Jeg stønnet da klokka ringte i dag tidlig. Stønnet da det ikke nyttet å slumre mer. Stønnet da jeg smurte matpakker til gutta, og da jeg knakk kroppen opp trappa for å vekke dem. Hadde mest lyst til å bruke denne fridagen til å krype tilbake under dyna, og bli der. Sånn ca ut helgen!

Minsten kastet et litt skrått blikk bort på meg og så ut som om han hadde sett et spøkelse…

“Wow! Tror du har sånn filterdag ass!” sier han med tilgjort trutmunn og “bloggstemme”!

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

En kjapp titt i speilet, og jeg må si meg enig. Posene under øynene er svære som to søplesekker, og den sinnarynken mellom de noe viltvoksende øyenbrynene er dypere enn diktene til Aune Sand! Det har bare vært ei sånn uke. Sliten, rett og slett, og litt lei. Da hjalp det liskom ikke akkurat at misten skulle ha med muffins til hele klassen fordi det er kakefredag, og at mellomste poden våknet opp med sår hals, igjen! For jeg er ikke noen supermamma altså! Enkelte dager er alle slike gjøremål som kommer i tillegg til planen, eller sånne uforutsette basiller og virus nok til å vippe meg av pinnen, og ja, dyna frister mer enn alt annet.

( Filter! Gi meg FILTER!!! )

Men så spurte største poden om jeg ikke bare skulle hoppe opp i joggeskoa, og slå følge med han til skolen, for mopeden hans lekker bensin, og det er kjedelig å traske til skolen alene. Lettere motvillig takket jeg ja til tilbudet, for om det er en ting som hjelper på slike grå dager. så er det jo tid med gutta, og man takker slett ikke nei når tenåringen din VIL tilbringe litt tid med deg, alene.

Og selv om jeg fortsatt kjente jeg var litt sur når den iskalde høstlufta beit godt i nesa i det jeg stakk hodet utenfor døra, så gikk det ganske fort over. For nedover stien, på vei mot skolen hans, slo det meg. Tenk så helige vi er, som kan ta på oss sko, og gå til jobb og skole, langs en gammel traktorvei, der sola står opp over granskogen, og rådyrene beiter borte i lysninga!

( Tenk å ha dette som skolevei. Heldige poden, heldige mamma! )

Så gikk vi der og skravla, litt kalde på nesa og på tærne, men med stigende humør, og i det poden svingte opp mot skolen gikk jeg like gjerne videre mot skogen for en ekstra runde.

( Altså…hvem finner vel ikke energi og kreativitet i farger som dete? )

( Når du har funnet ut hvor smurfene bor, men de nekter å komme ut å hilse på… )

Det gikk ikke fort, for jeg stoppet opp så mange ganger for å puste inn den friske lufta, nyte fargene, og knipse bilder. Er det en ting naturen ikke trenger på denne tiden, så er det filter. Og vakker natur, og morgenlys gjør noe med meg. Humøret stiger, kreativiteten blomstrer og energien kommer snikende.

( Morgenlys, tåke, rim, frost… og helt alene ved dammen! Lykke! )

Med hodet fult av glade tanker og gode ideer tråkket jeg gjennom skogen, forbi dammen, og stoppet på butikken på vei hjem for å kjøpe den aller siste julekalendergaven til gutta. Godt med alt som er gjort.

( Verden er så vakker! Helt uten filter! )

( Filterfri dag. Sjekk de posene under øya da! Jeg kunne SÅ lett vært mann..og trønder! )

Den siste kilometeren før måsahuset satte jeg opp farten akkurat nok til å bli litt svett på ryggen, og i det jeg låste meg inn i det tomme huset var det som om den morgenen med akutt filterbehov var forsvunnet som dugg for solen. Matlysten er tilbake, jeg sitter her og tygger på to skiver med brunost, og drikker varm te. Jeg har lovet gutta kakao og ferske boller etter skolen, og mens deigen hever skal jeg ta et langt, varmt bad. På bordet ligger to tegninger som skal gjøres ferdig, og sendes med posten. Ute ligger enda en bundt kvister som skal flettes til kranser, og blir det tid til overs skal jeg jammen meg pakke inn litt julegaver også.

( Bedre med en sopp i hånda enn ti i underlivet! Gjelder å tenke positivt serru! )

Er det ikke utrolig hva en tur ute i frisk luft kan gjøre med et menneske.

Ønsker alle som titter innom en feiende, flott fredag, med eller uten filter.