Aaaaaand CUT! Er det ikke sånn ressigøren roper på slutten av et filmopptak!? Sånn kjennes det nå. Som om noen bare ropte AAAND CUT, så var uka ferdig. Selv om det strengt tatt er en del timer igjen av søndagen, og uken offisielt ikke er helt over enda.

Jeg er kjempesliten, i kropp og hode, men likevel merkelig uthvilt, og veldig glad. Noe er rart med kroppen om dagen, og det liker jeg ikke. Lite søvn, altfor ofte svimmel i topplokket, og relativt anpusten og utstødig på bena. Likevel har jeg klart å hente ut masse energi der det har vært behov for det, og det kjennes fint. Men nå, som søndagen har kommet, har jeg tenkt å flate ut med god samvittighet. Det kjennes riktig. Egentlig har jeg lyst til å rusle en tur i skogen straks. Ta med kaffe på termos, kanskje kameraet, knipse litt, sitte litt på en stubbe, helt alene. Nyte roen, og høstlufta. Lage meg et fint øyeblikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mandagen kjentes ekstra lang. Øktene på skolen drøyde i det uendelige, og jeg var tung i tråkket da jeg ruslet hjem om ettermiddagen. Først da jeg kom hjem og kunne tråkke ut av skoene i gangen kjente jeg på det første fine øyeblikket. Kaffelukta. Mellomste poden som skulle på crosstrening og hadde laget matpakke til kveldsøka. ” Det er igjen litt på kanna til deg mamma! Vil du ha en kopp?” Og det var et fint øyeblikk. Dumpe kroppen ned ved spisebordet. Åpne posten, lese litt i avisen, spise knekkebrødet som lå igjen i matpakka, og drikke nytraktet kaffe mens podene syslet med sitt før middag. Så lite, men så herlig.

Også var det det øyeblikket som kommer til å virke så teit for så mange av dere, men som likevel var ganske så fint for meg. Jeg kom hjem fra et foreldremøte på jobben, sent på kvelden. Passe sliten etter 13 timers arbeidsdag, og lettere irritert da jeg åpnet døra hjemme og knapt kunne se linoliumen på gulvet i gangen fordi det var sko over alt. Som om en hel skofabrikk bare hadde eksplodert, og landet i gangen min. Når fire “menn” alle bruker str 46 og 47 i sko tar fottøyet mye plass i gangen selv når det er pent stillt opp. Når det er tråkket av, og gått ut av, og forlatt på tifeldige steder er de livsfarlige hindre. Fordi huset var fult av tenåringer som også ikke var mine, sånn reint biologisk, avsto jeg fra en skjennepreken, inntok offerrollen istedet, og begynte å rydde. Litt småhissig stablet jeg vernesko og joggiser i hyllene, da jeg het tilfeldig kikket under den ene skoen. Fastlimt i en liten klase tygges, satt et høstgult løv, formet som et hjerte, under sålen. Og da bare stoppet jeg opp, pustet ut, og smilte litt. Et hjerte lissom, når jeg var på mitt mest gretne. Kjærleik i bladform. Så holdt jeg hjerte litt i den ene hånden, stablet de siste skoene, og tenkte at en rotete gang betyr et fullt hus, og et fullt hus betyr et hjem! Jeg har et hjem! Og et gult hjerte. Fint øyeblikk!

Den morgenen det plutselig ble kaldt. Våke opp til minsugrader og angre litt på at man lot soveromsvinduet stå åpent, for nesetippen var iskald da jeg våknet. Å ligge under den varme dyna da, i bare ti minutter til, slumre litt. Det var et fint øyeblikk.

Komme seg ut i kulda. Se frostrøyken fra den varme pusten for aller første gang i høst. Barnslig glede. Husker så godt hvordan vi var en liten gjeng som alltid gikk i samlet tropp til skolen på 80 talet, og hvor stas det var med den frostpusten. Fine miner og fint øyeblikk.

Rim på alle bladene i grøftekanten. Rim på gresset i alle hagene langs veien på vei til jobb. Kald på nesetippen, men god og varm på hendene. Å finne frem, og ta i bruk de fine Selbuvottene igjen. Hjemmestrikk, en gave, så kjærkomment. Jeg elsker de vottene, jeg elsker at jeg kan bruke de igjen. Fint øyeblikk.

Det var kaldt hele den dagen. Kaldt når jeg gikk på jobb, kaldt når jeg kom hjem. Minstepoden som var hjemme først hadde fyrt i peisen, og jeg kunne bare plassere husmor-røven ned i godstolen, slenge føttene opp mot varmen, og kaste et pledd opp i fanget. Det var et fint øyeblikk det. Roe kroppen, varme skrotten, og kose litt med katta samtidig!

Den kvelden jeg utfordret meg selv litt, slo et slag for bygdas næringsliv og lokalhandel, og var konferansier for moteshow på Trend-kveld på senteret. Artig, veldig artig. Litt kjempeskummelt også, men aller mest artig. Også var det selvsagt et fint øyeblikk å bare stå i det, utfordre seg selv og at det der, men det aller beste var folkene. Møte, og snakke med blide og hyggelige sambygdiner. Bonusmamma Mary-Ann som hadde tatt turen sammen med mammaen til bonussvoger, alltid koselig!

Og Grete Marie selvsagt. Desigeren og damen bak Makeløs, som jeg er så heldig å få samarbeide med. Det er så spennende å lære litt nytt, og ulike bransjer. Det ble en super kveld, et eneste langt og fint øyeblikk! Sånne øyeblikk man kjenner at man smiler av, lenge, lenge etterpå!

Og som om ikke det var nok hadde jeg sagt ja til å være konferansier på Stuttreist og Himlaga festivalen som gikk av stabelen denne helgen også. Herlighet for en folkefest! Sommeren kom plutselig tilbake, for sola skinte fra skyfri himmel, og temperaturen stek til langt over 20 grader. Hele sentrum ble gjort om til festivalområde, og det var et yrende folkeliv fra ende til annen hele dagen. Jeg vekslet mellom å stå på scenen, og å traske rundt på markedene. Handlet både stuttreist og hHimlaga, skravlet med et knippe herlige bygdefolk, smakte på alt det gode festivalen hadde å by på, og nøt sang og musikk fra et knippe av bygdas mest talentfulle mennesker. Sa jeg at det var en folkefest??? For det var det det var! Og jeg er så himla takknemmelig for at jeg fikk være en del av det! Fantastisk dag, fantastiske øyeblikk!

Så ja, nå sitter jeg her, ganske så pumpa, og ganske så lykkelig! En sabla fin blanding egentlig! Jeg koser meg med alle de små øyeblikkene uka har bydd på. Kaffekoppen hos Mona, de blide ansiktene og latteren på Trend-kvelden, klemmen og et spontant “Jeg savner deg jeg!” fra eleven jeg møtte i korriodren, posen med polkagriser fra snilleste kollega Anne som hadde vært på Harry-handel og tok på seg spanderskjorta.

En time under dyna i sofaen sammen med katta for å se tre av ukas episoder av den Australske såpeoperaen. Ja, serr, jeg tuller ikke. Katta er akkurat like hekta som meg!!! Kaffe med fløte, strømpebukser uten hull på tærne, gjensyn med en barndomsvenninne jeg ikke har sett på 35 år, og levende lys på bordet når kveldsmørket kommer. Livet er godt! Øyeblikkene er mange!

Håper din uke har bydd på fine øyeblikk, og at søndagen blir god. Vi blogges!