Så var vi her igjen. Årets høydepunkt for små og store motocrossentusiaster. Motormekka, eksoslukt, utedasser, gjørmete støvler og glede. Rein og skjær idrettsglede. Gultvedt Grand Prix 2018.

På et digert jorde, på en svær gård, i et lite tettsted en eller annen plass på Østlandet, under regntunge skyer og glimt av sol, samles store og små fra hele landet for å konkurrere mot hverandre og med seg selv, i et gjørmehav av en crossbane.

Vi var oppe lenge før fugger`n feis i dag tidlig, pakket unger og crossere inn i en litt sliten varebil, og var fremme i motormekka akkurat i det resten av verden våknet til liv. Gutta, bare to av dem som deltar denne gangen, hvisket nesten ærbødig i det vi trillet inn i depoet: “Ah, det er som å komme til himmelen!”

 

( Ja, neida, så…blir vel pappaen som får vaske utstyret denne gangen! #MammaErForFinForSånnMøkk )

Mora er kanskje ikke helt enig…for hvis himmelen er full av leire, ullgensere som klør, motorstøy, utedasser med manglende køordning og pisslunka kaffe, så frister det ikke akkurat å ringe på ved perleporten riktig enda. Likevel skjønner jeg hva gutta (og gubben) mener. For det er noe ganske magisk med Gultvedt Grand Prix. Tradisjonen, først og fremst. Reise hit, som vi har gjort hvert eneste år siden podene var så små at det kjørte cross med smokk og bleie. Treffe gamle kjente, og smile til nye ansikter. For her samles alle. De aller minste, de som knapt rekker ned til bakken, og de aller eldste…de som kjører med ekstra batteri til pacemakeren i innerlomma. De som akkurat har mistet sin første tann, og de som legger hele tanngarden i et glass vann på nattbordet om kvelden.

Her kjøres det så leira spruter det ene øyeblikket, for så å drikke kaffe og spise vaffel på en krakk ved siden av banen det neste.

 

( Og det var bare oppvarminga lissom! )

Gultvedt er hele spekteret av motocross-Norge. Det er små jyplinger med mer mot enn vett, og gamle travere med mer vett enn mot. Det er nybegynnere og veteraner. Det er bortskjemte unger som griner om støvlene blir møkkete, og det er tenåringer som aldri har hatt nytt crossutstyr, som kjører med gjenlimte og lappete arvestøvler. Det er gode tapere, og dårlige tapere, gode vinnere, og dårlige vinnere.

Det er mammaer som heier til de mister pusten, og mammaer som er mer opptatt av å poste morsomme pusekattvideoer på facebook.

 

( Smilende folk i kiosken. Gjørme på støvla, kake i hånden. Da går det liksom opp i opp 😉 )

Det er handlegate med pølser, brus og kaffe. Du kan betale med kort, midt ute på et jordet i ingenmannsland. Her finner du overprisede hjelmer hos de som vil tjene en ekstra slant hos kjøpesterke kunder, og du finner gode tilbud, og gi-bort glede i butikkene som gladelig støtter opp om mannen i gata. Både han som kjører inn sist, og han som står på seierspallen.

 

( Lene, fra Alf Graarud motor. Med hjerte for de som står på pallen, og de som ligger igjen i grøfta. Idrettsglede! )

 

Gultvedt er høy musikk på diger høyttaler, og engasjert speaker med massivt ordforråd og smittende humør, både med og uten briller!

Gultvedt er frivillige mennesker i selvlysende vester, og helsepersonell med bandasjer, plaster og gratis skyss til legevakta!

Gultvedt er idrettsglede! En arena for alle, for de store og de små, de unge og de gamle, de trege og de kjappe, de som kjører med livet som innsats, og de som tøffer rundt som gamle tanter på sykkel med kurv.

 

( Blideste speaker`n i Norge! Hører`n på mange mils avstand! )

Gultvedt er pappaer som er midt ute på banen og snuser på konkurrentene. Gultvedt er to gutter med hver sin brukne storetå, begge med ulike mål for dagen. En vil bli topp ti, en har som mål og fullføre. Gultvedt er mammaer som sitter i bilen og blogger, men som straks skal logge av, rusle ut på jordet og ta del i idrettsgleden.

Tusen takk til alle dere som støtter Nordvang Motorsport med grasrotandelen når dere tipper. Vi kan ta del i alt her i dag, nettopp på grunn av dere.

Kryss fingrene for oss i dag! Her skal møkkspruten stå, og utedassen unngås!