Det knitrer i peisen og ryker av sokkene. Endelig var det kjølig nok til at det var innafor å tenne på noen kubber sånn på morrakvisten. Vissheten om at det er høstferie siger inn med lyden av knitringen og med varmen fra flammene. Endelig!
Den rutete pysjen er i total stilkræsj med de spraglete ullsokkene, og sånn kommer det til å være ei uke nå. Stilkræsj hver eneste dag. Ferie fra bukser uten strikk i linninga, ferie fra hengepupper i BH-fengsel, ferie fra jobb. Alt annet en glamorøst, kanskje til og med på grensa til vulgært latskap Det skal nytes.
På bordet står en kopp kaffe og en kringlebit med melis….selv om det mest ser omvendt ut. Som melis med en kringlebit. Jeg spiste en gulrot i går, og veier opp for det i dag.
En ferie har aldri vært mer etterlengtet og velkommen enn akkurat denne høstferien. Jepp, for denne uka har som de tidligere ukene vært tøff. Tøffere enn vanlig. Til tross for det gikk det seg noe til mot slutten av uka, dagene ble lettere, jeg fikk litt mer tid til å gjøre “min greie”, være meg sånn jeg er best, og ikke har det manglet på øyeblikk heller. Selv ikke på de gråeste dagene.
Da jeg syklet inn gjennom porten, og under lønnetreet etter jobb på fredag, dalte et lite lønneblad rett ned i sykkelkurven. Som om høsten ønsket meg velkommen hjem, og markerte starten på ferien. Og sansene bare svingte seg rundt. Øynene så seg ikke mette på de spraglete rødfargene, og nesa fikk ikke snust nok på lukten av regnvått lønneblad. Nå ligger bladet i press mellom to tunge bøker. Straks kan det brukes som bokmerke. Så fint å ta høsten litt inn.
Hver mandag steller vi, eller jeg og et par andre gøyale (etter vår mening) oss opp i vinduene på kontoret, de som er ut mot skolegården. I de 15 minuttene mellom skoledagens slutt for elevene, før avdelingsmøtet starter, står vi der, i det vi kaller verdens gøyeste kommentatorboks, også ler vi. Ikke av elevene, men av oss selv, og reaksjonen vi får hver gang vi blir oppdaget. Flir og latter, elever som først skvetter, så ler, også vinker. Da er vi morsomme da! Fast mandagstradisjon, fine øyeblikk.
En ettermiddag med siste innspurt på vår film nummer tre. Premiere på torsdag, siste intervju gjort mandag, voiceover på tirsdag. Det går fort i svingene når man henger litt bakpå, for å si det sånn. Kameramann og jeg dura opp til Setskauen for å intervjue en loka musikkprodusent og sanger. I et lite, men høyst proft studio, laget til i et gammelt verksted. Koselig plass, koselig intervju, godt med alt so er gjort. Fint øyeblikk.
Og torsdag var det premiere, med publikumsrekord, og det var så gøy! Så gøy at folk kommer og ser disse filmene vi har lagt inn så masse tid og energi i. Hederlig omtale i avisa, takk til entusiastisk journalist! Det er fremdeles fryktelig rar å både se og høre seg selv på storskjermen, men det er vanskelig å ikke være litt stolt også! Fint øyeblikk. Til uka fortsetter filmingen til fjerde og siste film.
Tirsdag fikk vi, til tross for travel timeplan, klemt inn et bursdagsbesøk hos pappa. 67…. da skal det kun lett matematikk til for å finne ut at jeg er farlig nære 47… Plutselig er vi gamle, både pappsen og jeg. Leiligheten til pappa og bonusmamma luktet av kaffe og nystekt kringle, og vi fikk slavet litt med hele bonusfamilien igjen. Så koselig, sånn en tirsdag ettermiddag. Gangen var stappfull av sko, stua full av latter og klemmer. Godt øyeblikk.
Litt høst på kirkegården. Vi rakk en tur til Sørum denne uka, for å sette ned litt lyng og luke litt både hos mamma og svigermor. Enda, så mange år senere, kjennes det rart at de ikke er en del av hverdagen, sånn rent fysisk. For med oss er de jo ofte, i tanker og i samtaler, men det blir så virkelig at de begge mangler hver gang vi er på kirkegården. Så stod vi der, gubben og jeg, og pratet med mammaene våre mens vi gravde (ikke for langt ned selvsagt…savnet er ikke SÅ stort!), og plantet, og børstet vekk fallent løv. Snakket om gutta, om jobben, og resten av familien. Fine øyeblikk.
Den dagen jeg fikk matpakke av en elev. Ungdommer altså! “Du, jeg kjøpte mer enn jeg klarte å spise på Too good to go i går, så jeg har med litt ekstra!” Ferdig smurt nistemat den dagen matpakka mi lå igjen på spisebordet hjemme. Hva er oddsen? Hverdagslykke! Hverdagsøyeblikk!
Og der har du uka! Uka med stearinlys på bordet, fordi kveldsmørket kommer tidligere og tidligere. Uka med regn så stritt av til og med undertøyet var vått, og med sol så varm at jeg måtte kaste jakka da jeg ruslet hjem fra jobb. Jeg har sovet på sofaen om ettermiddagen og vandret våken hele natta. Stått opp for meg selv og følt meg liten blant de som har streke meninger. Jeg har grini litt, og skreket så høyt jeg bare kunne når jeg var alene hjemme, enda godt vi ikke har nære naboer ved dette måsahuset. Jeg har tatt frem mjuke puter og pledd til sofaen, kledd måsastua for en ny høst, og jeg har pakket vekk de tynneste klærne. Nybakt brød er fortært med smør og brunost, sjokoladeskuffen ble raidet på en vanlig hverdag, og jeg har gode samtaler med mange.
Nå skal søndagen nytes ilag med gubben og gutta, før en uke helt uten planer står og banker på. Den eneste planen er lave skuldre, og søvn. Så mye som mulig. Håper uka som gikk gjorde deg godt, og at uka som kommer bry på glade øyeblikk. Vær snill mot deg selv, det fortjener du. Vi blogges.
God ferie! Jeg har følelsen av at du trenger den i år. Senk skuldrene, ta vare på deg selv og lad batteriene.
Håper høstfrien blir god for deg og dine! Og at du får energi og høgt batterinivå. Pass på deg selv – det er så viktig! Fortsatt god høstferie – gode og late dager med meliskringle og høstfarger og….. jepp!