“Vi bloggere” er jo som kjent ytterst opptatt av å se dødsdigge ut til enhver tid. En ubetalt hobbyblogger midt i midtlivskrisa er intet unntak. Det er bare det at når pengene øremerket akrylnegler, Botox til sinnarynka og sånne fillers til leppene i stedet ble brukt til ormkur til kattene, ringeklokke til sykkelstyret og ei telefonregning, da er det begrensa hvor mye man får pynta på en noe sliten og forfallen kropp.

Ja, for det er ikke til å komme bort i fra at de siste ukene, til og med månedene har vært noe tøffe for måsafolket, og sånt tærer på et allerede forfallent ytre. Men denne uka skjer det fint lite, bortsett fra en tradisjonell 4.Juli tur til Lillestrøm i kveld, og fruen tenkte faktisk at hun skulle piffe opp denne litt slitne bloggkroppen bare bittelitt. Altså, det er jo en kjent sak at dersom man føler seg vel, så kjennes hverdagen unektelig også litt lettere ut.

Men så begrenser det seg da, hvor mye man får gjort med forfallet på budsjett. Sminke bruker jeg sjelden, og er derfor så dårlig på sparkel og glitter, at den muligheten uteblir. Sist jeg skulle bruke maskara stakk jeg meg i øyet med kosten og endte på legevakten med betent øye…Blir ikke lange blafrende vipper av sånt serrù, blir mer sånn rødsprengt øye-eple og salve!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så kom jeg på den strålende ideen om å pønte litt på håret i stedet. Trenger jo ikke koste flesk å fikse litt på topplokket, freshe opp sveisen litt, om man kan gjøre det selv, her hjemme på badet. Så med hodet fullt av pågangsmot og gode ideer spradet jeg bort på Europris og handlet med meg en pakke en pakke sånn “Poly Blonde” sripesett. Ei sånn pakke med blekemiddel og snasen hette med hull, og så for meg at litt blonde striper i hanekammen ville være et sprekt tilskudd på bloggkroppen nå om sommeren! Inne på badet blanda jeg sammen det som lukta som en luguber Russisk forskningslab fra tidlig 80 tallet.

( Når man ikke har blogget lenge nok til å forstå forskjellen på realitet og ønsket resultat! )

I ei skål ved vasken etset et blekemiddel nesten hull i servanten, og jeg fikk et akutt flashback til 1992 da jeg og venninna satte fyr på naturfagrommet på Lillestrøm Videregående fordi vi leste litt feil i boka og ikke helt viste forskjell på dl. og liter…

Men når noe lukter strammere enn blomsterbeddet til Tante Randi der nabokattene sloss om å markere reviret, da er det jo nødt til å virke. Fordi jeg ikke har trent blogg-overarmene mye i vinter er styrken i armene relativt dårlig, og jeg forstod tidlig at det å bruke tid på å få hårtuster ut av den plasthetta som fulgte med ble for slitsomt. Jeg duppa derfor en hårbørste i blekemiddelet i stedet, og gredde det lett inn i hanekammen. Kunne jo like gjerne stripe manken litt skikkelig, når jeg først var i gang. Kanskje burde jeg bli urolig da taggene på børsten nesten smeltet vekk, og hodebunnen svei, men neida. “Yes!! Det funker!” tenkte jeg. ” Om bare 20 minutter er jeg nesten blondine!”

( Hobbyblogger, med akkurat nok styrke i overarmene til fire striper i håret! )

Fordi jeg ikke liker å sløse mer eller mindre tvang jeg eldste poden til å gre resten av kjemisettet inn i luggen. “Du kommer til å bli dritfin assa!” sa jeg! “Kommer bare til å se ut som om luggen din er solkyssa!”, og ungen gikk fem på!

Akkurat i det det svei så mye at det kjentes ut som om den Nordkoreanske presidenten hadde fyrt av ei atombombe i hodebunnene våre skylte vi faenskapen ut, både poden og jeg. Så tørka vi håret, og avduket “mesterverket”!

Men enkel forskning viser at billig ikke alltid er best, og at bloggkropp på budsjett ikke alltid funker. For undertegnede var slett ikke brunette med blonde striper, og podens lugg var i hvert fall ikke bare “solkysset”! Neida! For hanekammen min så ut som en opptygget og spytta ut gulrotkake, og poden…ja, han så ut som en narkolanger hvis storhetstid var over på 90 tallet da han solgte extacy på Eminem konserter og dyrket egne hasjplanter til “medisinsk bruk” i en bakgård i Drammen.

( Når man bare skal bli bittelitt dødsdigge, men blir seende ut som to småkriminelle hasjdyrkere fra 1998… )

Tidlig neste morgen tuslet vi krumrygget bort på Europris, godt gjemt under hver vår caps, og kjøpte hårfarge tilnærmet vår egen. Nå er håret tilbake der det var før “oppussingen”, og bloggkroppen er ikke engang tilbake på “scratch”…neida, den er enda verre! For når burota blomstrer, så gjør allergien det også, og mens håret får en sårt tiltrengt hårkur, sitter jeg her og nyser riskaker med ost og agurk, mens øynene er så hovne og såre at posene under dem legger seg i folder nedover kinnene, og lager skiller når jeg dupper av litt i sola!

( Host, nys, klø- repeat! )

Så nå sitter jeg her og blogger, ved bassengkanten som er så billig at den ikke engang er bloggbar, med den ubloggbare kroppen, med de ubloggbare neglene, med de ubloggbare  hovne øynene og den spesielt ikke bloggbare og i hvertfall ikke stripete og blonde hanekammen min, men er passelig lykkelig likevel.

( Poseskille fra øya og ned til puppa…neidaså…bloggkropp detta her! )

For om litt ligger jeg uti det bassenget og dupper, for om det er noe en ubloggbar kropp kan bedre enn noe annet, så er det å flyte rundt i vannskorpa, og nyte det å være totalt ubloggbar og ganske forfallen.

Ikke akkurat dødsdigg, men ganske fornøyd likevel!

( Satser på å virke dødsdigg om man zoomer inn på Måsan fra Google Earth Map!)

Ønsker alle som titter innom en passelig bloggbar og dødsdigg onsdag!