Riiiing-riiiiing! “Du har nå kommet til tidenes største hypokonder. Jeg er fortiden opptatt med å synes synd på meg selv, og kan desverre ikke ta telefonen. Vennligst legg igjen en beskjed (eller paracet) etter nysetonen!”
Fy flate! Erre muuuli å synes mer synd på seg selv? Jeg skammer meg litt når jeg sier det, for det er tross alt bare en forkjølelse, og nå er den endelig på vei ut av kroppen, men det er altså så himla ugreit å være borte fra i jobb den andre uka etter ferien! Det er flaut, rett og slett. Sånn er jeg altså laga, at jeg skammer meg når jeg må krype til korset, ringe sjefen, og si at jeg er nødt til å bli hjemme. Uansett, noen dager denne uka fantes det igen annen utvei. Sofaen var min bestevenn, og jeg sov mer enn jeg var våken. Og mens febern kokte lillehjernen, og streptokokkene hadde innflyttingsfest der mandlene hadde flyttet ut, var det vanskelig å forestille seg at det skulle bli no særlig til hverdagsøyeblikk å skrive om denne søndagen!
MEN…her sitter jeg altså, som vanlig en søndag morgen, hamrer løs på tastaturet, og kjenner at det har vært mye godt med uka likevel.
Det slo meg da minste poden kom hjem fra skolen med de første bøkene som trengte bokbind. Dette er det siste året. Det siste året jeg fikler med gråpapir, saks og tape. Det siste året jeg offer og æsjer over dette bokbindstyret, som egentlig ikke er noe styr i det hele tatt, og ihvertfall ikke når bare en pode skal ha bind på bøkene. Neste skoleår er også han på videregående, og bokbind er historie. Så da kom nostalgien og minnene kastet over meg, og jeg innså at det var et ganske fint øyeblikk. Klippe, pakke inn, tape, skrive utenpå, for aller siste gang. Store barn er også fint, virkelig!
Den natten bakteriene for alvor inntok halsen, og det var umulig å sove. Ikke noe fint med akkurat det øyeblikket, men så kom regnet. Skikkelig regn! Sånn regn som trommer så på taket at det høres ut som om himmelen faller ned. Så kom lynet, og etterhvert todenbrakene. Og der lå jeg, med vinduet nesten vidåpent, så lynet lage lysshow gjennom gardinene, og kjente den intense rå lukten av vått gress og våt jord, midt på natten. Så da lå jeg bare der, gledet meg over luktene, lydene, lysglimtene og pusen som krabbet opp i vinduskarmen for å beskue det hele. Ganske så fint øyeblikk, midt på natten.
Dagen jeg ruslet hjem fra jobb, og tok omvegen fra kornsiloen og forbi den forfalne gamle nabogården. Da jeg stoppet midt på stien og plukket villbringebær fra buskene ved jordekanten. Fylte hele matboksen min, og halve magen, og snekret sammen en pai så fort jeg låste meg inn døren hjemme. Så ble det pai til kveldsmat den dagen, og til frokost dagen etterpå. Det var et fint øyeblikk. Hverdagsluksus, rett og slett.
En liten luftetur rett før sola gikk ned. Det var godt. Slapp i kroppen, febersvett i toppen, og mektig lei stueveggene. Måsagubben er så fin sånn. Bare pakker med seg noe kaldt å drikke, stapper kona inn i bilen, og kjører opp til tjernet. Så satt vi der, en times tid. Godt pakket inn i en varm genser, mens vi lot tærne bli kalde i vannskorpa. Speilblankt vann, varm høstsol, frisk luft. Nydelig øyeblikk.
Epleslang kake. Høst er eplekake, og eplekake er høst, og eplekakene blir aller best med epleslang-epler. Poden samlet en liten pose full av deilige epler fra treet til naboen litt borti veien. Han fikk lov altså, men det er gøyere å kalle det epleslang. Så bakte vi kake, sammen. Det er så koselig å stå side om side ved kjøkkenbenken, skrelle epler, skravle om skolestart og kjedelige lekser, slumpe litt med mel og egg, havregryn og sukker, slikke bollen, og glede oss over lukten av eplekake som sprer seg i huset. Finnes det noe som lukter bedre eller? Herlig øyeblikk!
Den dagen jeg fikk ny t-skorte i posten. Har sagt det før. ELSKER ironiske t-skjorter. Det har blitt en dille! Har til nå en snasen samling på ca fem skjorter, og jeg digger dem alle. Ukas tilskudd er intet unntak. Så det var et fint øyeblikk, da jeg kunne tre på meg ei sprett ny og litt småfestlig skjorte, og understreke ironien med å sippe iskaffe fra en bitteliten kaffekopp. Love it!
Å hoppe i noe nytt. Spennene, ukomfortabelt, og gøy! Fire nye jobber har jeg takket ja til denne uka, alle i løpet av høsten. Tre konferansierjobber, og et foredrag. Gru-gleder meg til alle sammen. Det var et fint øyeblikk! Hoppe i det, kjenne på gleden over å tørre, og tilliten folk viser meg. Stas, skummelt men stas!
Det å gjenoppdage de små gledene man nesten hadde glemt. Jada, jada, nok en gang dreier det seg om mat, jeg ser mønsteret her…matvraket Nordvang! Det var den kvelden jeg synes ekstra synd på meg selv, og ikke orket tanken på å stå på kjøkkenet, kokkelere, eller lage noe som helst. Så sendte gubben melding på vei hjem fra jobb, og lurte på om det var noe han kunne kjøpe med fra butikken, noe som fristet. Og plutselig kom jeg på hva mamma alltid satte frem da jeg var liten, og syk i skrotten. Kapteinkjeks med meierismør og brunost, og iskald melk. Den gangen var det luksus, det å få spise kjeks til middag. Å være syk som liten var jo nesten like stas som å ha bursdag, for da ble man skjemt bort med slike gastronomiske høydare!! Så den dagen ble det kjeks med smør og brunost til kveldsmat, og selv om jeg skal innrømme at det kanskje ikke var den enorme matopplevelsen jeg mente å huske det var, så var det et fint øyeblikk. Få kjeks og kald melk servert på sofaen, spise med pleddet over seg, bli litt borskjemt, om enn bare for en kveld. Minnene om mamma, og gode barneår i Lillestrøm. Det var fint!
Blomster fra gubben. Helt sant! Det skjer sånn omtrent hvert skuddår at måsagubben kommer hjem med blomster, men det gjorde han altså på fredag. Fine gule roser, bare fordi! Og sånne øyeblikk er så fine. Når man blir skikkelig overrasket, og så glad for noe som egentlig bare er fryktelig overfladisk. Jeg tok meg ihvertfall tid til å nyte lukten, fargen, tanken bak, og øyeblikket.
Gultvedt Grand Prix. Årets største opplevelse for alle motocrossfrelste. Vemodig at dette var siste gang dette løpet gikk av stabelen, for dette løpet er tradisjon for denne familien. Så ja, vemodig, men for en opplevelse, og for en glede. De av dere som har lagt meg til på instagram eller Snapchat fikk jo med dere deler av løpet på storyen i går, og dette må ha vært en av de beste dagene sånn rent resultatmessig for den lille flokken min. Dagen i sin helhet var altså så god, og fortjener et eget innlegg. Skal prøve å få til det i løpet av kvelden eller morgendagen. Gårsdagen hadde ikke vært mulig uten alle dere som støtter Nordvang Motorsport med grasrotandelen! Igjen, tusen takk! Vi er dere evig takknemmelige!
Og slik gikk uka. Store deler tilbragt under dyna, med uanstendig høyt nivå av selvmedlidenhet, men likevel full av slike fine små øyeblikk som er verdt å legge på minnet! Jeg er sliten, skikkelig sliten i både hodet og kroppen, men også kjempeklar for en ny uke!
Ønsker deg en riktig fin søndag, håper du bruker den på noe som gjør deg glad. Hva fikk forresten deg til å smile litt ekstra denne uken?
Koselig lesing selv om du har vært syk. Denne uka har eg bare smilt å kost meg. Bare ett par dager til 2 uker i Spania. Hadde ikke ferie i fjor, så dette skal bli godt. Bare gubben og meg, i mange dager, i eget hus med sol, varme, bading og deilig mat.
Det høres ut som en herlig ferie som står for tur. Håper dere får flotte solskinnsdager 🙂
God bedring 🌼🌻Enda godt du ikke er mann, du veit 37,1 i mannefeber er til å dæve av🤣
Jeg overlede på viljen av stål 😉
Hmmmmm jeg er mann Lene og blir ikke så veldig syk opp mot kokepunktet :)) God bedring og du vet man behøver jo ikke ha dårlig samvittighet for at man føler selvmedlidenhet av en forkjølelse heller. Det hjelper jo ikke akkurat så my de som har det verre det da. Så er det jo hva som oppleves som vanskelig. Det er vel noen man finner ut etterhvert i livet og så kanskje smiler man litt av den gangen man knakk leggbeinet. Slik er det.
Du har så rett, så rett. Vi har jo og fått vårt i familien, mistet nære så altfor tidlig, og en sår hals og feber er bagateller i forhold. Derfor sitter det langt inne å legge seg til under dyna. Men denne uka var det godt og, og helt nødvendig. Ønsker deg en fin søndag Atle, og en god uke 🙂 Gleder meg over bildene du legger ut!
En liten pai med villbringebær i full fart som ser ut som en lekkerbisken fra det fineste konditori.. Inspirerende. Ha god bedring, og en god søndag
Det er noe så avslappende med å stå ved kjøkkenbenken og leke seg litt ekstra med maten 🙂
Så trasig at du har vært så krank Janne, men godt og høre at formen er bedre 👍 skal ikke kimse av forkjølelse, det kan være ille nok det! Altså… De paiene dine er bare helt fantastiske, for noen kunstverk! De smaker nok himmelsk, mmmmm. Digger den nye t-skjorten din, er så deg liksom🤩 moro med bursdagsgave på forskudd 👍 Så moro med tredjeplassen til Mattis, gratulerer 🏆 herlig med gode resultater, etter all den tid og trening som er nedlagt. Kos deg denne søndagen Janne, og lykke til på jobb igjen 👍 klem 🌺
Ja, den tredjeplassen smakte nok ekstra godt for Mattis. Stor glede å spore både hos poden selv, og resten av flokken. Flott dag i jordhaugene 🙂