I morgen er det morsdag igjen, sånn helt offisielt. Her i huset har ikke morsdag, eller farsdag for den saks skyld, noen gang vært en stor merkedag. Vi spiser ikke kake på senga (ikke noe mer enn vanlig i hvert fall 😉 ), og vi legger sjelden penger i gaver. Ikke fordi vi er sånne «hipster wannabees» som mener at morsdag er et fenomen forårsaket av handelsstanden, og at kjøpepresset har fått oss til å glemme hva det er vi egentlig feirer.

Nei erru gæærn?`For er det noen som til stadighet gir etter for det såkalte kjøpepresset, så er det meg! Jeg har svart belte i netthandel, og ubrukelige dingser fra Kina finner stadig veien til postkassen min. Tilbudsplakater trekker meg til seg som gribber over rykende ferske lik, og enhver butikk med salg er mitt mekka. Likevel legger vi ikke spesielt stor vekt på denne ene dagen i året hvor folk flest feirer mor.

I fare for å få alle mødre som i morgen får frokost på senga og blomster i favnen på nakken, la meg kort forklare. (Altså, jeg hadde jo ikke takket nei til frokost på senga eller blomster. For all del, om det finnes noen som er fan av å innta måltider horisontalt, så er det meg. Jeg er tross alt norgesmester i horisontalt inntak av middag med påfølgende multekrem i stabilt sideleie, med og uten serviett.)

Saken er den, at har du først vært så heldig å bli mamma, så er hver eneste dag morsdag. Gode som dårlige dager. Mammalivet er absolutt ingen dans på roser. Mer enn en gang har jeg følt meg TOTALT mislykket i rollen, noen ganger blir jeg sint (nesten) uten grunn, og da gutta var mindre låste jeg av og til døren til badet og satt unødvendig lenge på do uten å trykke i det hele tatt, kun for å få noen sårt trengte minutter for meg selv. Likevel, nå som gutteflokken er godt etablert i tenårene, med en fot inn i voksenlivet, og småbarnsperioden kommer mer og mer på avstand innser jeg det. Hver dag er morsdag.

 

( Når han strakk seg etter hånden min rett før han sovnet, bare for å få med seg den siste mammakosen før natten. )

 

 Det var morsdag i det sekundet eldstemann entret denne verden, bitteliten og skrukkete, da jeg så bort på den gråtsprengte nybakte pappen og sa :

«Hvis du så mye som nærmer deg kroppen min igjen klipper jeg ballene av deg!!!”

Det var morsdag 9 måneder og et kvarter senere da pjokk nummer to sklei ut av livmora som om den skulle vært ei vannsklie i badeland, og vi trodde at familien endelig var fullkommen. ( Så da skjønner du jo sikkert at den balleklippen ble med tanken!)

Det var morsdag to år etter det, da den minste pjokken kjempet for livet etter et keisersnitt som nesten delte undertegnede i to.

Det var morsdag da vi bysset en gråtende liten bylt fra sen kveld til tidlig morgen, og det var morsdag da alle guttene sov hele natten igjennom uten å våkne en eneste gang. Da den hylskrikende treåringen tapte trasskampen mot en beinhard mamma, og godtok kravene om ulltøy og Cherrox i stedet for barbeint i sandaler på årets kaldeste vinterdag. Da eldstepjokken overvant frykten for skumle 4. klassinger og endelig turte å ta skolebussen alene, og da den mellomste poden lærte seg å knytte skolissene helt alene.

 

( Små håpefulle, og fartsgale, selv før de klarte å sette skoene på riktig ben. )

 

 Det er morsdag når 14 åringen smiler lurt, og hvisker hemmelighetsfullt at han har blitt kjæreste med den søteste jenta i klassen.

Når en sliten tenåring vil gå tur med deg alene for å snakke om, og dele bekymringer, og ønsker akkurat din hjelp til å sortere vanskelige tanker.

Når en litt småflau 10 åring har hørt rykter i bussrekka om hvordan man lager barn, og lurer på om mamma kan bekrefte hvorvidt hans kilder er sikre eller ikke.

 

Når alle gutta krøp inn i armkroken den kvelden oldemor døde, og de trøstet hverandre, trøstet meg, og våget så til de grader å vise nære og ekte følelser.

Da var det morsdag!

 Det er morsdag når tre gutter som konkurrerer mot hverandre på banen er venner og vel forlikte etter endt løp, og oppriktig glade på hverandres vegne når de gjør det bra.

 

( Når man kan være bitre konkurrenter, og bestevenner på en gang. )

Det er morsdag når de farter selvsikkert avgårde utpå banen uten å ofre meg en tanke, og enda mer morsdag når de faller, slår seg, og trenger et plaster på såret og en kos av meg likevel.

Det er morsdag hver gang de velger og “henge med” pappa i stedet for meg. Ikke bare fordi det gir en sliten mammakropp noen timer alene til sårt tiltrengt egenpleie, men fordi det beviser at mannen jeg valgte å få barn med er en duganes far , og det gir meg vissheten om at skulle det skje noe med meg, vet jeg at de fremdeles vil vokse opp med en flott rollemodell, og en som elsker de akkurat like høyt som jeg gjør.

Det var morsdag den dagen jeg danset meg gjennom to foreldresamtaler, time på helsestasjonen, engelsklekser og pugging av gangetabell, og et lite kulinarisk himmelrike av en italiensk lassagne laget fra bunnen av.

 

Det var også morsdag den dagen jeg lå skamfull i fosterstilling på sofaen etter å ha glemt et foreldremøte, latt minsten gå med våt bleie altfor lenge, hjulpet eldstemann med feil lekse fordi jeg hadde forrige ukes ukeplan hengende på kjøleskapet enda, og gitt alle tre hver sin neve kakestrø til middag fordi jeg var dritt lei matlaging.

Det er morsdag når minsten haster travelt ut døra en tidlig morgen for å rekke skolebussen, og sender melding fra bussholdeplassen fordi han i kaoset glemte kosen og å si hade.

Det er morsdag når de eldste sender melding i skoletimen, enda det ikke er lov, for å fortelle at de fikk en 4èr på fremføringen de har gruet seg til. Det er morsdag når de tør å vise frem prøven de hadde glemt å lese til, og som gikk “åt dundas!”

 Det er morsdag når tre staute karer dresser seg opp og poserer foran kamera til en mamma som er stolt som en hane, og det er morsdag når tre sløve «slamper» subber rundt i en hullete ullsokker mens de totalt usofistikert tørker melkebarten med ribbestrikken nederst på genser-ermet.

 

( James Bond om dagen, slubberter om natten 😉 )

Det var morsdag da den gjeveste gaven de kunne gi var den fineste stenen de fant i grushaugen foran garasjen, og det var morsdag den dagen poden kom hjem med en blomsterbukett kjøpt for egne tjente penger.

 

Det er morsdag hver eneste kveld når de etter nattakosen tusler opp trappa og sier:

-“God natt, sov godt, glad i deg!”

Jeg skal gi meg nå, du har sikkert skjønt poenget. Jeg trenger ikke denne ene søndagen i året for å feire at jeg er mamma, jeg feirer litt hver dag. Hver eneste gang jeg ser inn i øynene til disse tre gutta mine, hver gang jeg hører latteren deres, og for hver eneste nattakos jeg får feirer mammahjertet litt. Hver dag. Bare fordi jeg er så heldig å få være mamma.

Så til alle der ute, alle dere mammaer, alle flotte damer som på en eller annen måte betyr noe godt for noen, gratulerer med morsdagen i morgen, enten du feirer eller ikke. Og selv om hverken frokost på sengen, blomster, eller kake er å forakte, så husk at den aller største gaven er at du får være mamma.

Hver eneste dag.

 

 

 

 

Alle bilder og gjengitte historier er godkjent av gutteflokken.