“Det er på unga man merker det!” sa mormor bestandig. “At man blir eldre selv!” 

Og jeg flira for meg selv. Tenkte at hun var så typisk gammelomodig, som sa slike ting. Og nå sitter jeg her og tenker akkurat det. At det er på unga man merker det, at man blir gammel selv. For inne i hodet mitt er jeg ung som bare det, men den mellomste poden, den vesle pjokken min, han blir 17 år i dag! 17!!!! Og sånn helt ut av det blå ble jeg plutselig gammel. For litt voksen må man faktisk være, når man er mamma til en 17 åring!

Jeg skal fatte meg i korthet i dag. Poden hadde ikke noe imot en sånn liten bursdagshilsen på blogg, men var ganske klar i talen. “Ikke no sånn kliss-klass, ikke no sånn sentimental grineblogg! Du kan si gratulerer med dagen, fortelle at jeg  kul og greier! Hahaha, be folk følge meg på insta…det er chill! Bare ikke no kliss-klass, og ikke no kleine bilder!”

Så da blir det sånn, for store gutter bestemmer selv! Ikke noen kleine bilder, og ikke noe kliss-klass. Bare en liten bursdagshilsen, og noen ord om hvor fantastisk jeg synes du er.

For du, gutten min, er “one of a kind”! Din kjærlighet til livet, og til de rundt deg er intet annet enn beundringsverdig. Måten du omfavner hverdagene på, gleder deg over de små tingene, og hvordan du med den største selvfølge viser din kjærlighet til brødrene dine , pappa og meg,  gleder meg mer enn jeg klarer å sette ord på.

Jeg beundrer hvordan du tar enhver utfordring på strak arm, og hvordan du ber om hjelp når du kjenner at fallhøyden er stor. Jeg er stolt av hvordan du stiller opp for andre, helt uoppfordret. Hvordan du så tydelig, bare ved å være deg selv, markerer grensen mellom rett og galt.

Jeg beundrer pågangsmotet ditt, staheten, og evnen til å gjennomføre selv det som slett ikke frister.

Du har vokst så mye dette året. Jeg så det så tydelig i sommer. Da pappa og jeg ville beskytte deg mot det vonde og triste, men du likevel tok et gjennomtenkt og bevisst valg. Da du ville se bestemor i kisten, ta et endelig farvel, finne din egen avslutning. Så bestemt, så voksen. Vi så det da du valgte din egen vei i utdanningen, og hvordan du hver dag beviser for oss hvordan du valgte rett.

Så målbevisst, i alt du foretar deg. Så talentfull. Så musikalsk. Så mye tid og energi du bruker på idretten din. Med mål om å bli så god som bare du kan, selv med begrensede midler. Er det lov å sole seg i glansen av sine egne barns prestasjoner? I så fall gjør jeg det! For du er god. Så mye bedre enn jeg noen gang har vært, i det aller meste.

Jeg elsker hvordan du utfordrer meg, hvordan du setter meg på plass når jeg trenger det. Ja, for mammaer gjør også feil! Mange av dem faktisk. Jeg elsker hvordan du alltid vil ha siste ord i saken, men likevel evner å gi deg når du vet du tar feil. Jeg elsker latteren din, humoren din, de usaklige kommentarene, de dårlige vitsene, hvordan du med bare fakter kan få meg til å le til jeg rister.

Jeg elsker krøllene dine, de små dansetrinnene du tar når du står ved ovnen og steker pannekaker. Hvordan du flekser muskler i speilet mens du blunker til meg og flirer. Jeg elsker at vi kan sitte sammen en hel kveld og bare skravle. Jeg elsker musikken du tryller frem på gitaren. Ja, jeg elsker tilogmed all oppvasken din som står stablet rundt om kring i huset, bare fordi alt dette er en del av deg. En del av denne morsomme, omtenksomme, rotete, kjekke, bustete, snille, rettferdige, morragretne, sporty, late, surrete og fantastisk flotte gutten min.

Jeg elsker deg!

Gratulerer med 17 års dagen Martin!