Andre søndagen i advent. Jammen gikk det raskt denne uka også, denne nedtellinga til jul. God morgen, til alle som titter innom, og riktig god søndag. Juletreet skinner midt i stua, helt ferdig pynta. Tidlig, men det er jo at den tresorten som drysser svært lite, altså plast, så det gjør jo ikke noe. Jeg nyter lysene, pynten, og stemninga juletreet tar med seg inn i stua. Borte i peisen knitrer det i tørr ved, og her i sofahjørnet har jeg pakket inn skrotten i sprett nye, og altfor store pysjbukser. Rødrutete selvsagt, for såpass bør det være i Desember. Akkurat nå er et fint øyeblikk. Ro og stillhet, og litt julestemning. Så er det på tide å oppsummere ukas små øyeblikk, og i natt da jeg ikke fikk sove, prøvde jeg å se for meg øyeblikkene. Jeg føler meg travel, selv om alt jeg gjør er ting som gir meg glede. Likevel kjenner jeg at jeg gleder meg til juleferien. Helt fri, fra både jobb og annet. Det skal bli godt å ikke måtte noe som helst.

Da jeg og kollega Martin låste oss inn på kontoret mandag morgen, ble vi møtt av et bål nederst i hjørnet der vi har kontorplasser. Jepp, du leste riktig. Og først ble vi litt sjokka over hvor ekte det så ut, selv om vi ganske kjapt skjønte at her var det noe flakkende lamper bak veden. Hven speider`n er, som i løpet av helgen har fyra opp leirbålet inne på c12, det er fremdeles ikke oppklart, men vi mistenker vaktmester`n. Han er stadig innom å gjør no sprell som garantert ikke står i arbeidskontrakta hans, og vi digger det! Så nå har vi bål ved kontorplassen vår, og fordi det trekker fra gamle vegger, skulle vi jo ønske det varmet litt mer, men koselig er det ihvertfall. Herlig øyeblikk! Og vaktmester`n , hvis du leser dette, vi mangler pølser og grillpinner!!!! Fikser du?

Annonsørinnhold

Get Inspired: Introtilbud og nyheter på salg opptil 70%

Hjemme drives det også med julesysler. Det har ikke kommet så mange slag i kakeboksene enda, og helt ærlig kan det tenkes det ikke blir så mange heller. Men jeg maler julekort, lager kjeleunderlag, fyller julestrømper, og koser meg med annet gøy til jul. Denne uka har jeg blant annet laget små duftkranser som har fått plass på skapdører, og knagger. Der skal de få henge i julen og spre litt deilige juledufter i huset. Så enkelt, men så gøy å lage, og for meg er de en tradisjon. Husker mamma laget disse allerede da vi bodde i den lille leiligheten i Lillestrøm, da jeg var liten. Lukten av stjerneanis og appelsin er barndommens juleminner. Fine øyeblikk.

Tirsdag ble jeg lei fargen på peisen. Jeg synes den ble en mørk kloss som tok for mye plass og lys der borte i hjørnet. Tirsdag malte jeg den. Fortsatt ikke helt fornøyd, jeg ønsker meg at den skal bli enda mer varm beige, men det får bli til uka. Godt med alt som er gjort uansett, og hjørnet ble betraktelig lysere, og mer levende. Også synes julepynten på peishylla enda bedre!! Forandring fryder, gode øyeblikk.

Den morgenen snøen falt tungt fra himmelen da jeg ruslet til jobb, og la deg på bakken som et mjukt hvitt teppe. Da var det julestemning hele veien til jobb. Rett over veien ved påstkassa startet moroa, for det var kun ett menneske som hadde gått på gangveien før meg, og enten er vedkommende akkurat like barnslig som meg, ellers så har personen røyka tidenes “rev” på morran før de to turen ut. For de fotsporene, som varte i over 100 meter, var mer enn litt underholdende, og her var det virkelig gjort en innsats for å more eller forvirre den som kom etter.

Sporene er av den typen som får meg til å tro at spor-eieren dagen etter må ha kjent på vonde hofter, og/eller støle kne-ledd! Men du verden som jeg flira, og de sporene ga meg altså en så herlig og lattermild start på dagen. Jeg aner ikke hvem du er, du menneske med god tid på morran, og en evne til å sette spor i snøen som krever iherdig innsats, men takk skal du ha. Made my day!

Og da jeg ankom skolegården fikk jeg atter en gang skikkelig julestemning. Hvitt snøteppe i hele skolegården, utråkka og fin, også lys i julegrana mot mørkeblå vinterhimmel. Jeg ble stående lenge før jeg låste meg inn, bare for å nyte øyeblikket. Hverdag på sitt aller beste.

Vi spiller fremdeles inn episoder til julekalenderen. Det er tidkrevende, bittelitt pinlig når vi filmer på offentlige steder der det ferdes masse folk, men også kjempemorsomt. Også er det de bedriftene da, som virkelig gir det lille ekstra mens vi er der. Denne uka spilte vi inn en episode på Hannes Clinic, og jeg fikk ligge på mjuke madrasser, pakket inn i varme tepper, mens jeg nøt ansiktsmasasje fra Carolina. Tenk at dette lille tettstedet har så masse å by på! Så ja, pinlige stunder, og kamera rett i nepa er verdt det, når det bringer med seg slike gode øyeblikk.

Og slik gikk den aller første uka i Desember. Jeg har tråkket i regn, i snø, og på tørr asfalt. Jeg har drukket gløgg og spist pepperkaker med elever, og kost meg med håndballjentenes kamper på kvelden.

Jeg har pakket inn noen små ekstra gaver, og sortert gavene i poser etter hvor de skal og hvem de skal leveres til. Vi har så smått begynt å pakke det poden skal ha med seg når han flytter, bare 12 dager til han tar over leiligheten han har kjøpt nå. Jeg har bakt noen småkaker til kakeboksene, og kjenner jeg denne podeflokken min rett, er de boksene tomme lenge før julaften. Jeg har rusla noen kveldsturer bare for å se på julelysene i vinduene rundt omkring, vært på Fjøset og spist god middag med to gode venner, prøvd julekjoler Hos Mona, laget kveldsmat og samlet flokken rundt bordet på slutten av dagen, bare for å skravle. Jeg har kost meg med voffsen, kost meg med kaffekoppen, og kost meg elevene på jobb. Hverdagsuke, juleversjonen.

Håper uka som gikk ga deg noen gode øyeblikk, og at uka som kommer bringer frem smilet ditt. Ta vare på deg selv, det er du verdt. Vi blogges.