Ukas små øyeblikk.

Det var den uka gubben trodde det hadde bikka for fruen. For det så unektelig småteit ut der jeg tuslet rundt i stua og småpratet med plantene, som ei skrulle på vei til å miste all forstand. Det var mormor som lærte meg at plantene vokser fortere og trives bedre om man snakker til dem. Mormor sa aldri noe om at det ikke nyttet å vanne plastikkblomster, så jeg har testet ut det denne uka også. Tusla rundt i min egen boble, godsnakka med grønne planter, og vanna en kaktus av plast. Skjønte ingenting før kaktusen fløt over kanten på potta, for så å gå under som Titanic, og jeg ble våt på sokkene. Det verste var vel egentlig at det er jeg selv som har kjøpt denne kaktusen…vel vitende om at den er “totally fake”!

 

( Plastic-fantastic…trengte ikke vann i hvert fall! )

Det var også denne uka jeg fikk vepsestikk i lysken, og spratt halvnaken rundt som en huleboer med løpetid foran postbudet (burde jo nesten skrevet et eget innlegg om akkurat den episoden), så joda, det var på sin plass at gubben begynte å tvile på fruens evne til å ivareta seg selv.

Men til tross for noen sånne mentalt utfordrende øyeblikk har det for all del vært fine øyeblikk denne uka også. Sånne små stunder som er verdt å legge på minnet, og ta frem en regnværsdag om noen år.

Solskinn på mandagsmorgen, på vei til jobb. Værmeldingen sa det ikke ville vare ut dagen, men det var helt greit. Det gir en helt egen energi når uka starter med sol, og man ikke trenger å kneppe igjen jakken. Ikke akkurat sommer fremdeles, men ikke helt høst heller.

Klubbløp for guttene mandag kveld. Fint med disse klubbløpene. Konkurranseinstinktet er stort, men resultatene er liksom ikke så viktig! Det er jo bare klubbløp, og super trening.

 

( Bare et klubbløp, men full satsing likevel. )

 

Den kvelden tåka kom sammen med duskeregnet, og jeg bestemte meg for å droppe trening. Var sliten etter jobb, stiv som en gammal stokk i leggene etter trappeløp et par dager tidligere, og tenkte den fuktige lufta var gyldig grunn til å droppe trening. Men så spilte den minste poden på den dårlige samvittigheten min, for han ville på død og liv ha med modern på en løpetur i skogen, så da dro jeg røven ut av sofaen likevel. Og så fort vi kom ut, til tross for fuktig luft og yr, så var det ganske så fint likevel. Hadde noen sagt til med før sommeren at jeg skulle løpe intervaller i skogen hadde jeg ledd av dem. Jeg ikte det ikke, der og da, men den følelsen når man er ferdig med ei fin økt, den er en høydare! Nå håper jeg bare at lysten til å trene kommer også, for der er jeg ikke helt enda! Å stoppe opp og trekke pusten midt ute i skogen, en litt kjølig kveld på sensommeren, sammen med poden, det var et fint øyeblikk!

 

( Slite seg ut her. Bedre enn å slite ut sofaen. Sa folk. )

 

Sol og regn. Får ikke helt bestemt meg for hva jeg liker best om dagen. Digger de dagene sola skinner gjennom vinduene på skolen, og lover tørre sko og lyse ettermiddager. Får liksom energi av det. En morgen tok jeg en omvei til jobb, gikk langs jordene, bare for å trekke inn lukten av nyslåtte åkrer og solvarmt høstløv på morgenen. Men jeg elsker regnet også. Den gyldige unnskyldningen regnet gir til å pakke seg inn i varme jakker og ullsokker, krype under pleddet og lese en god bok. Tenne levende lys, og bake noe til kveldskaffen. Den dagen vi hadde sol på formiddagen, og regn på ettermiddagen, den var fin. Tusle til jobb i solskinn, lufte hodet i en regnskur på vei hjem. Joggesko på føttene, omvei både til og fra jobb, for å nyte det beste av alt. Fine øyeblikk.

 

( Når slutten av August minner om tidlig vår. )

 

Jeg kjenner på en litt ny energi om dagen. Som om sommerens mange ubesvarte spørsmål og bearbeiding av sorg og uvitenhet er i ferd med å slippe taket. Turene ut på kveldene har gitt ny energi. Jeg har trengt tiden alene, eller tiden i tospann med de som har hengt seg på de små rusle og løperundene. Godt å være i gang med jobb igjen. Slitsomt på en helt annen måte. Jeg har enda ikke bestemt meg for hva jeg skal bruke gavene jeg fikk i forrige uke på. Det er fint å kunne vente litt, før jeg bestemmer meg. Vil at det skal være riktig.

Alle meldinger og kommentarer etter blogginnlegget hvor jeg spurte om råd tidlig i uka! Herlighet for en flott gjeng det er som leser denne bloggen!!! Det finnes så mange store, godt betalte og godt etablerte bloggere der ute, men jeg tror helt ærlig at ingen av dem har så mange gode, snille og flotte lesere som jeg har. Tusen takk for alle gode råd! Dere er gode som gull, og jeg tar med meg alt dere har sagt og skrevet når jeg om noen uker tar et langt skritt ut av komfortsonen min! Takk.

En melding fra en relativt ny bloggleser gjorde meg så glad. Tenk at noen tar seg tid til å skrive noen ord, bare for å være hyggelige. Det varmer. Et fint øyeblikk, et sånt jeg vil huske lenge.

Bli bedt med på hyttetur med en liten gjeng flotte damer. Herlig. Det passet ikke denne gangen, skulle være cross-mamma hele helgen, men å bli inkludert betyr så mye. Takk June, du er gull!

Han som holdt døren åpen i korridoren for meg og en kollega. Dagens smil. ( og en aldri så liten diskusjon om hvem av oss han smilte bredest til!) En galant liten greie man kanskje ikke opplever så ofte lenger. Hyggelig, rett og slett.

Sovne på sofaen en sen ettermiddag, og våkne med to pusekatter i fanget. Herlig.

 

( Fineste lille poten. )

Varm suppe på kjølige kvelder, store kopper med te eller kakako, kortspill med hele gutteflokken, spille om kronestykkene i vekslepenge-krukka. Kaffedaten med ei venninne som varte i hele fire timer.

Senke skuldrene på kjøkkenet, og slenge sammen ei kanelknute-kringle. Kose oss litt ekstra en ettermiddag bare fordi. Bakegleden kommer alltid kasta på meg når vi trekker inn om høsten, og akkurat denne kringla ble så himla god!!! Har en helt lik liggende i fryseren…spørs om ikke den må til pers i løpet av dagen.

 

Men først, slik som resten av helgen, blir det motocross. Bare å smøre ei matpakke eller fem, snøre på seg skoa, og komme seg ut og spytte grus.

Håper uken din har vært full av fine øyeblikk, og at uka som kommer vil inneholde morgendagens vakreste minner. Vi blogges.

 

 

10 kommentarer
    1. De fleste uker er fulle av små, gode opplevelser – og du er flink til å sette lys på dem. Når jeg hver søndag leser om dine små øyeblikk av hverdagslykke, minnes jeg og mine.
      MEN – hvordan går det an å ha en kringle liggende i fryseren? Her hadde den forsvunnet som dugg for solen lenge før den hadde funnet veien ned i fryseren, og her er avstanden mellom komfyren og fryseren kun en halv meter…

    2. Herlig uke 😀 du har jammen blitt flink til å trene. Intervaller!! Nå kommer du deg jammen i form 🤗.

    3. Helle: Jeg vet det ikke kommer til å vare, så prøver jeg mens jeg enda gidder. Dørstokkmila blir lengre for hver dag mot vinteren, og ved en eventuell ny operasjon i føttene stopper det jo helt. Me frem til da, klapper meg selv på skulderen 🙂

    4. Ukas høydepunkt er for meg søndagsmorgen og lese bloggen din Janne💕 Elsker måten du skriver på, du er bare herlig! Nå skinner sola, og det er fantastisk at vi skriver september og fortsatt bare kan dra på oss shorts og t-skjorte 👍 Ha en strålende dag Janne 🌞

    5. JA til et eget innlegg om vepsestikket 🖒 Fint med ukas øyeblikk fra deg. Etter en ganske bedriten uke, klarte du å minne meg på at den hadde lyse øyeblikk også😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg