Førstkommende søndag er det både morsdag og fastelavn. Førstnevnte markerer vi sjelden, og gjør lite ut av, men de som har fulgt bloggen en stund vet at en offisiell bolledag som fastelavn blir feiret med brask og bram i måsahuset. Man kan jo ikke la slik en gyllen mulighet til litt bollebakst gå fra seg, og alle hobbykokker med respekt for seg selv prøvesmaker varene før de kan serveres. For å prøvesmakes må det prøvebakes, og tadaaaa, plutselig var det nesten offisiell bolleuke! For man må jo teste ut et par boller i forkant av de store dagen, slik at man vet hvilken som er favoritt, og dermed får hedersplassen på først fatet, og så i kjøttkverna (munnen) på søndag.

Jeg satte en søt gjærdeig til kaldheving i dag tidlig, og startet bakingen så fort jeg kom hjem fra jobb. Nå, mens kjøttkakene putrer i gryta og venter på middagssultne måsapoder, står to brett nystekte boller til avkjøling på benken. Da ble det dessert i dag også gitt…den var lei! (ironi)

Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Gjærdeig er terapi! Å bare stå ved kjøkkenbenken og nynne til gamle slagere på radioen, elte luftig deg som oser av kardemomme, og leke seg med  boller og kranser i ulike fasonger, det kunne like gjerne vært skrevet ut på blå resept som stresslindrende medisin.

 

( Skal det være ei bille…eh, mener bolle? )

 

En gjærdeig blir fort til flere bolleslag, og plutselig har du et festfat proppet av spennende fastelavnsboller. De klassiske gode til den snerpete bestemora innrøkt i rulletobakk og faste vaner, og søte små, spennende varianter for den kresne og småspiste ungen som er midt i “jeg liker ikke”-alderen.

I dag laget jeg seks varianter av en og samme deig. Hvem som stikker av med seieren og får en ny porsjon oppkalt etter seg førstkommende søndag vites ikke før desserten er inntatt og avstemningen gjort, men at de allerede ser fine ut på brettet, og at de lukter nydelig, det er hevet over enhver tvil. Og hvem vet, så bolledilla som denne frua har er det ikke umulig vi prøvebaker enda en runde før fastelavn, men i mellomtiden deler jeg dagens bakst.

 

Starter med helt vanlige kanelknuter. Nydelige alene, enda bedre fylt med pisket krem. Enkelt, med dekorativt.

 

 

( Denne blir min nå rett etter middag. H

ar sagt “fus”, så det er alvor liksom! ) 

 

Vanlig flettebolle. Flott å se på, artig å lage.

 

 

( Så lett, sååå digg! )

 

Marihøne. En liten billebolle for de søte små.

 

Bollene dekoreres med matfarge før steking. Her kan jo selv de mest kresne små trassigtotter få være med å male sin helt egen bolle, og senere spise et lite kunstverk. Maten frister jo gjerne de små mer om de har deltatt i prosessen.

 

( Marihøne med pisket krem og jordbærsyltetøy. Uklassisk klassiker. )

 

Rosinrose med mandel.

 

 

Stekes i muffinsform for å holde fasongen bedre.

 

Dekorativ på fatet, og nydelig på smak. Denne skal testes på nytt enda en gang denne uka, da med kjerne av kransekakedeig. Ser for meg at det hadde smakt nydelig.

 

 

Vanlige boller. Kjedelige å se på, men gode! Og fyllet kan jo varieres i det uendelige. Fint for vanedyr, slik som måsagubben. Bolle skal være bolle lissom!

 

Kanelsnurr i form.

Klassisk kanelsnurr stekes i muffinsform.

 

 

( Innertier. Kanelsnurr er alltid en sikker vinner, og med pisket krem kan til og med kongen komme på uanmeldt bollevisitt! )

 

Nå skal middagen fortæres før måsagjengen skal foreta en høyst uoffisiell bollekåring.

Har du bolleplaner for helgen?