Så ble det skikkelig, god og gammeldags bløtkake til frokost igjen. Kanskje ikke helt i tråd med helsedirektoratets anbefalinger, men tradisjon er tradisjon. Aldri en bursdag uten bløtkake til frokost.

For tradisjoner er viktig for poden. Kake til frokost, pakke på sengekanten, pizza til middag, brus med sugerør, og albumet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi skal titte i albumet. Se på bildene av den store magen til mamma, og si, som i alle årene før, « Tenk at det var du som lå inni der!» Vi skal le litt av hvor ung pappa så ut, og vi skal lese de små historiene under hvert bilde. Historiene om poden som klorte seg til livet da panikken spredte seg på fødeavdelingen, som var så liten, men så kjempetøff allerede den gangen. Historiene om han som kom til verden på mamma sin bursdag, som var den fineste gaven mamma noen gang har fått. Lillebroren vår, minstemann som skulle vise seg å bli verdens største gledesspreder. Han med de varmeste klemmene, og de mest oppriktige komplimentene. Han med den lyse luggen og de store blå øynene.

Pjokken som aller helst ville henge i buksebena på pappaen ute i garasjen, og som skrudde sammen sin første motor før han klarte å snakke rent. Han som kjørte tohjuling før han kastet bleie og smokk, og som ikke fikk sove uten pussefille og skiftenøkkel i senga.

Lillebroren som ville gitt hva som helst for å være en av de store gutta, som lovet å sitte musestille på stolkanten bare han fikk være sammen med de andre. Han som lykkelig tasset bakerst i rekka, bare han fikk være med.

Gutten som lærte seg å snakke med hendene lenge før han fant stemmen sin, men som aldri lot det være noe hinder. Han som stilmodig lærte seg livets spilleregler ved ren observasjon, og som ble en ener på å tolke andre.

Gutten med det store hjertet. Han som med en gang ser de som ikke har det bra, som setter egne behov til side for å hjelpe andre, helt uoppfordret. Han som ofte holdt det vonde inne i seg. De stygge blikkene, de slemme kommentarene. Han som til tross for ung alder ventet med en moden tålmodighet på at ting skulle bli lettere, og det ble de.

Den unge mannen som blomstrer litt for hver dag som går. Han som gleder seg over de små tingene, og som tar de nye utfordringene på strak arm. Han som våger å satse, han som finner gleden i hverdagsutfordringene, og har en indre ro vi andre bare må beundre. Han som har funnet et knippe riktig gode venner. Han som kan holde på hemmeligheter, og han som er så oppriktig glad på andres vegne. Han som synes teori er kjedelig, men som er den fødte praktiker.

Historien om han som var minst, men som har vokst over hodet på alle andre i den lille familien vår. Lillebroren som har blitt så stor.

Han som fyller 14 år i dag. Det er 14 år med lure smil, og varme klemmer. 14 år med møkkete fingre, og verktøy i baklomma. 14 år med en kjærlighet.

Klart det skal være bløtkake til frokost. Det sier seg jo selv.

Gratulerer med dagen gutten min! Jeg er så glad i deg.