Du vet når du våkner fordi du skvetter av din egen snork? Når du bare skulle ta en bitteliten høneblund på sofaen, våkner opp tre timer senere og ikke er helt sikker på om det fortsatt er 2018. Når du har putetrykk i panna, og sofaputa er så våt av sikkel at du er sekunder unna drukning! Når du har ligget på sofaen så lenge at en flokk gribber flyr i ring over hustaket, og fluer surrer rundt i armhulene dine. Når dagens høydepunkt er et litt lite velformulert brev fra overlegen på dagkirurgisk, og en kopp pisslunken sur traktekaffe og litt lodden ostepop du fant under salongbordet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

( Når legen bruker fagbegrep selv en hobbyblogger forstår! )

Fyttekatta så møkk kjedelig det er å sitte i ro. Altså, for en som er så følelsesmessig knyttet til sofaen som det jeg er, og i tillegg er overdrevent glad i latskap er det kanskje rart at jeg finner dette tråkkeforbudet så kjedelig, men slik er det altså. Etter fire dager med stjerten godt plassert i en tre-seter med sjeselong, og foten i stabilt sideleie er jeg i ferd med å fly på veggen.

( Utsikt, dag fem… intet nytt å melde. )

Jeg tar meg selv i å starte lengre samtaler med to katter som verken ofrer matmor så mye som et blikk eller annerkjennende “mjau!” Jeg sjekker Instagram, Facebook og Snapchat-storien til venner og bekjente oftere enn glutenallergiker fiser etter ufrivillig inntak av frøloff, og jeg har sett mer ræva reality program enn jeg noen gang kommer til å innrømme.

( Når katta drømmende ser ut av vinduet og elegant overser både deg og ditt forsøk på å føre en samtale med den. )

Jeg har lest ut to husmor-romaner fra Narvesen og gubben nekter å kjøpe en ny til meg fra Rema. Han sier det blir for flaut at en voksen mann med bred ryggtavle og kraftig skjeggvekst skal kjøpe husmorporno i dagligvarebutikk, og påstår at menn som gjør det mister både troverdighet og testosteron. Gutta smyger seg rundt veggene i måsahuset og gjemmer seg på rommene sine fordi moren deres er så snakkesjuk og kontaktsøkende, at de påstår det er nummeret før jeg trøkker de tilbake opp i livmora.  

( Når du tar deg selv i å se på bilder av familien med savn og lengsel i blikket, fordi de har forlatt deg i ditt eget kjedelige selskap til fordel for jobb og skole. Det er takka for å ofre livmor og knipemuskler lissom! )

Plutselig er alt i skapet trøstemat! Av ren kjedsomhet tar jeg meg selv i å spise minimais dyppet i nugatti. Det finnes stadig unnskyldninger for å spise sjokolade. Jeg feirer bursdagen til onkelen til en av statistene i den andre Star Wars filmen. Jeg sørger over tapet av tanten til tremenningen til vaskedamen på Esso. Isbjørnene sulter. Det er hull i den ensete nylonstrømpebuksa som er høy nok i livet, og den hadde jeg tenkt til å bruke i konfirmasjonen til minstepoden om halvannet år.

( Og katta bare…”Get over it you dumbass maddafakka!” )

Redningen kom i dag kl 11, i form av en venninne like skravlesjuk som meg, utstyrt med strikkepinner, salat fra baker`n på senteret og et par timer til rådighet. Plutselig hadde jeg en grunn til å gre håret. En grunn til å pusse tennene som de siste dagene har kjentes ut som semskede mokkasiner, og endelig en grunn til å kle på noe annet en flannelspysjen. Det er så masse medisin i et par timer med sladder, latter og reinspikka vås, og plutselig ble dagen så mye kortere, foten litt mindre verkende, og tiltakslysten litt større. Kaffen foran peisen smakte bedre, og sola som skinte gjennom litt møkkete vinduer gjorde både stua og sinnet litt lysere.

( Når livet som midlertidig sofasliter slett ikke er så galt likevel, og du innser at du har i overkant mye selvmedlidenhet og tilløp til hypokonderi! Skammer seg! )

I morgen skal formiddagsluren erstattes av kreativ glede, uten at jeg helt vet riktig hvordan enda. Gubben har vært i boden og funnet frem symaskinen min, og på bordet står en kasse med restestoff. Kanskje jeg syr litt. Kanskje jeg skal finne frem ark og blyant og tegne litt. Kanskje jeg skal tenke ut noen nye bakeoppskrifter, og kanskje jeg skal lage et julekort. Alt annet enn å snakke med tåpelig still kattepuser, eller se støvet danse parringsdans over parketten , mens Svenske Hollywoodfruer krangler om paljetter på TV`n!

( Har til og med dusja. Morgendagen ser lys ut..og den lukter ikke like intenst sure armhuler. )

Frem til da ønsker jeg alle en god kveld, og heftige bok og Netflix serie- forslag tas i mot med takk.

Mvh Janne, hobbyblogger og midlertidig selvmedlidende!