Noen vokser aldri helt fra den barnslige gleden med en helt ny tegneblokk full av kritthvite ark, det å tegne innenfor strekene med flunkende nye spisse fargestifter, den kreative gleden man får når man kan leke seg med farger, saks og lim. Jeg er en av de som aldri blir helt voksen der, og boden, som til gubbens fortvilelse er gjort om til et kaotisk hobbyrom, er fullt av glitter, lim og papirer i alle slags farger og mønstre. Jeg kan sitte i timevis for å lage bursdagskort til en som ikke gidder å lese hva som står i det engang, bare fordi det er moro.

( Eggløsning for oss uten livmor og eggstokker )
 

Skapertrangen kommer ofte like akutt som et sukkersug etter trening, og når den kommer, MÅ den tilfredsstilles. Med en gang! I går klødde det skikkelig i fingrene da jeg var innom Europris for å kjøpe en …eh…proteinshake. ( Jeg kjøpte egentlig Gullbrød og Pepsi Max, men velger å lyve på bloggen for  fremstå som et voksent og sunt eksempel! ) I en kurv ved kassa solgte de små søte påske-egg til 5 kr stykket, og jeg tok med en håndfull. Jeg tror det kan defineres som en sykdom når man betaler for en høyst brukbar vare, for så å ta den med hjem for å rive den fra hverandre, før den får en total makeover, bare fordi det er gøy.

( Ødelegg noe helt nytt, bare for gøy lissom. )
 

Uansett, hele ettermiddagen i går ble tilbragt med en  slags kreativ eggløsning midt på stuebordet, og det resulterte i en liten ladning påske-egg jeg tenkte å dele ut til alle de fine damene jeg deler kontor med i dag, litt sånn “Siste dag på jobb og god påske”-hilsen.

Jeg handlet inn en liten ladning snop også, for å fylle eggene. Litt kjiper`n å gi bort tomme egg lissom, ingen grunn til å være den gjerrigste høna på Bjørkelangen. Den minste poden er alltid overraskende rask til å tilby sin ekspertise og hjelp når det er godteri involvert, så sammen fylte vi eggene, og var nøye med at det skulle være likt i hver.

( Men lakristwisten min får du aldri… )
 

Midt under seansen måtte jeg stoppe poden som var i ferd med å putte to lakristwister i et egg. Jeg forklarte at det ikke er noen av damene på mamma sitt kontor som liker lakris, men sannheten er at jeg egentlig er gnien som pokker. Jeg liker å glede andre, og synes det er gøy å gi bort små gaver, men IKKE ting jeg liker selv!!! Altså, det smerter meg for eksempel å gi bort alt av lakris, og sjokoladeovertrukket marsipan!! Det gjør fysisk vondt å helle twist i en skål, for så å se at noen forsyner seg av lakrisen før jeg har rukket å nappe den til meg! Jeg er slik med flaxlodd og. Jeg kan godt gi de bort, men da må jeg ha skrapet de først og forsikret meg på at det ikke er premie på de…

Jeg lurte ikke poden….

“Du vil bare spise lakrisen selv, du mamma!!!”

( verpesyk…)
 

Avslørt, og skamfull, bestakk jeg poden med to sukkertøy og en “After Eight”, og fikk umiddelbart bedre samvittighet. Så lenge ungen tygger, er det mindre sannsynlighet for at han snakker og avslører skamfulle sannheter. Da alle eggene var stappet og pakket spør poden hvorfor jeg egentlig ville gi bort påske-egg til voksne damer som kunne kjøpe sitt eget lørdagsgodteri, og av en eller annen grunn svarte jeg “karma”… Det åpnet selvsagt for en helt annen type diskusjon, og poden ville gjerne vite hva det betød.

Jeg forklarte kort om “å høste som man sår” osv. Hvordan mennesker som gjør snille ting, ofte får god karma, og at mennesker er snille tilbake, og om at mennesker som ofte gjør ting de ikke skal på et eller annet tidspunkt møter dårlig karma, og får igjen så det smeller. Så la jeg eggene i veska, og dyttet innpå to lakristwist.

Etter godis-utskeielsen og middag fikk jeg med to av tre poder på en liten tur rundt Bjørkelangen. Storebror, lillebror og moder`n. Minsten gnålte i det vide og det brede om karma meg her og karma meg der, ivrig etter å lære mer.

( storebror og lillebror, på tur med moder`n )
 

“Dårlig karma…er det sånn som når du ber pappa om å slutte å fise, også gjør han det en gang til bare for å irritere, også plutselig er fisen blaut og han må skifte underbukser?”

Kidden hadde skjønt det, men som mannfolk flest slutter han ikke å gnåle om noe når det først er noe han synes er fascinerende, og halvveis rundt Bjørkelangen spurte jeg pent, om enn noe oppgitt om vi ikke kunne snakke om noe annet.

Akkurat i det jeg har sagt det snubler jeg i egne føtter, havner i grøftekanten og trer ei halv furu inn i øyet! Ikke for å overdrive, men det var seriøst nok kongler og granbar i tårekanalene til å fore en hel ekornfamilie med dine, mine, våre OG fosterbarn, over vinter`n. Men tror du jeg høstet noe som helst sympati fra 12 åringen??? Nope, i alle fall ikke før den obsternasige og bedrevitende ungen klarte å lire av seg:

“Karma mamma!!! Lakristwist-karma! Hadde kanskje vært en ide å dele likevel?”

( jasså, fikk du “øye på no”? )

Så i dag har jeg hatt eggløsning på kontoret, som en verpende påskehare full av maling, lim og glitter, har jeg hoppet fra skrivebord til skrivebord og lagt egg på plassen til damene som enda ikke hadde tatt ferie.. Hva den gryende blåveisen angår…

I don`t care!!!

Karma kan gå å kysse seg et visst sted. Jeg har verpet mer egg enn påskeharen på en god dag, det er helg, jeg har påskeferie, jeg har inntatt sofaen, øynene mine luker barnål og frisk vårskog, OG jeg har syv lakristwist jeg har gjemt unna, som er bare mine!!!!

( Ronny, det er bare å skynde seg hjem fra jobb…tungekyss med smak av godteri venter )
 

PS: Jeg har verpet mer egg enn jeg har kollegaer på kontoret, og tenkte derfor å lodde ut to små påske-egg på bloggens facebook side.

Om du vil være med på trekningen, og få en aldri så liten eggløsning i postkassen til uka, kan du delta ved å skrive JA i kommentarfeltet  HER. Vinnerne trekkes lørdag kveld av poden som nylig har lært en del om god og dårlig karma…

Ønsker alle som titter innom en fin helg.