det der du liksom føler å være på stell til julaften. Du vet, alt det ingen gjester egentlig ser, men som du vil skal være i orden likevel. Da vi var nydusja, og kunne krype opp i sofakroken alle mann, se film, nyte lukten av julegrana, drikke gløgg, og bare vente på at det skulle bli natt, slik at julaften kunne komme enda fortere. Den roen, i det øyeblikket. Nydelig!

Julaften. Hele dagen var et eneste langt fint øyeblikk. Alt fra lattermilde poder som plyndret julestrømpene sine på morgenkvisten, og ribba som stekte i ovnen og spredde duften av nydelig sprø purke rundt i måsahuset. Kattene som var i himmelen da de kunne klatre rundt i pakkeghaugen på jakt etter krøllete gavebånd og løse til og fra lapper, middagen med mine aller kjæreste, de tente lysene for alle de vi har mistet, sølvguttene, og podene som smilte fra øre til øre over stemningen, og pakkene. Enkel forskning viser at også store gutter synes julegaver er spennende!

Den late førstedagen. Da alle øyeblikkene gikk i slow motion. Lang frokost, lang lunsj, lang hvil på sofaen…sitte sent oppe på kvelden, lese litt i nye bøker, se en julefilm så full av amerikanske juleklisjeer at det verker i tinningen. Herlige, avslappende øyeblikk!

Den dagen det fristet med alt annet enn julemat. Ja, for selv om det er godt, så går det gjerne et par dager, også sier kroppen liksom litt stopp, og man fyser på hverdagskost igjen. Du vet, når tarmen slår kolbøtte som som en overmyk, leddløs rumensk turner på steroider bare ved tanken på enda en rute med svor. Det skjer hvert år, og jeg var forberedt. I skapet stod grovmel og gjær, og i kjøleskapsskuffen hadde vi hamstret grøntfor nok til et kollektiv fullt av hippe hobbyveganere med helskjegg og batikkfargede ponchoer. Så da ble det salat i lange baner, akkompagnert av lassagne og hjemmebakte rundstykker. Og det var et fint øyeblikk det, når tarmen bare “wooohooo!”, og haka ikke lenger er blankpolert av ribbefett. Herlig!

Musikken! Den som kommer fra gutterommene oppe i andre etasje, For en pode har fått ny forsterker i julegave, en annen har fått pedal til den elektriske gitaren, og en pode har fått munnspill. Og det øves og øves, sent og tidlig. Og musikk, uansett hvor høyt den spilles, kjennes liksom ikke ut som bråk. Bare sånn herlig støy, en påminnelse om at podene er hjemme, at de gjør noe sammen, at de er kreative, at de koser seg. Noen ganger blir jeg stående nederst i trappa og bare lytte, til alt fra kjenningsmelodien til Flåklypa og Linus i svingen, til Metallica og Uriah Heep. Noen ganger våger jeg meg opp, sitter musestille på sengekanten og bare ser på at de øver, nyter stunden, og stjålne små øyeblikk med fine tenåringer. Andre ganger blir jeg litt for revet med, synger høyt og surt på sanger jeg egentlig  ikke kan teksten på, og blir bortvist fra rommene på ubestemt tid. Det er verdt det! Fine øyeblikk!

 

Den kvelden minste poden ville bake. Bare for å bake egentlig. Bare for å finne på noe, sammen. Sånn tid på kjøkkenet er så fint. Når man mikser og blander og rører, slikker bollen og vispen, står side om side ved benken og skravler. Vi laget eplekake av de røde juleeplene jeg kjøper hvert år bare for dekoren sin skyld. De som er så røde og blanke at de nesten ikke ser ekte ut. Vi skrubbet de godt, stekte de lenge, og nøt varm eplekake med is til dessert den kvelden. Fint øyeblikk.

Rusle rundt på senteret lørdag ettermiddag. Bruke et av gavekortene jeg fikk til jul inne på butikken til Mona, kjøpte meg to lykter som nesten er for fine til denne gamle rønna av et hus, og tok en kopp kaffe med Mona på kafeen i samme slengen. Det var fint. Sitte sånn en drøy time, skravle og le, og drikke kaffe. Et avbrekk fra ingenting i tøfler og pysj. Luft i hodet, latter og shopping som ikke synes på kontoen. Toppet av et møte med verdens blideste elev, og mammaen hennes som strikket de fine vottene jeg fikk i julegave. Lørdagen, så mange fine små øyeblikk pakket inn i et par timer.

 

Lillegrå, Baghera og Bolla som tydelig nyter at så mange er hjemme i måsahuset hele dagen. De sniker seg inn på rommene til podene om kvelden, og nærmest sloss om plassen oppe ved hodeputene. De labber fra fang til fang hele dagen, tigger til seg litt godsaker, bokser litt med kulene nederst på juletreet, og ligger med alle fire bena i været og blir klødd på magen av tilfeldig forbipasserende. Jeg bare nyter varmen fra lodden kattepels på fanget, og en og annen snutekos. Herlige øyeblikk med fine pelsdotter.

 

Og slik gikk uka. Tung mat og lett kost, julefilmer på TV, og julesanger på radien i vinduskarmen. Musikk fra gutterommene, granbar under sokken, mer konfekt enn kroppen har godt av, varme i peisen, late dager og glade ungdommer. Fine øyeblikk. Jeg håper du også nyter julen, at du har noen å glede deg sammen med, også ønsker jeg deg en nydelig søndag, og en fortsatt god jul. Ta vare på øyeblikkene.

2 kommentarer
    1. Akkurat som min jul dette her🤩Late dager, sover mye (kroppen litt mer sliten enn man trodde), film på TV, god mat, familiemiddag, lese bok og nyte dagene 🤗 Nå må du og gutta i måsahuset fortsatt kose dere og nyte dagene videre i mot det nye året😘🍾🎉 gleder meg til bloggåret 2020! Klem 🌺

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg