“Herregud mamma, det ser ut som en blogg-eksamen her inne!” Og jeg lo! Høyt og lenge! For den mellomste poden har en sånn lett sarkastisk tone, og poeng som ikke får blitt mer treffende, og om det er noen som matcher meg sånn rent humormessig, så er det den ungen.

Og han hadde helt rett. Jeg fikk en ny ide i hodet, surret meg rund på kjøkkenet, og i løpet av en times tid så hele kjøkkenet ut som et eksplodert  blogg-eksamens område. For det er jo ikke til å komme bort i fra at enhver blogger med respekt for seg selv, ikke kan kalle seg blogger før han eller hun har servert minst ett innlegg om pastellfargede bakverk, da spesielt franske makroner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har jo bestemt meg for at denne julen vil jeg bake det jeg har lyst til, og ting som faktisk kommer til å bli spist opp. Tørre kaker hører liksom julen til, sånn rent tradisjonsmessig, og noen av de tradisjonelle syv slagene skal i boks i måsahuset også, men jeg vil også fylle skapene med ting vi virkelig liker.

Jeg bakte makroner for første gang denne høsten. Har vært litt skeptisk, nesten litt redd egentlig, for å begi meg ut på noe jeg trodde skulle være kjempevanskelig. Men det var ikke det! Det var superlett, og kjempegodt. Jeg har bakt makroner med suksessterte-krem, snickerskrem (Holly crap de var gode), og med bringebærkrem, men nå hadde jeg så lyst til å bake noen med peppermyntesmak, en klar julefavoritt for en polkagrisfanatiker som meg selv.

Hver jul handler jeg inn bøttevis av slike Candycanes. Europris sine er skrekkelig gode, passe store, og fungerer fint i bakverk, som belønning til meg selv etter husvask eller formiddagshvil på sofaen, og de er fine på juletreet eller som dekor på julegavene. Noe så anvennelig måtte jo være perfekte som fyll til makroner også tenkte jeg, og når jeg får en tanke i hodet etser den seg fast, slik som introsangen til “Fresh Prince of BelAir”, og blir der til jeg har gjort noe med det.

Derfor kan jeg i dag (som en del av blogg-eksamen) presentere Jannes franske makroner med peppermyntekrem. En kaloribonanza, en sikker snarvei til hjerte og karsykdommer.

Oppskriften på makronene er som følger:

200 gr mandelmel

350 gr melis

6 egg (kun eggehvitene)

50 gr sukker

Pisk eggehviter og sukker stive, rør inn siktet melis, og mandelmel til en jevn masse, sprøyt ut passelig store sirkler på bakepapirkledd stekebrett. La tørke på benken i ca 20 min. Skekes midt i ovnen.  140 grader, 10-15 minutter, avhengig av størrelse.

Peppermyntekrem:

1,5 dl kremfløte

50 gr meierismør

3 plater hvit sjokolade

to dråper rom essens

Rød matfarge

5-6 candycanes, eller en neve polkagriser

Varm fløten i kjele, til kokepunktet. Rør inn tre plater hvit sjokolade. Rør inn biter av meierismør. Sett til ønsket mengde matfarge. ( Kan sløyfes, men ser jo pent ut. ) Rør inn knyste candycanes, og sett til avkjøling.

Kremen piskes lett opp med mixmaster i ca 20 sekunder før den sprøytes inn i makronene.

Og så enkelt kan det gjøres. På mitt kjøkken finnes ingen fancy sprøytetipper, ei heller slike makronark med tilmålte sirkler, og sånn rent erfaringsmessig er jeg en amatør å regne når det kommer til dette bakverket, så utseendemessig er de ingen høydare. Men smaken!! Oh-la-la! ( det er fransk og betyr dæven døtte!)

Små, mektige munfuller av fransk lykke og billig julegodis er lagt i en boks i fryseren, og jeg gleder meg til å snikspise mange av disse i julen. Ulempen? De er sabla mektige! Man orker liksom bare en av gangen. Fordelen? Sier seg jo selv. Så lenge man kun orker å spise en av gangen regnes de som slankemat. Gleder meg til å spise meg syltynn!

Og med det sier jeg meg fornøyd med betsått blogg-eksamen, del 1, pastellfarget bakverk.  Del to og tre er vel flashing av struttpupp, og fremming av kosmetiske inngrep på allerede velfungerende kropp. Det får jeg heller komme tilbake til..

Vi blogges!

Dagens kalenderluke, for de som ville følge med på hva “julenissen” hadde pakket inn til meg. Åpnes hver dag både på snapchat og instagram, om du er av det nysgjerrige slaget og vil følge med der 🙂