Ukas små øyeblikk.

God morgen fra måsastua. Du vet, den stua med tre grå veggen og en grønn. Den som på fredag morgen hadde tre grå og en hvit vegg…men som på fredag kveld hadde tre grå og en grønn. Snakker om innfall. Det ble litt sånn, “Meh, hele huset står jo litt på hodet uansett, så hvorfor ikke bare få malt den veggen sånn jeg har grubla på ei stønn!”

Endelig, søndag morgen, og huset står for første gang siden nyttår, ikke helt på hodet. Gangen er ferdig, og rommet til mellomste poden er ferdig! Han listet ferdig, og flyttet ned mandag etter jobb. I en alder av snart 19 har han for første gang eget rom. På høy tid, selv om begge podene som har delt faktisk innrømmer at de savner den gode praten før de sovner.

Det er nå sånn da, at en ting ofte drar med seg en annen, og plutselig er det noen som får blod på tann, også er det mer som skal forandres. Bestefar var rause og spanderte nye gulv på alle podene, så da måtte jo storepoden, som også endelig fikk eget rom da brutter`n flytta ut, total-renovere gutterommet han også. Nymalte vegger, panel i tak, ny parkett, og listing. Så ja, hele uka etter arbeidstid har det hamret og banket, og sagflisa har spruta fra sånne fancy sager jeg ikke kan navnet på. Minstepoden har vært læregutt, og lært så innmari mye. De har, midt i kaoset jeg får stressutslett av, storkost seg. Delt erfaringer, samarbeidet, hvilt, ledd og diskutert. Klapper meg selv på skuldrene som har klart å la ting bare være, for det ble jo rydda bort til slutt, og resultatene er så bra! Flinke poder, virkelig flinke. Og i dag, etter frokost, skal de legges ny parkett i gangen oppe, bare fordi det var igjen nok, og minsten synes det var så gøy da han plutselig fikk teken. Vi lar dem holde på! Super erfaring, og parkett til overs må selvsagt utnyttes!

Og selv om det selvsagt er et herlig øyeblikk når et prosjekt endelig ferdigstilles, og man bare kan sette seg ned å nyte resultatet, så er det faktisk sånne fine små øyeblikk som dukker opp midt i kaoset. Slik som da det første strøket på den grønne veggen i stua skulle tørke utpå kveldinga, og Bolla, som bare ELSKER at ting står på hodet, laget sitt eget skyggeteater fra lampa mot veggen, og underholdt seg selv en drøy halvtime. Gubben og jeg var mer fascinert av showet til katta enn filmen på TV. Gøyalt øyeblikk!

To dager hjemme fra jobb denne uka. Normalt når man har hodepine, og det klør litt i halsen, så tar man ei pille, og rusler på jobb. Sånn er det jo ikke nå om dagen. Kjedelig, men høyst nødvendig med en av de to dagene hjemme. Hvile, sove, repetere. Kjedelig, men nødvendig. Men så, mens formen stiger, tikker det inn meldinger på Teams, så en videochat, og plutselig virker ikke dagene så bortkastet likevel. Tenk at vi har kommet dit at vi kan, tross alt, finne gode undervisningsopplegg, eller tilogmed ha de helt være og viktige samtalene, uten at man er på samme sted. Ungdommer som tar kontakt, jobbe litt hjemmefra, fint øyeblikk!

Snø-bort-dagen. Alle klaga litt. “Uff, nå snør det fælt!” Og det gjorde det, det lavet ned. Men når man er på jobb, og inne hele dagen, så er det egentlig ganske herlig å kikke ut av vinduet på kontoret, eller i klasserommet, og se at det laver ned. At bakken blir vit. Snøen gjør verden litt vakrere. Snø er liksom naturens egen hold-in truse, pynter litt på fasaden liksom. Greit da, så hutrer man litt når man rusler hjemover, og kjenner at det renner kald snø ned i nakken, men det er også noe helt eget ved å komme hjem på slike dager! Særlig når minstepoden har hatt hjemmeskole, og det lukter ferdig traktet kaffe, og man hører knitringen fra peisen når man åpner døra. Snøvær er ekstra fint når man kan komme inn og gjemme seg litt fra det!

Og når vi snakker om å komme hjem…den dagen (det skjer egentlig ganske mange dager) Bolla satt ute og ventet da jeg gikk over veien og inn på gårdsplassen. Som om hun har en sånn innebygget klokke, og vet når mennesket med tilgang på skapet med våtfor er på vei hjem. Det er så koselig å komme hjem til en sånn ventende hårball. En som sitter ved trammen, og løper mellom bena dine mot døra, venter tålmodig til du har tatt av deg skoene, og så klatrer opp i armene for å stjele litt varme og kos før hun begynner å gnåle om full matskål. Ventende Bollepus, fint øyeblikk.

Tid til å skrive, og tid til å tegne. Tid til å forevige enda en av disse hverdagshistoriene i tekst og bilder. Drikke kaffe, spise bolle, lytte til musikk, og slappe helt av med blyant og tusj. Forsvinne litt inn i sin egen verden en liten stund. Terapi kalles det, rein avslapning. Nydelig øyeblikk!

Den bitende kulda! Rusle rundt i hagen, legge ut litt mat til rådyra, måke snø av terrassen, være ute akkurat lenge nok til at kulda biter i nesa og kinnene har illrøde roser. Det er som med snøen egentlig, det beste med kulda er å komme inn igjen etter å ha hilst på den, og sette seg foran peisen og finne varmen igjen. Men de øyeblikkene man er ute, i det helt magiske vinterlyset, og kjenner vinteren på sitt aller, aller beste, det er fine øyeblikk det!

Og der har du uken min, ihvertfall noen av øyeblikkene. Jeg kjente på både glede og stolthet da flasken med mitt design endelig ble lagt ut for salg, og ungdommene i Flaski SB endelig kunne høste litt av alt det fantastiske arbeidet de har lagt i bedriften sin. Tusen hjertelig takk til alle som har kjøpt en flaske eller to, det betyr så innmari mye! Takk!

Jeg har ligget langflat på sofaen, og jeg har ruslet rundt i bygda i kveldsmørket. Jeg har møtt elever på sitt aller mest sårbare, og jeg har fått ta del i de vakreste hemmeligheter. Jeg har malt flere vegger enn jeg gidder å telle, og jeg har sovet godt flere netter på rad.Jeg har lengtet etter sommeren og gledet meg over vinteren, bakt boller, og kokt grønnsakssuppe, lappet bukseknær, stoppet ullsokker, og handlet inn gave til størstepoden som fyller 20 i slutten av måneden. 20!!! Plutselig føler jeg meg gærgammal!

 

Søndagen blir som søndager flest. Uten særlig store planer, og med muligheter for godt bakværk, og pysj hele dagen. Ta vare på øyeblikkene, vi blogges.

4 kommentarer
    1. Så fint det ble med grønn vegg i stua 👍 For en jobb gutta har gjort, så utrolig flinke de er😘 Og så effektive! Plutselig er “halve huset” renovert, så deilig 🤩 Hvis du føler deg gammel for at eldstemann blir 20, hva skal jeg si da? Han min blir jo 25…. Herlige beskrivelser av dagene dine, som alltid, Janne. Og som alltid en herlig start for meg på søndags morgen, med te og bloggen din i et helt stille hus🤗 Kos deg i hele dag Janne, med pysj, Bolla, Bodil og alle gutta dine🥰 Klem Heidi 🌺

    2. Så flinke gutter!!! Så godt å få eget rom sånn egentlig 😉 fristet til å legge inn en bestilling på hylle til alle stempel putene jeg bruker til når jeg lager kort..Det er fint kontrast vegg 👍👍👍

    3. Har så vidt vært ute av pysjen en bitteliten tur 😀 Deilig med sløv søndag. Men ellers har jeg kost meg flere dager med KALD Oslo jeg også 🙂 I sola.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg