Det finnes de små øyeblikkene i livet, da noe du har undret deg over i lang tid endelig går opp for deg. Du vet, de små tingene.
Jeg har hatt noen sånne øyeblikk opp gjennom… For eksempel lurte jeg veldig på hvorfor jeg var enebarn, helt til jeg så babybildene av meg selv. Det var den dagen pappa innrømte at jeg var så stygg som liten av de hadde presenning istedenfor myggnetting på vogna. Det var et sånt “Ahah!-øyeblikk”.
Et annet “Ahah-øyeblikk” var den dagen (for ikke veldig lenge siden) at det gikk opp for meg at en av favorittsangene fra Bryan Adams, Summer of 69, faktisk IKKE handlet om “I had my first real SEXDREAM”, men den litt mer uskyldige strofen “I had my first real six string”. Etter å ha sunget feil i 35 år kan jeg nå endelig synge sangen offentlig uten å høres ut som en pornostjerne på karaokebar.
Eller da jeg innså at band-navnet ABBA faktisk var sammensatt av forbokstavene til bandmedlemene… (Ja, jeg er treig, jeg vet det!)
Ahah-øyeblikk. Vi har alle hatt dem. “Oi, jorda er ikke flat!”. “Jøss, blei jaggu smelt på tjukka selv om han hoppet av i svingen!” . “Dæven, tørketrommel og ulltøy er en rævva kombinasjon!”
Noen ganger må man liksom oppleve ting for å forstå de.
Jeg hadde et sånn typisk Ahah-øyeblikk i går.
Noen ganger har jeg jo for eksempel lurt på hvordan enkelte bloggere eller influensere får sponset sånne seriøst fete greier i hue og stjerten. Kule ting som reiser til hytt og pine, bakeutstyr som nærmest lager kakene for deg, snasent interiør, eller treningsklær. Treningsklær ja! Jeg trener jo jeg! Innimellom! Og jeg skriver om det og. Innimellom. Hvorfor blir ikke jeg ansett som et forbilde da? Jeg som potensielt sett kan overbevise minst en håndfull ostepop-elskere midt i femtiåra om at det hadde vært stilig med en løpetur i skogen nå og da.
Men neida. De tilbudene jeg har fått om spons og reklame har handlet om slanke-kaffe, rynke-kremer, blekesett til tenner, og sex-leketøy!!! (ikke rart jeg synger “Summer of 69” gæærn`t kanskje???
Alt dette har jeg takket nei til. Men treningstøy, det hadde jeg glatt reklamert for ass…det er bare det at tilbudene har uteblitt, og jeg har ikke skjønt hvorfor. Helt til i går!!!
For Elin og jeg skulle bare ta en liten treningsøkt i Guds delvis frie Corona-natur, mens gutta våre var ute og kjørte litt. Først taklet vi trappene i hoppbakken og satte ny rekord der. Dødsfett. Følte meg litt ovenpå da, fin-fint driv gjennom skogen på vei ned igjen, småjogga litt, ble knapt anpusten engang. Så til de grader trua på meg selv og egen evne til egentrening hadde jeg at vi bestemte oss for å avslutte økta nede i den felles treningsparken ved elva.
Jeg lekte meg gjennom det ene apparatet etter det andre, kjente på en barnslig treningsglede og en noe overentusiastisk og kanskje litt urealistisk tro på egen evne til styrke i både over og underkropp, samt gjennomføringevne. Problemet er , at i mitt hode var jeg faktisk ganske grasiøs! Ihvertfall grasiøs nok, til å være en vandrende reklameplakat for både tights og joggesko.
Men det var helt til Elin senere på kvelden sendte meg bildene fra dagens treningsøkt.
Ahah!!!!
Jeg lar bare bildene tale for seg selv i resten av innlegget…
Dette bildet har jeg valgt å kalle “Hvor ble det av hals og nakke?”, og er tatt etter en og en halv pull up med skru…
Ahah!!!
Dette bildet heter “Putt på ei krone og se meg snurre!”, inspirert av den mer enn synlige sprekken….”Lurer på hvorfor ingen har tilbudt med en sponsa treningstights!!??”
AHAH!!!!
Bildet kalles “19 cm åpning og setefødsel”. Tatt under første pull-up. Klarte en og en halv.
Ahah!!!
Og sist, men ikke minst. Dette kunstverket av et bilde kalt: “Naturlig brystløft og hengemage, men innlagt pause og kaffe-latte!”
“Hvorfor vil ingen sponse meg med en sports-BH???”
Ahahhhh!!!!!
Men latterkrampene på turen, de er det ihvertfall ingenting å si på. For selv om kroppen kanskje ikke er noen vandrende reklameplakat for fitness og fysisk aktivitet, så er selv slike treningsturer en fryd for den mentale helsa! Bildet har fått navnet: “Knestående latterkrampe på barket flatmark.”
Ahah!!!
Håper du får trent både latter-og andre-muskler i dag, med eller uten sponsa utstyr. Lag deg en nydelig torsdag. Vi blogges.
Ler meg vindskjeiv her



Men duuuuu, kan du linje 2 i sangen?
Takk for at du lyser opp dagene med din herlige humor
Hahahaha! INGEN kan andre linje i den sangen. Måtte google. Har alltid sunget “Baba.tata-daramdam!”
Du er et fantasisk morsomt menneske :-)..Skulle nesten ynskje at du var beste venninna mi :-).My kind of humor
Ha ein strålande morsom dag
Hehehe
Du får bli med i gjengen 
Hahaha så herlig du er….
Hah
Takk 
Dette er jo hvorfor jeg digger deg Janne
du bjudar på og jeg ler meg fordervet
snakk om herlige bilder, synes du fortjener spons jeg
du er jo verdens beste ambassadør for kokosboller og ostepop! Kos deg med langfri i helga og med flokken din
klem 
Åh…tenk å få kokosbolle-spons da!! Da hadde jeg vært lykkelig da
Genial og hysterisk morsom som vanlig! Jeg trur jeg dævvær…
Det verste er jo at jeg faktisk synes jeg fikk det til
aldeles ubetaleleg – eg putter på ei krone i rein beundring. Dette er rett og slett løye, som me seier. Folk som kan kunsten å by på kvardagen, ingen over og ingen ved sida spør du meg. Takk for samfunnsnyttig innsats både fotograf og atlet
Hahahaha! Hjertelig tusen takk. Skal hilse til fotografen
(haha)
– Ei perle av et blogginnlegg!
A-ha opplevelsen klarte du faktisk også å fremskaffe her! Jeg har nemmelig gått igjennom livet og trodd den nevnte mr.Adams’ Summer of 69 dreide seg om en sex-ring, jeg da, for sikkerhets skyld!! (Måtte faktisk google teksten, da jeg ikke trodde det jeg leste her). Jeg mener.. Hippie-tid, flower-power, sex, drugs & rock’n roll, -så da var scenen satt for en sex-ring da, spør du meg (hahaha)
Ahahahaaa! Sex-ring. Du er enda værre enn meg
Blir du med å starte band? Tror vi hadde vært en hit 
Mens jeg rusler langs Furuveien og leser om ukens små øyeblikk, går Janne selv forbi meg:-)
For et innlegg! Du er flink!!
Erre mulig, jeg lo så jeg fikk vondt! Herregud for et artig menneske du er!