Søndag igjen. Den tredje dette året, og ting er som før. Gammel “dame” vond å vende, eller noe sånt, for her i måsahuset er alt som det pleier en søndagsmorgen. Stearinlysene blafrer rundt omkring i stua, et forøk på å gjøre morgenen litt lys da det utenfor vinduene akkurat nå ser ut til å bli en sånn dag hvor dagslyset liksom aldri helt kommer. Utenfor kjøkkenvinduet er det stor trafikk, for gubben har lagt en haug nøtter på fuglebrettet, og er dermed blitt en sånn moderne Snehvit som tiltrekker seg skogens smådyr, og serverer frokost. Kvitringen fra brettet høres helt inn i stua, faktisk. Koselig lyd.

På rommene sover poder, og vil antagelig gjøre det i mange timer til. Jeg elsker søndagsmorninger. Rolige timer under et pledd foran peisen, siste rest av julete fra Mona i den store koppen, og rykende ferskt rundstykke med smør og brunost.

Planer for dagen innefatter de fire siste kapitlene i ei bok, forberedelser til filming den kommende uka, baking av matpakkebrød, bretting av en i overkant stor kleshaug, og rydding av diverse roteskuffer som nå rommer alt som engang var kjekt å ha, men som nå bare er søppel, og som antagelig var det den gangen vi kalte det “kjekt å ha” også. Med andre ord, en helt vanlig søndag i en helt vanlig hverdagsuke. Fint lite glam og fest, bare…. normalt. Normal er fint nok!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Litt fest har det faktisk blitt denne uka. Fredagen samlet noen kolleger fra de ulike avdelingene seg hos en kollega på Aurskog. Først pizza i latterlig lystig selskap, og så videre ut for å skravle og danse sammen med enda flere kolleger i Lillestrøm. Litt utradisjonell lønningspils, men fantastisk moro. For en gjeng! Det er så herlig å være med folk som gir energi. For meg er egentlig fredagene litt hellig. Jeg trives med å rusle hjem etter jobb, innta helgeuniformen bestående av pysj i BH-fri sone, og vare sitte hjemme og nyte at det er helg. Men innimellom er det jammen godt å være ute også, danse, le, skravle, slappe av med mennesker som gir herlig energi. Litt kjipt å innse midt under festen at man er eldst i flokken, og mest sannsynlig den folk anser som ei litt snerpete  skrellkolje med brodder under danseskoa, og den som trenger lesebriller for å se menyen, men noen må jo ta den rollen også. Dessuten har gamle folk unger som er gamle nok til å hente mora på byen! Aldersbonus! Uansett, herlig øyeblikk.

Søvnløse netter er kjipe, men har dessverre blitt en del av livet. Noen uker er gode, med mange netter i strekk med søvn, andre uker er det mange våkenetter rad. Så handler det om å utnytte slike netter da, bruke de til noe. Jeg ligger så lenge som mulig i senga, prøver å slappe av, men noen ganger er det helt fint å stå grytidlig opp, og gjøre noe fornuftig. En dag denne uka hadde jeg stekt en raus porsjon grove vafler før frokost, og tadaaa…plutselig god start på dagen. Huset lukter vaffel når podene står opp, matpakkene blir fulle av godsaker, og alle forlater huset med masse digg i mette mager. Gov vaffel med masse syltetøy og brunost før jobb, godt øyeblikk.

Koppen jeg fikk til jul av Mona. Det er altså en sånn treffende mandagskopp! Elsker den, perfekt tilskudd i samlinga. Og det er egentlig ikke mer å si om den saken, annet enn at den koppen, med sin svært så treffende, dog upassende tekst, gjør humøret mitt så mye bedre! Digger det.

Endelig på treningsrommet igjen. Det var litt for lenge siden, ihvertfall siden det ble en skikkelig økt. Men denne uka klarte jeg ikke å komme på noen unnskyldninger for å la være, og tro meg, jeg prøvde virkelig. For den dørstokk mila er lang altså, og kneika tilsvarende høy, når det gjelder å frivillig gå inn for å løfte tungt og å svette. Men så er det denne kvinnfolk gjengen på C12 da, som pusher og lokker, også blir man med, for det er i det minste sosialt…som om vi ikke får skravla nok i løpet av arbeidsdagen liksom… Uansett. Det ble en god økt rett etter arbeidsdagen, på gymmen i kjelleren under kontoret, sammen med Tine, Line (Line kunne ikke være med for hun hadde ikke lyst), og Miriam. Svette, latter, og møre muskler. Fine øyeblikk.

Vaffeldag. Hvorfor ikke liksom. En elev har gått rundt og fantasert om vafler på skolen i flere uker, og en dag denne uka tenkte jeg bare…tja, vi kjører på. Så da ble det vaffel-stand i gangen da. Seks klasser, rundt 250 vafler…lett. Stekte til kjakan var rød og magene var mette. Det skaper litt stemning da, når vaffelpressa går midt i ei økt, og elevene får ei lita spisepause. Sosialt…mat er stemning! Så kom det plutselig elever fra andre avdelinger også, fordi lukta spredte seg…koselig. Skravlings. syltetøy og mat i hjerteform, fine øyeblikk.

Og der var du uka. Som forventet, helt hverdagslig. Hverdagslig god. Jeg har hatt lange gåturer og gode samtaler med en pode som trenger å få sortert tankene, Jeg har hatt samtaler med elever, både faglig og sosialt. Jeg har sklidd på isen, ødelagt en sko, sett gubben fikse skoen med rutelim, som en vaskekte Reodor Felgen. Jeg har flira av elevenes lille friminutts-date med kopimaskinen i korridoren, da de dekorerte veggene med dårlig humor. Jeg har drukket vann og vin, sovet på sofaen, hatt tunge våkenetter hvor tankeverna går og samvittigheten stikker på alt og alle der jeg kjenner jeg ikke strekker til. Og jeg har tatt vare på meg selv ved å omgi meg med fine folk, og å senke skuldrene helt. Evig takknemlig for folka i hverdagen, takknemlig for hverdagen.

Og nå ble planene for søndagen endret, for minsten vil ha med mor og far på kino. Måsagubben klinket inn tre billetter, så da blir det tur. Ønsker deg som titter innom en riktig fin søndag, og en herlig ny uke. Vær raus med deg selv, det fortjener du. Vi blogges.