Den første dagen i ferien våknet både gubben og jeg til det vi trodde var et jordskjelv. Med et “KABLANG!” og “DUNK” våknet han opp fra dyps søvn til et mindre hjerteinfarkt, og jeg til et vått laken…. ( litt slarkete knipemuskler her altså! ) Vi var sikre på at hele måsahuset raste ned rundt oss, men etter en kort oppsummering kom vi frem til at det bare var den yngste poden som fremdeles ikke hadde stilt klokka til feriemodus, og derfor spilte Iron Maiden på full guffe på anlegget på gutterommet, kl 08.30.

Da jeg hang opp nyvaska laken og ei underbukse på snora den formiddagen la jeg inn forbud om høy musikk og enhver bruk av høyttaler og bass før kl 10.00 hver morgen i ferien, og frem til for to dager siden gikk det aldeles strålende.

Jeg var akkurat midt i en etterlengtet skjønnhetssøvn, og i ferd med å kysse George Clooney så dypt at jeg nesten kunne fjerne mandlene hans med tunga da en hvesende høy lyd dro meg brått ut av drømmeland. Et raskt blikk på klokka viste at den på langt nær hadde rundet 10.00, så musikk fra podens rom var det neppe. Jeg skulle ikke lenger ut i gangen før jeg fant “problemet”. For man trengte ikke være Sherlock Holmes for å følge den sorte ledningen fra kontakta i gangen for å finne poden som stod rett utenfor inngangsdøra med et lite lass planker og ei gedigen bordsag han arvet av bestefar rett før helgen!

 

( Bordsag, kappsag, håndsag, you name it, han har det! )

 

“Hva i svarte er du driver med??” roper jeg irritert og peker overdrevent ned på klokka! “Nå så inn i granskauen til bråk, og klokka er ikke 10.00 engang!”

“Men mamma, du sa ingen ting om hamring!” sier poden og trekker på skuldrene, før han sender en spiker gjennom en planke med et hammerslag!

Og om man først skal drive med slik flisespikkeri, så hadde poden rett, for så vidt. Det var jo bare musikk vi hadde lagt ned forbud mot!

 

( Når en lang planke er et helt hav av muligheter. )

Den mellomste poden tjener noen lommepenger denne sommeren på å klippe plener, stusse hekker, tømmes søppel, og grave grøfter, sammen med en kompis. Fin jobb. Den eldste poden, og lillebror, de har ikke klart å finne seg sommerjobb, og tok i stedet opp tråden fra forrige sommer, da eldstemann startet egen snekkerbedrift, og solgte varer av småsløyd han selv produserte. Og storebror er uten tvil, og med god grunn, lillebrors store forbilde, og selv om poden enda har to år igjen på ungdomsskolen, er han også, i likhet med de to eldste, fast bestemt på å bli snekker.

 

( Lillebrors fjølproduksjon. )

 

Og selv om det går ut over både skjønnhetssøvnen og lakenet til mor (burde jo sove med bleier!), kan jeg ikke annet enn å stå på sidelinja og heie litt. For mange kronene blir det nok ikke i kassa, og mye blir satt unna til julegaver til venner og familie, men det er så fint at de finner noe å bedrive tiden med i sommer. Det snekres, pusses og males.

 

Serveringsbrett, aldringsmalt i grått, med blondetrykk.

Serveringsbrett i aldringsmalt, grønt.

Serveringsbrett, i beiset Valnøtt. Håndtak av oldemors gamle linduk……..ikke egentlig helt godkjent av moder`n…

 

En storebror og en lillebror, side om side ute i verkstedet. Det sages, måles, hamres og skrus. Latteren sitter løst, og han som allerede har fullført første året på tømrerlinja deler villig av tips og erfaring til en lærevillig 13 åring. Noe småfeil og noen glipper blir det, ikke alt ser like proft ut, men hver eneste lille ting som produseres er unik, og full av hjemmelaget sjarme, og erfaringen han får med seg er ubetalelig.

 

( Og storebror snekrer krakker. )

Med jevne mellomrom fyller moder`n på med saft og vafler, og nystekte boller med brunost. Arbeidskara må jo ha mat, og i da har jeg latt meg overtale til å betale 150 kroner for ei serveringsfjøl, slik at gutta kan stikke på “Grillen” og dele en pomfrittes mens de har styremøte. Fint skal det væra! På vei hjem skal de innom Maxbo og spørre etter mer avkapp og resteplank, og plyndre haugen med gammel plank bak uthuset. Gjenbruk er tingen.

 

 

Så mens gutta nok en gang okkuperer store deler av tomta til snekkerier skal jeg rusle ut i boden og fille hørselvernet til gubben. Deretter skal jeg lempe kroppen ned på solsenga, og prøve å ta igjen litt søvn mens hammer, sag og drill lever sine egne liv. Akkurat nå angrer jeg litt på at jeg ikke utvida forbudet til mer enn bare musikk, og sa noe om hamring. Sommerjobb er fint det, for sprek ungdom med mer pågangsmot en vett, men JEG, gamla, vil ha ferie.